KORT FORTALT
Alle ansatte skal ha en trygg arbeidshverdag. Allikevel kan det oppstå hendelser som utfordrer din opplevelse av trygghet. I møte med disse utfordringene er det viktig at du som ansatt har tilstrekkelig kompetanse. Både før, under og etter at situasjonen har oppstått.
Temaside: Vold og trusler
Temasiden er et resultat av et treårig prosjekt i Kristiansand kommune. Ansatte og ledere fra habilitering, omsorgssentre og hjemmetjenester har deltatt i prosjektgruppen. Mål for prosjektet var å kartlegge tilgjengelig kompetanseheving innenfor tema, og utvikle en temaside til bruk for ansatte. Temasiden er delt i tre:
- Forebygging: Vår forståelse i møte med mennesker, og hvordan vi gjennom økt selvinnsikt kan tilrettelegge for bedre menneskemøter. Her finner du følgende tema; risikovurdering, menneskemøter, refleksjon, traumebevisst forståelse, toleransevindu og smerteuttrykk.
- Håndtering: Hvordan vi opptrer i møte med mennesker som har det vanskelig. Her finner du følgende tema; empatisk kommunikasjon, validering, fysiske teknikker og simulering.
- Oppfølging: Hvordan vi bør følge opp i etterkant av en hendelse. Her finner du følgende tema; kollegastøtte, debrief og ett avsluttende tema om å ta vare på deg selv og andre.
- Det er flere tema som ikke er omtalt i temasiden, men som kan være relevant for din arbeidssituasjon. Hvis du har forslag til aktuelle tema eller konkret innhold, så må du gjerne ta kontakt med oss. Samme gjelder hvis du har forslag til endringer eller oppdateringer på eksisterende tema.
Slik brukes siden
Siden kan benyttes kronologisk ved at du starter på første tema under forebygging. Du kan også starte på et annet tema som er relevant for din arbeidssituasjon. Til hvert tema er det en video som gir en kort introduksjon, en forklarende tekst om tema og aktuelle ressurser og lenker.
Eksempel på bruk i en personalgruppe: Velg et relevant tema. Se filmen sammen på et personalmøte eller i en pause. Gjennomfør en refleksjon i gruppe eller tilpass en praktisk øvelse eller simuleringstrening knyttet til tema.
Forebygging
Risikovurdering og forskrift om utførelse av arbeid
Alle arbeidsplasser har forhold som kan medføre ulik grad av risiko for helse, miljø og sikkerhet for ansatte. Det er avgjørende for et godt forebyggende arbeid og gode tiltak at vi kjenner til disse forholdene. Ifølge arbeidstilsynet omfatter en risikovurdering følgende to punkter:
- En systematisk kartlegging og vurdering av alle forhold i arbeidet som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom
- Et systematisk arbeid med å identifisere og vurdere effekten av tiltak som kan redusere risikoen ved disse forholdene
Mange kommuner har organisert dette i egne internkontrollsystemer eller nettportaler. Spør gjerne ditt verneombud eller nærmeste leder om hvor du kan finne oppdatert risikovurdering, eller tilpasset opplæring for din arbeidsplass. På lenker under kan du lese mer om arbeidstilsynets beskrivelse av risikovurdering og forskrift om utførelse av arbeid. Forskriftens §23A omhandler arbeidsgivers ansvar knyttet til arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.
Arbeidstilsynet - om risikovurdering
Menneskemøter
I løpet av en arbeidsdag kan du møte mange forskjellige mennesker. Hvordan disse menneskemøtene blir, påvirkes av det du kommuniserer med ord og det påvirkes av ditt kroppsspråk. I tillegg vil makt, kultur, holdninger og normer påvirke relasjonene til de du møter. For eksempel kan en som mottar kommunale tjenester være avhengig av deg for at tjenesten skal utføres på en god måte. For å skape gode menneskemøter må du derfor kjenne deg selv, dine ferdigheter, og hvordan du påvirker den andre. I tillegg vil det bidra positivt om du også viser interesse og prøver å forstå mennesket du møter.
På lenker under finner du en film som gir en kort innføring om menneskemøter. Filmen avsluttes med en oppgave til refleksjon. I tillegg er det lenke til en film fra RVTS (Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging) om menneskemøter som forandrer, og en etikkveileder fra KS (Kommunesektorens organisasjon) som tar for seg blant annet kultur, normer, holdninger og makt.
