Det er flere prosjekter i Utviklingssenteret. Tilskudd til prosjekter søkes årlig. Utviklingssenteret leder flere prosjekter, men deltar også i flere samarbeidsprosjekter med andre aktører.
En palliativ plan er et verktøy for å sikre samhandling, planlegging og tilrettelegging av tiltak, slik at den som er syk og familien kan oppleve trygghet og best mulig livskvalitet. Planen utarbeides gjennom dialog og forhåndssamtaler mellom fastlege/institusjonslege i samarbeid med sykepleier, pasient og pårørende. Planen samler viktig informasjon sånn at misforståelser kan unngås. Noen har planen over flere år, mens andre har planen i en kortere periode. Planen må oppdateres etter hvert som tilstanden endrer seg.
Hensikten er at den palliative planen skal gi økt trygghet for både pasient, pårørende og helsepersonell ved å være i forkant av utfordringer, få løftet fram brukermedvirkningen ved å etterspørre “Hva er viktig for deg” også i denne fasen, samt å sette søkelys på målet om best mulig livskvalitet. Forhåndssamtaler og planlegging med utarbeidelse av en palliativ plan bør tilbys pasienter med alvorlig, uhelbredelig sykdom eller høy risiko for alvorlige sykdomsepisoder på grunn av høy alder og betydelig fysisk svekkelse.
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand, Lyngdal, Sirdal og Evje og Hornes kommune. Prosjektet tar utgangspunkt i hjemmeboende, og er diagnoseuavhengig. Det testes i første gang ut i hjemmesykepleien, og på en korttidsavdeling.
Ønsker du å lese mer om forhåndssamtaler og palliativ plan? Mer informasjon om emne finner du under her
Forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid
Lindrende Lindrende behandling i livets sluttfase
Prosjekt forhåndssamtale 2019-2021
Bakgrunnfor prosjektet er at språkutfordringer er et sentralt tema i arbeidet med inkludering i arbeidslivet, og med å rekruttere helsepersonell i helse- og omsorgssektoren. Det er store krav til kompetanse og faglighet i bransjen, og gode språkferdigheter er nødvendig for å levere et godt tjenestetilbud. Minoritetsspråklige er en viktig ressurs i helsesektoren, samtidig som det er en utfordring med ansatte som ikke behersker norsk godt nok.
Målene og hensikten med prosjektet er å øke rekruttering av minoritetsspråklige til helsesektoren, at minoritetsspråklige raskere lærer norsk og en redusert frustrasjon blant ansatte knyttet til språkutfordringer.
Nøkkelkunnskap om hva som fremmer rask språklæring og hvordan man hindrer misforståelser, er god kjent innen akademia, men lite kjent på arbeidsplasser. Dette gjør vi noe med! Vi tar med validert kunnskap ut i tjenesten, og fasiliterer omsetting i praktisk hverdag. Vi holder workshops hvor bevissthet om «språkvennlighet» i praksis er tema, inkludert ferdighetstrening (simulering) i dette.
Prosjektets formål har vært å tilrettelegge for bedre helseoppfølging til personer med utviklingshemming, gjennom økt kompetanse og bedre samhandling mellom ansatte i kommunal habiliteringstjeneste og legesentre. Prosjektet har hatt en varighet på fire år, fra 2020 til 2024.
Prosjektet har vært delt i 3 områder:
Målet med prosjektet er å øke bruken og øve på gjennomføring av forhåndssamtaler gjennom simulering og veiledning, slik at flere eldre kan bli bedre ivaretatt mot slutten av livet.
USHT Agder (øst) i samarbeid med USHT Agder (vest) og Arendal kommune leder et prosjekt som har som mål å øke den digitale kompetanse hos seniorer i Agder. Prosjektet har flere samarbeidspartnere og E-helse Agder 2030 som styringsgruppe. Det er et ettårig prosjekt med innvilget støtte fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram for 2021.
Videreutvikling, evaluering og spredning av basiskompetanse er et tre årig prosjekt 2018-2021, som har fokus på opplæringsmodellen kalt basiskompetanse, som er utviklet av USHT Agder (Vest). Les mer her
I oktober 2021 igangsatte Helsefellesskapets faggruppe for analyse og styringsdata arbeidet med å videreføre Helsedirektoratets styringsdata for Helsefellesskapene på gruppene kompleks multimorbiditet og skrøpelige eldre.
I rapporten fra analysegruppen fremkom det at gruppen over 65 år utgjorde en svært liten prosentandel av totalforbruket av tjenester innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Det har ikke latt seg gjøre å identifisere forbruket i kommunehelsetjenesten, men det er en antakelse at mange får støtte hos kommunens ordinære tjenester, slik som fastlege, hjemmesykepleie, dagsenter og institusjon. Noe kan også skyldes redusert tilbud til denne befolkningsgruppen (Hernes & Abildsnes, 2022, s. 7 rapport 1; Hernes & Abildsnes, 2022, s. 6 rapport 2).
Basert på funnene anbefalte analysegruppen at Faglig samarbeidsutvalg psykisk helse og rus gjennomfører følgende arbeid:
I september 2023 var det møte i Helsefellesskapet hvor rapportene ble presentert, og målet var å få en felles forståelse for oppdraget, drøfting omkring hvordan arbeidet skulle organiseres.
Hensikten er at dette arbeidet skal presenteres for faglig samarbeidsutvalget som et bidrag inn i deres videre arbeid med oppdraget fra Helsefellesskapet.
Vi har løst oppdraget ved å ha sett på aktuell forskning og gjennomført intervju blant ansatte ute i tjenestene. Resultatet av arbeidet og anbefalinger for videre arbeid med oppdraget er samlet i denne rapporten.
Rapport psyskiske helseproblemer, rus- og medikamentavhengighet blant eldre over 65 år
Prosjektet Sammen om kvalitet og forbedring består av fire arbeidspakker og er et felles prosjekt for begge utviklingssentrene i Agder i samarbeid med Sørlandet sykehus. Hensikten er å utvikle kompetansen i både kommune- og spesialisthelsetjenesten og målet er å øke pasientsikkerheten og jobbe sammen for helhetlige og gode pasientforløp.
Her kan du lese mer om de ulike arbeidspakkene:
Legesamarbeid legemidler