Kompetansetrappen i Agder
Organisering av observasjonskompetanse i Agder
De aller fleste kommuner i Agder valgte å ta i bruk NEWS-2 i løpet av sommeren/høsten 2020. Utviklingssentrene i Agder (USHT øst og vest), anbefaler hver avdeling å ha en Observasjons- og NEWS-2 instruktør, som følger opp arbeidet med observasjonskompetanse på arbeidsplassen, samt har ansvar for å lære opp kollegaer etter train-the-trainer-modellen. Utviklingssentrene tilbyr to nettverkssamlinger i året for instruktører, samt tilrettelegger for aktuelle kurs ved behov.
USHT har satt sammen en opplæringspakke i tre trinn, etter kompetansetrappen i Agder. Opplæringspakken ligger enkelt tilgjengelig på denne nettsiden og kan gjennomføres av den enkelte ansatte. Vi anbefaler likevel at Observasjons- og NEWS2-instruktøren har ansvar blant annet for å holde kompetansen varm ved å legge til rette for praktisk trening på arbeidsplassen, sjekke at utstyr er på plass og i orden, følge opp nyansatte og se til at normal-NEWS følges opp etter rutinen. Vi oppfordrer avdelingene til å øve på praktisk utføring av målinger, utregning av NEWS2-score og utfylling av kurve/ISBAR-skjema utover det som ligger i opplæringspakken.
Tips før gjennomføring av opplæringspakken
- Du trenger en PC/nettbrett med lyd og internettilgang.
- Noen lysbilder har et høyttalersymbol. Det betyr at det er spilt inn tale til lysbildet. Trykk på symbolet for lyd.
- Finn fram NEWS2-kort og evt. ISBAR-blokk og observasjonskurver før du starter gjennomgang av opplæringspakken. Har du ikke tilgang til dette, skriv dem ut her:
I tillegg til ressursene i opplæringspakken, finnes det flere korte undervisningsfilmer i hvordan man utfører ulike målinger knyttet til ABCDE metodikken. De finnes under overskriften Tilleggsressurser.
Opplæringspakke i observasjonskompetanse
Trinn 1 - Observasjonskompetanse
Obligatorisk del av opplæringspakken
Filmen er produsert av kompetansebroen.no og SIM senteret A-hus
Sepsis
Sepsis er en alvorlig tilstand hvor en infeksjon har medført en alvorlig betennelsestilstand i flere organer i kroppen. Dette fører ofte til kraftige febertokter og frysninger, og allmenntilstanden blir relativt raskt betydelig redusert. Sepsis er altså ikke en forgiftning, men en alvorlig betennelsestilstand forårsaket av bakterier.
For å oppdage sepsis er verktøyet Qsofa til god hjelp.
QSOFA har tre kriterier: Respirasjonsfrekvens, systolisk blodtrykk og mental status etter Glasgow Coma Scale. Respirasjonsfrekvens lik eller over 22, blodtrykk lik eller under 100 og endret mental status gir utslag på QSOFA. Utslag på to eller flere kriterier og mistenkt infeksjon betyr at pasienten kan ha utviklet sepsis.
Lær om sepsis på en morsom måte. Lenke til stoppsepsis-spillet.
Fra www.aldringoghelse.no
For ansatte uten helsefaglig utdanning anbefales dette e-læringskurset
- Observasjonskompetanse
Aldring og helse, tid: 1,5 time.
Formålet med kurset er å bidra til at du som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten raskt skal fange opp endring hos en pasient, og kommunisere observasjoner på en forenklet, effektiv og strukturert måte til annet helse- og omsorgspersonell.
Trinn 2 - Verktøy; NEWS2, ISBAR
Obligatorisk del av opplæringspakken
NEWS2
Behandlingsavklaring
NEWS2 kan være et viktig verktøy for å oppdage og identifisere endringer i pasienters kliniske tilstand, som kan kreve behandling. Like viktig er det å være klar over, og sjekke ut, om det er tatt beslutninger rundt nytten av videre behandling.
Dette mener vi med behandlingsavklaring
Dokumentasjon
Det er viktig med tydelig dokumentasjon både av vitale målinger i habituell tilstand/normal-NEWS og dokumentasjon av fortløpende NEWS2 målinger.
Dokumentasjon i Gerica og i Visma Profil
Øvingssituasjoner med NEWS2
Under finner du fire pasientcase som er ment for teoretisk øvelse i utregning av NEWS-2 score.