RVTS - Menneskemøter som forandrer
KS - Etisk dømmekraft i hverdagen
Refleksjon
Refleksjon handler om å vende tankene tilbake på noe. Du kan undre deg. Du kan tenke om noe, eller over noe, og du kan spørre deg selv hvorfor det gikk som det gikk. Gjennom refleksjon blir du bedre rustet neste gang du møter en utfordrende situasjon, og du lærer mer av det du har opplevd. Du blir mer bevisst dine egne reaksjoner og handlinger. Gjennom refleksjon i gruppe blir du også bedre kjent med dine kolleger, og dere kan lære av hverandres opplevelser.
På lenker under finner du en film om refleksjon, hvor du får kort teoretisk innføring. Filmen avsluttes med en refleksjonsoppgave. KS har også utviklet flere oppgaver og caser til refleksjon for deg som jobber innen helse- og omsorgstjenesten. Disse kan med små endringer også tilpasses til andre private og kommunale fagområder.
Toleransevindu
Toleransevindu er et enkelt hjelpemiddel til å forklare hvordan du har det akkurat nå, og hvordan ditt stressnivå er. Når du er innenfor toleransevinduet, så tåler du inntrykkene rundt deg og du klarer å ta til deg læring og kommunikasjon. Når du er overaktivert så reagerer du impulsivt og følelsene tar overhånd. Du har kanskje kjent at du blir stresset og føler at du mister kontroll i enkelte situasjoner. Underaktivering er det motsatte, kroppen «kobler ut» og du distanserer deg fra situasjonen. Du kan også trene opp og utvide ditt toleransevindu, gjennom å bli mer bevisst og regulere egne følelser og responser.
På lenker under finner du en film som gir en kort innføring om toleransevindu. Filmen avsluttes med en refleksjonsoppgave. RVTS Øst har også laget en egen opplæringsside om toleransevindu med filmer, teori og praktiske eksempler, som du finner på lenke nederst.
Smerteuttykk
Du har sikkert kjent flere ganger i løpet av livet at du blir skikkelig sint eller lei deg. Dette er normale reaksjoner og følelser. Når vi snakker om disse reaksjonene som smerteuttrykk, så omtaler vi følelsene som ligger bak uttrykket. Ett eksempel: En person du møter har opplevd noe vanskelig, men evner ikke å uttrykke dette på noen annen måte enn med sinne. Det er lett å tenke at denne personen er vanskelig, men sinnet er et uttrykk for smerten, frustrasjonen eller frykten personen kjenner på. Når du tenker på sinne som et smerteuttrykk, så blir det lettere å tenke at personen har det vanskelig. Samtidig blir du mer nysgjerrig på følelsene som ligger bak.
På lenke under finner du en film som gir en kort innføring om smerteuttrykk. Filmen avsluttes med en refleksjonsoppgave. På neste lenke finner du en artikkel fra RVTS Sør om hvordan du kan møte smerteuttrykk. Artikkelen beskriver også LINDRE som kan lastes ned som plakat på siste lenke. Skriv gjerne ut plakaten og heng opp på pauserommet på din arbeidsplass.
RVTS - Artikkel om å møte smerteutykk
Traumebevisst forståelse
Traumebevisst forståelse (TBO) er ikke en metode, men en ramme eller modell vi kan bruke for å forstå andre mennesker. En forståelse av at vi alle preges av våre opplevelser gjennom livet, i varierende grad og med ulike konsekvenser. Opplevelser og erfaringer som påvirker våre tanker, holdninger, følelser og responser i møte med andre mennesker. Når du blir mer bevisst dette som ansatt får du en utvidet forståelse av at den andre ikke er vanskelig. Personen har det vanskelig på grunn av sine erfaringer og livsopplevelser. Du blir mer nysgjerrig på det som ligger bak smerteuttrykk og følelsesutbrudd, og du kan i større grad møte den andre på sitt behov.
På lenken under finner du opplæring og fagstoff fra RVTS om traumeforståelse.
Håndtering
Empatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon er en samtaleform som legger til rette for gode menneskemøter. Å bli møtt med empati det kjennes godt og det gir en opplevelse av å bli forstått. Når du viser forståelse for den andre personens perspektiv, legger du grunnlaget for trygg og god kommunikasjon. Det handler om å lytte til den andre, være ydmyk og nysgjerrig, og plukke opp ord og følelser som den andre uttrykker og gjengi disse i samtalen. Empatisk kommunikasjon hjelper deg å snakke med personen om det som er viktig her og nå, gjennom 4 trinn med spørsmål.
