Erfaringer med Covid-19 i Primærhelseteam
Bilde: Ansatte fra Primærhelseteam, Sørlandsparken Legesenter. Fra venstre sykepleier Lena Åsen Engen, sykepleier Trine Sandnes og fastlege Aleksander Sandnes. (Foto: USHT Agder (vest))
Den 31. mars skjedde det noe. En av boligene som PHT har ansvar for, kontaktet legesenteret. Sykepleier Lena Åsen Engen sier – De hadde gjort det helt riktige med å isolere beboeren med en gang de fikk mistanke.
Massetesting
Heretter eskalerte arbeidet med Covid-19. – Vi gjorde det at alle ansatte kunne komme på vårt legesenter og teste seg. De fikk en tid til testing med 5 minutters mellomrom, og så stod de der og ventet på å bli testet, på rad og rekke i biler rundt legesenteret. Det ble jo en slagst drive through, sier Åsen Engen. Sammen med Trine Sandnes testet de to sykepleierne alle de ansatte, og så gikk prøvesvarene til Aleksander Sandnes som er lege i Primærhelseteamet. Sykepleierne ringte de ansatte og gav svar på testene, og kontaktet deres fastlege når det var testet positivt for Covid-19.
-Vi valgte å teste alle her, fordi vi visste at det var forskjellig hvor lang tid det kune ta å få svar på testen. Hos oss tok det 48 timer, men andre steder tok det flere dager før det kom svar. Så tid var essensielt for oss, for å hindre smittespredning, sier Åsen Engen.
Da vi stod midt oppi det opplevdes det kaotisk, men følte selv at vi gjorde en god jobb, bare å hive seg rundt og alle må gjøre litt ekstra. Vi ønsket å hindre smittespredning hos de andre beboerne i boligen, derfor måtte vi teste så hurtig som mulig.
Erfaringer
Åsen Engen poengterer at personalet ved boligen har gjort en kjempe innsats, og gjort alt de riktige. Isolering av den smittede er altavgjørende, i tillegg ble det ble satt fast personale på den smittede. Og et tips er å overveie om det er den syke eller de øvrige beboere som skal isoleres, hva er lettest å få til? Noen ganger må man tenke litt ut av boksen. Et antall ansatte var positive, men ingen andre beboere ble smittet.
Legesenteret har gjort seg andre gode erfaringer. I denne perioden har de unngått å samle mange pasienter i venterommet ved å la pasientene vente i bilene sine på parkeringsplassen. Når det er deres tur til å komme inn til legen, får de sms-varsling – vi ligger greit til slik at vi kan gjøre det på denne måten. Vi slipper å samle mange i venterommet, og pasientene synes det har vært en fin måte å løse det på. Vi organiserer oss fortsatt på denne måten, sier Engen Åsen.
En tenker jo at «det skjer ikke oss», så står man plutselig i det.
De ansatte på boligen har opplevd det som alle frykter – at en beboer og ansatte blir ramt av Covid-19. Vi er samlet i boligen, og det er viktig for leder Katrine Moi, at de ansatte er med og forteller om deres opplevelser.
Bilde: Fra venstre sykepleier Marianne Wolles, fagarbeider Lene Egeli, hjelpepleier Kristine Farbrot og avdelingsleder Katrine Moi. (Foto: USHT Agder (vest))
Fagarbeider Lene Egeli utbryter- Det gikk opp for meg hvor viktig jeg er. Hun forteller om hvordan det har vært å være på jobb, usikkerheten og frykten for å bli smittet, tankene om kollegaer som har vært smittet, pårørende. Og kollegaene som var redde for å bli smittet. At alle var kjempeviktige for at alt skulle gå bra.
Unntakstilstand
Når det var konstatert smitte ble alle ansatte testet for Covid-19 av primærhelseteamet. Det føltes som en unntakstilstand da de stod i rad og rekke i bilene ved legekontoret og ventet på sin tur for å testes. Det fantes rutiner for smittevern, men det var så tidlig i koronatidene at de kunne vært grundigere. Det var mange spørsmål som trengte svar, og da var det godt å kunne henvende seg til leder, Primærhelseteam og kommuneoverlege.
