Akademia har kunnskap om hva som fremmer rask språklæring og hindrer misforståelser ansatte imellom, men dette er ikke godt kjent på vaktrommene. I prosjektet omsetter vi forskning om språklæring til praktisk nytte i tjenesten. - Støtter kultur for læring, hjelper minoritetsspråklige til raskt å lære norsk, og bistår i arbeid med kommunikasjonsteknikk for å unngå misforståelser. Gjennom workshops fokuserer vi på "språkvennlighet" og ferdighetstrening for å bedre kommunikasjon på arbeidsplassen.
Helsesektoren krever høy kompetanse og gode språkferdigheter. Minoritetsspråklige er en viktig ressurs, men språkutfordringer kan skape problemer. Prosjektet har som mål å hjelpe minoritetsspråklige å lære norsk raskere og redusere frustrasjon blant ansatte, samt legge til rette for at flere minoritetsspråklige trygt kan rekrutteres inn i tjenesten.
Det finnes en rekke tiltak knyttet til språk. Men vi har ikke funnet noe som inkluderer alle arbeidstakere, på den måten vi mener er viktig. Vi har tatt utgangspunkt i brukersentrert innovasjon, slik den er beskrevet av DOGA, (satsing som er en del av regjeringens virkemidler for innovasjon og verdiskaping).
Innen helsesektoren har denne brukersentrerte tilnærmingen bygget læring og skapt verdi i flere ulike prosjekter. Ved å la brukerens stemme være toneangivende, er det utviklet gode og effektive løsninger bl.a. for Oslo Universitetssykehus. Videre benytter vi sprint metodikk i dette prosjektet, etter inspirasjon fra agil-metoden. Denne metodikken gir større smidighet og mulighet for tilpasning underveis, i takt med at erfaringer hentes inn.
DOGA om Brukersentrert Innovasjon.
Holte Academy. Om Agil metoden.
En viktig side ved «kick-off» er bevisstgjøring. Vi ønsker at begge parter; både majoritetsspråklige og minoritetsspråklige, skal bli bevisst og få «se»
Vi opplever at minoritetsspråklige får noen «a-ha – opplevelser», men det gjelder i stor grad også majoritetsspråklige. Vi representerer selv disse to partene, og bruker oss selv til å demonstrere. Ofte tar vi opp ting mange tenker, men ingen sier. Selv om vi er opptatt av å se utfordringen til hver gruppe for seg, er det viktige hva som skjer når vi forener disse, og reflekterer sammen.
Fordi: Å løse språkutfordringene på jobb, er noe vi gjør SAMMEN.
Prosjektgruppe ved oppstart: Mette Erøy, Azra Avila og Sigrun Gilje
I Siden prosjektet har begrensede midler, samarbeider vi med aktører som kan gjennomføre viktige delprosjekt for oss. Vi er stolte over at vi i 2024 har kunnet tilby to gratis helsenorskkurs á 70 timer. Om lag 40 ansatte har deltatt på dette, og vi er i dialog vedrørende nye kurs i 2025.
Simulering er en pedagogisk metode for å lære. Ved simulering forsøker en å gjenskape en situasjon eller hendelse fra arbeidshverdagen, via et scenario, for å kunne trene og øve på språkvennlighet. I prosjektet har vi laget et scenario hvor læringsmålet er å øve på prinsippene for språkvennlig kommunikasjon (eks. Vaktromsplakaten; språkvettregler), i en praktisk hverdag. Fasilitator er den som leder simuleringen og scenarioet. En simulering består av brief, scenario og debrief og tar omtrent 1 time å gjennomføre.
Prosjektgruppen ønsket at vi skulle lage simuleringstrening på for å øve i realistiske omgivelser. Det første caset er utviklet og testet, og hjemmetjenesten i Birkenes er først ut med å det i bruk. Caset tar for seg språkvennlighet i praksis, og kombinerer dette med temaene “demens” samt “atferd som utfordrer”. USHT har bistått både med fasilitator og markør; “Anna”, en 86 år gammel dame fra sentraleuropa med langt fremskreden demens. Sammen med hjemmetjenesten opplevde vi spennende læring. Vi ser frem til fortsettelsen!
Fra start av prosjektet (høst -23) var det et ønske å få til ledernettverk for faglig påfyll og idéutveksling om mangfoldsledelse og språkvennlighet. Dette var tenkt også som "lyttepost" tilbake til prosjektet, jmf. metodikken "brukerstyrt innovasjon"
Dette har fått mer kraft, takket være midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Vi er i oppstart av dette delprosjektet, men deler kort kursinfo:
Dette prosjektet har “brukersentrert innovasjon” som inspirasjon og rettesnor, samtidig som vi søker å ta med validert kunnskap fra akademia ut i lunsjrommene. Det innebærer at vi i stor grad lytter til ansatte der ute og hva de mener er beste måte å løse språk- og kulturutfordringen på. Ofte finner vi løsninger muntlig; avtaler inngås ansatte imellom. Men noen ganger fører det til små innovasjoner som flere kan ha nytte av. De legges her til fri benyttelse. Plakat