Pasienthistorie Arne og Tale
Pasienthistorie June og Rolf
Fasit Arne
Fasit Tale
Fasit June
Fasit Rolf
ISBAR
ISBAR er et verktøy for strukturert muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell om pasientobservasjoner, tiltak og behandling. ISBAR står for identifisering, situasjon, bakgrunn, aktuell tilstand og råd. Metoden kommer opprinnelig fra det amerikanske forsvaret, men er tilpasset helsevesenet av Institute of Healthcare Improvement og anbefalt av WHO. Verktøyet er tatt i bruk flere nordiske land, og benyttes også ved kommunikasjon i kritiske situasjoner.
ISBAR kan brukes i de ulike nivåene i helsetjenesten og av alle profesjoner. Metoden bidrar til at helsepersonell snakker samme språk og forebygger misforståelser.
Målet er en fullstendig og grundig overføring av relevant informasjon til de som overtar ansvaret for pasienten fra hjemmesykepleie til legevakt og sykehus.
Filmen varer 3,5 minutter.
TILLEGGSRESSURSER SOM KAN VÆRE AKTUELT Å BRUKE PÅ DITT ARBEIDSSTED
Bruk av NEWS2 i tjenester til personer med utviklingshemming
Gå til opplæringsvideo
PEVS (Pediatric Early Warning Score) - for deg som jobber med barn
NEWS2 skal ikke brukes til barn. Utviklingssenteret har derfor, i samarbeid med fagsykepleier på barneavdelingene ved Sørlandets sykehus, avd. Arendal, utarbeidet en opplæringspakke i bruk av PEVS.
Aktuell artikkel om PEVS:
En kartlegging av helsepersonells erfaring med Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS)
Lenke til informasjon og verktøy ved bruk av PEVS
Opptak fra digital samling om PEVS, 9. desember 2021
DISDAT
DisDAT er et kartleggingsskjema som kan brukes for å registrere uttrykksformer ved tilfredshet og utilpasshet hos personer uten verbalt språk. Det anbefales at kartleggingen gjøres av personer som kjenner brukeren godt, evt i samarbeid med nær familie. Skjemaet følger brukerens journal og beskriver blant annet uttrykk, bevegelser og oppførsel hos brukeren ved tilfredshet og når brukeres er utilpass. På denne måten kan man raskere oppdage tegn på ubehag hos personer med begrenset evne til å kommunisere verbalt.
Lenke til informasjon om DisDAT på Aldring og helse sine sider
Lenke til DisDAT-skjema
MOBID-2
MOBID-2 er et kartleggingsskjema for å avdekke smerte hos personer med kognitiv svikt eller som ikke kan gjøre rede for hvor de har vondt og intensitet av smerter. Ved hjelp av skjemaet registrerer man atferd og intensitet når brukeren blir mobilisert og gjennomfører fem øvelser.
Lenke til MOBID-2 skjema
Trinn 3 - Simulering
Les mer om simulering som metode og tilgjengelige scenarier
Tilleggsressurser
B - Måling av respirasjonsfrekvens
B - Måle SpO2 hos pasient
C - Måle puls hos pasient
C - Måle blodtrykk hos pasient
D - Vurdering av bevissthetsnivå
Filmen er laget av NTNU og St. Olavs hospital. Den varer 1,5 minutter.
Filmen viser kartlegging av bevissthetsnivå, men her er ikke C=confusion tatt med. En pasient scorer C ved nyoppstått forvirring. Det betyr at en pasient med demens må vurderes ut fra sin normaltilstand, og vil kun score på forvirring hvis dette er en nyoppstått endring.
Videoforelesning: Oppsummering i ABCDE, NEWS2 og ISBAR
Filmen varer i 30 min
Filmen er produsert av USHT Nordland
ISBAR - Sjekkliste for sikker kommunikasjon
Filmen varer i 4 min
Ofte stilte spørsmål om NEWS2
- Kan det medføre riktighet at det gis null poeng for et systolisk blodtrykk som er så høyt som 219?
Ja, det stemmer at det her gis 0 poeng. Disse «nullverdiene/grenseverdiene» er satt utfra forskning, men det betyr ikke nødvendigvis at det er normalverdier. Det handler mer om hvor stor risiko det er for at dette er tegn på nyoppstått, alvorlig sykdom.
Det trenger likevel ikke bety at dette er normalt og greit for din bruker/beboer. Derfor er det viktig å dokumentere verdier i pasientens habituelle tilstand du kan sammenlikne med. Et systolisk blodtrykk på inntil 219 trenger ikke bety akutt, alvorlig sykdom, men det kan være lurt å informere fastlegen om målingene sånn at det kan vurderes behov for videre oppfølging.
- Finnes det eksempler på i hvilke tilfeller legen vil at SpO2 skala 2 skal brukes?