Egeli sier - For en jobb de gjør, gjorde oss så trygge – sov ikke på natten og tok telefonen. Det gjorde at vi ble trygge. Det var endringer hele tiden, bare innenfor en 12-timers vakt. Det gjorde det ekstra trygt at Primærhelseteamet var tilgjengelige for å besvare spørsmål og stilte opp. At kommuneoverlege også var tilgjengelig og kunne gi klare svar gav trygghet om at man gjorde det riktige.
-De pårørende var fantastiske, de var bekymret men tok det fint! De spurte om de kunne handle for oss eller gjøre ting utenfor huset som vi ikke kunne. Det var lite de kunne gjøre hos sine inne i boligen, sier Kristine Farbrot som er hjelpepleier.
Det er enighet i at det kunne være skremmende å jobbe med en bruker smittet med Covid-19, og så hjem til egen familie etter jobb. Men alle var enige i at her måtte det gjøres en særlig innsats: - Folk tilbød å ta med luftmadrass og flytte inn på jobb, det var helt utrolig! Vi skjønte at dette ville kreve mye, sier Marianne Wolles som er sykepleier.
Praktiske løsninger
Boligen ble delt opp i to, der det var smitte, og der det ikke var smitte. Og da ble personalet også delt opp slik at de ikke gikk begge steder. -Jeg tror at vi som jobbet med smitte, følte oss mer trygge siden vi stod midt oppe i det, enn de som ikke gjorde det. Det er klart, når man deler kontor og toalett, at man kan blir redd og bekymret, sier Egeli. Wolles forteller at kommuneoverlegen har sagt at det nok er grundig håndhygiene som har gjort at det ikke har vært smittet noen mellom disse gruppene.
-Midt i alvoret var det viktig å bevare humoren, sier Farbrot. Dette skjedde i påsken, og hun forteller om at latteren kunne sitte løst når de gikk i påskegule smittevernfrakker.
Avdelingsleder Moi berømmer alle de ansatte, at alle stilte opp når det var mest bruk for dem. Til og med tidligere ansatte og vikarer tilbød å jobbe, da de skjønte at det kunne bli bruk for dem. - Vi hadde ikke klart det uten disse – for det ble jo smitte blant faste ansatte, sier hun.
Moi får skryt av hvordan hun har løst oppgavene som leder. Hun har vært tilgjengelig for telefoner og spørsmål dag og natt ringt til personalet som ble smittet, for å høre hvordan de har det. Det er tydelig at det har betydd mye for de ansatte. -Ja, men her har vi hatt et utrolig godt samarbeid, sier Moi. Hun trekker frem og skryter av alle ansatte, kommuneoverlege, primærhelseteamet og de pårørende. Det fantastiske samarbeidet gjorde at vi fikk det til.
Erfaringer og råd
Det er mange erfaringer som er gjort, og som er ført til forbedringer. Grundigere rutiner er kommet i kvalitetssystemet og det er nå besluttet av smittevernsteamet i tjenesten at det skal utarbeides en smittevernplan for hver av beboerne i boligene. Avdelingsleder Moi har erfart at det er en fordel å kartlegge ansatte som kan tenke seg å jobbe med smittede, det er ikke usannsynlig at noen vil være bekymret. Det er ikke ønskelig å tvinge noen til dette. Å ha en liten gruppe som har ansvar for smittet bruker, helst i 12-timers vakter, gjør at så få som mulig er i kontakt med den smittede og gir kontinuitet i pleien. I krisetid trengs det oppbemanning. Hos oss var det viktig å lukke fellesrom for å forhindre eventuell smittespredning. Det var også viktig å ha tett kontakt med ansatte, pårørende, fastlege og kommuneoverlege.
Andre råd som Wolles, Egeli og Farbrot har, er å ha forståelse for de som har vært skikkelig redde og ikke ønsket å gå på jobb. Det er viktig å ikke gi skyld for hvordan smitten er kommet inn i boligen. Uansett hvordan den er kommet inn, kan man ikke gjøre noe med det, og akkurat det er godt for alle å ha avklart. Å vise omsorg for hverandre som kollegaer er kjempeviktig. En ansatt kjørte ut med god bedring-gave til de som var blitt syke. At alle stiller opp og hjelper med det de kan best, har gjort at vi kom over dette sammen!