På lenke under finner du en film som gir en kort innføring om empatisk kommunikasjon. Filmen avslutter med å presentere et lommekort som du også kan laste ned på lenke under. Bruk gjerne lommekortet i praktisk trening med kolleger. USHT har også utviklet en e-læring om empatisk kommunikasjon på KS læring, med lenke under.
Lommekort - Empatisk kommunikasjon
KS læring - Empatisk kommunikasjon
Validering
Validering handler om å anerkjenne, bekrefte og respektere andres følelser, tanker og perspektiver. Når vi validerer noen, viser vi at vi forstår og aksepterer deres opplevelser, selv om vi kanskje ikke er enige. For eksempel, hvis noen deler en bekymring eller følelse med deg, kan du validere det ved å si noe som: "Jeg forstår at dette er viktig for deg" eller "Det høres ut som om du har hatt en tøff tid, det er forståelig at du føler slik." Det å bli sett og forstått føles godt. Når andre respekterer og aksepterer en følelse eller opplevelse du har, så blir du møtt på at din opplevelse er reell eller virkelig. Du lærer å kjenne igjen og sette egne ord på følelsen, og du lærer strategier for å regulere følelsen.
Filmen på lenke under gir en kort innføring om validering. Sammen med kolleger kan du gjerne prøve ut validering i praksis, eller reflektere over situasjoner og mulige måter å validere i møte med en som har det vanskelig. Det er gitt noen eksempler i egen lenke under, men tilpass gjerne til konkrete situasjoner på din arbeidsplass. Du finner også en artikkel fra RVTS som omtaler validering når vonde følelser kan lede til mer alvorlige situasjoner.
Frigjøringsteknikker
Det viktigste arbeidet du gjør på din avdeling er god forebygging og gode tiltak, slik at du reduserer eller fjerner risiko for å havne i situasjoner som potensielt kan medføre skade. I praksis betyr det at du helst skal unngå at behovet for å bruke disse teknikkene oppstår. Teknikkene er ment som nødverge og gjennomføres som vist med mål om minst mulig skade for alle involverte.
Teknikker skal aldri planlegges som en del av et tiltak, og bruk av teknikker må alltid ses i sammenheng med gjeldende prosedyrer og aktuelt lovverk. Før filmer tas i bruk og man gjennomfører praktisk trening, så bør det sikres at en eller flere ansatte har gjennomført relevant kurs i konflikthåndtering. Enten internt tilgjengelige kurs, eller gjennom eksterne kursholdere. Dette for å sikre god veiledning og ivaretakelse av prinsipper for utførelse av teknikker. Ta kontakt med nærmeste leder dersom du er usikker.
På lenker under finner du øverst en introduksjonsfilm. Se denne først, gjerne sammen med kolleger på et personalmøte. Plukk deretter ut noen relevante teknikker som dere ser gjennom og øver på.
Film introduksjon til håndteringsteknikker
Kontrollteknikker
Det viktigste arbeidet du gjør på din avdeling er god forebygging og gode tiltak, slik at du reduserer eller fjerner risiko for å havne i situasjoner som potensielt kan medføre skade. I praksis betyr det at du helst skal unngå at behovet for å bruke disse teknikkene oppstår. Teknikkene er ment som nødverge og gjennomføres som vist med mål om minst mulig skade for alle involverte.
Gjennomføring av kontrollteknikker innebærer bruk av tvang, og må derfor ses i sammenheng med gjeldende prosedyrer og aktuelt lovverk. Før filmer tas i bruk og man gjennomfører praktisk trening, så bør det sikres at en eller flere ansatte har gjennomført relevant kurs i konflikthåndtering. Enten internt tilgjengelige kurs, eller gjennom eksterne kursholdere. Dette for å sikre god veiledning og ivaretakelse av prinsipper for utførelse av teknikker. Ta kontakt med nærmeste leder dersom du er usikker.
På lenker under finner du øverst en introduksjonsfilm. Se denne først, gjerne sammen med kolleger på et personalmøte. Plukk deretter ut noen relevante teknikker som dere ser gjennom og øver på.
Film introduksjon til håndteringsteknikker
Simulering
Simulering er en pedagogisk metode, hvor du og dine kolleger trener på en realistisk situasjon i trygge, læringsfremmende omgivelser. I simuleringen skal du som ansatt løse vanlige arbeidsoppgaver som kan dukke opp i hverdagen. F.eks. at du trener på kommunikasjon med en innbygger, pasient eller tjenestemottaker, eller at du trener på praktisk utførelse av en oppgave. Simulering som metode er fleksibel og lett anvendelig. Metoden bygger på prinsipper fra voksenopplæring og tar alltid utgangspunkt i erfaringer og kunnskap dere allerede har på arbeidsplassen. Det gjør at kunnskapen blir mer forståelig og relevant, og som gruppe vil dere også bli mer enige om hvordan oppgaver skal utføres. Simuleringen ledes av en fasilitator som har deltatt på fasilitatorkurs. Det kan være deg selv, eller en kollega.
På lenke under finner du en film, som gir en kort introduksjon om simulering som metode. For mer informasjon om simulering og om kommende fasilitatorkurs i regi av USHT Agder Vest, trykk deg inn på lenken nederst.
Oppfølging
Kollegastøtte
Kollegastøtte er en uformell samtale hvor du hjelper en kollega med sortere det som har skjedd, og til å lufte ut inntrykkene. Formålet med samtalen er å gi umiddelbar støtte og hjelp til en kollega eller kolleger som har opplevd en utfordrende hendelse. Samtalen bør gjennomføres så fort som mulig etter hendelsen, gjerne med alle ansatte som var direkte eller indirekte involvert. En kollegastøttesamtale må ikke forveksles med debrief, som er en mer strukturert samtale og krever trent personell.
Filmen gir en kort innføring i kollegastøtte. På lenker under finner du en sjekkliste for samtale og en prosedyre for gjennomføring. Det er ikke slik at man skal sitte med sjekkliste og krysse av underveis i samtalen, men den gir noen tips til aktuelle spørsmål og struktur. Bruk gjerne sjekklisten som utgangspunkt for praktisk øving sammen med kolleger, slik at du blir kjent med innholdet.
Kollegastøttesamtale- Prosedyre
Kollegastøttesamtale - Sjekkliste
Ta vare på deg selv og andre
I din arbeidshverdag vil det komme perioder hvor du kjenner at det blir litt for mye, eller du har en kollega som kjenner på det samme. Det kan være en opplevelse av å ikke strekke til, av stress, eller maktesløshet, eller helt andre følelser. Alt dette er normale reaksjoner. Det kan skyldes en enkelthendelse, eller være noe som har pågått over tid.
Som kolleger har vi en unik mulighet til å støtte hverandre, siden det du tenker og føler sannsynligvis også er kjent for andre på jobben. Vi kan sammen bli mer bevisst hvordan arbeidshverdagen påvirker, både positivt og negativt. Vi kan styrke arbeidsmiljøet gjennom å bevisstgjøre det positive vi får til, og vi kan avreagere sammen slik at belastningen ikke blir for stor over tid. Det gjør godt å bli sett, og det gjør godt å møte anerkjennelse fra andre.
På lenkene under finner du noen metoder presentert av RVTS vest. +Prat er en metode som fokuserer på å anerkjenne det positive som skjer på din arbeidsplass. I den andre lenken omtales Leirbålet, som er en metode utviklet for avreagering og for å øke bevissthet rundt det som påvirker oss i møte med mennesker, både positivt og negativt. I artiklene under er det også forklarende filmer som du kan se sammen med kolleger. Deretter kan dere teste ut metoden i fellesskap. Til sist har vi laget en oversikt med 10 punkter som kan være til hjelp i etterkant av en hendelse.
RVTS - Hjelp til hjelperen, om Leirbålet
RVTS - Hjelp til hjelperen, om +Prat
Debrief
Debrief er en strukturert gruppesamtale, hvor målet er å gi alle involverte en bedre forståelse av det som har skjedd. Gjennom å forstå legges grunnlaget for å bearbeide det som har skjedd for den enkelte. Den som leder en debrief bør være trent til å gjennomføre en slik gruppesamtale. Det kan være en psykolog eller andre med erfaring og kompetanse. I mange kommuner ivaretas debriefing av en kommunal eller privat bedriftshelsetjeneste. Ta kontakt med din nærmeste leder eller verneombud, for å høre hvordan dette gjøres på din arbeidsplass.
På lenke under finner du en nettside fra RVTS Vest, som både retter et kritisk blikk mot debriefing og gir noen tips til hvordan man bedre kan lykkes med en slik samtale.
Kontaktinformasjon
Stian Brødsjø
Vernepleier