Hvilken skala som skal benyttes, er avhengig av hva slags type respirasjonssvikt pasienten har. Det skal være en såkalt hyperkapnisk respirasjonssvikt/respirasjonssvikt type 2, der risikoen er at pasienten ikke klarer å lufte ut nok CO2. Årsaker er alvorlig reduksjon av lungevev (som ved kols) eller redusert belgfunksjon (feks. ved Morfinoverdose). Det er likevel ikke alle kolspasienter som har respirasjonssvikt type 2 og som skal skåres på skala 2, og denne disgnosen skal være satt på sykehuset ved hjelp av en blodgass. Derfor er det en legeoppgave å bestemme hvilke skala som skal brukes.
- Jeg trenger en forklaring på SpO2 skala 2. Hvorfor gis det poeng for å ligge høyere enn 93% på SpO2?
Hvis du ser på skala 2 så står det at verdier ≥ 93 på luft gir 0 poeng, mens 93-94 på oksygen gir 1 poeng, 95-96 på oksygen gir 2 og ≥ 97 på oksygen gir 3 poeng. De skiller altså her på om pasienten får oksygentilførsel eller ikke. Det som er problemet til pasienter med respirasjonssvikt type 2 er at de i tillegg til lavt nivå av O2 i blodet (lav SpO2), kan få et for høyt nivå av CO2 (karbondioksid). Det er derfor det ofte kan være restriksjoner i antall liter O2 enkelte pasienter kan få, hvis de skal få oksygen. Her er det altså en høyere risiko for pasienten hvis SpO2-verdien blir høy, altså >93 hvis pasienten samtidig får oksygen. Pasienten skal helst ha SpO2 mellom 88-92% og ved høyere verdier må O2-tilførsel reduseres.
- Hvorfor er ikke det diastoliske trykket med i NEWS 2 målingene?
Vi i Utviklingssenteret har ikke funnet noen artikler hvor det er dokumentert hvorfor det diastoliske trykket (undertrykket) ikke gir poeng, men mest sannsynlig handler det om at det systoliske trykket gir viktigere informasjon i denne sammenhengen. Det er viktig at begge verdiene dokumenteres i kurven, men det er kun det systoliske som gir poeng i NEWS2.
- Hvorfor får man null poeng dersom man har en temperatur på 38,0 grader C? Regnes ikke >37,5 som feber?
Nei, feber defineres vanligvis som temperatur over 38C målt rektalt. Temperaturen kan variere i løpet av et døgn, ved menstruasjonssyklus samt at normal temperatur på kvelden faktisk er 37,5.
Se informasjon på nettsidene til Norsk Helseinformatikk
- Hvordan vurderer man bevissthetsnivå etter A, C, V, P, U?
Er pasienten helt våken og svarer adekvat (sånn som de pleier) får de A og 0 poeng. (Da er det også en selvfølge at de reagerer på tiltale).
Alle de andre stadiene gir 3 poeng og krever videre undersøkelser, fordi dette er uventede endringer. Jo lenger ned i skalaen man kommer, jo mer alvorlig er det, og jo fortere må en vurdere å tilkalle lege, evt ringe 113.
På C er beboeren våken, men forvirret eller uklar. Er dette sånn beboeren normalt er, er det jo ikke nyoppstått, og skal mest sannsynlig vurderes som en A. En pasient med demens får ikke automatisk en C. Her må det gjøres vurdering ut fra pasientens normaltilstand. Det er eventuelle endringer fra normalen vi er ute etter og som gir utslag på score.
På V betyr det at pasienten kun reagerer på tiltale eller oppfordring, altså at bevisstheten er nedsatt, men du får noe kontakt hvis du sier navnet deres eller snakker til dem.
På P reagerer de først når de utsettes for smerte.
Reagerer de ikke på smerte, skal vurderingen være U.
Se mer om bevissthetsnivå på Kompetansebroen.no
- Skal poeng for O2 kun brukes til pasienter på skala 1?
Alle pasienter som får O2-tilførsel når NEWS2 måles, skal vurderes til 2 poeng uavhengig av hvilken skala som benyttes til å måle SpO2.
Eks.: Hvis en pasient med respirasjonssvikt type 2, som skal scores etter skala 2, har SpO2 på 95 og får O2-behandling, utløser det 4 poeng.
Årsaken til at man får poeng på skala 2 ved O2-behandling og høyere SpO2 enn 93%, er fordi det kan være et tegn på at pasienten får for mye O2 og kan gå i CO2-narkose.
- Skal alle ansatte kunne utføre NEWS2?
Dette er opp til ledelsen i hver enkelt kommune å ta stilling til, og det praktiserers forskjellig i kommunene i Agder. Det kan være en fordel at det er ansatte med helsefaglig bakgrunn som får opplæring og har ansvar for utføring av NEWS2-målinger, da bakgrunnskunnskap om sykdomslære er en fordel for å kunne få full nytte av ABCDE-metodikken. Samtidig er det viktig at ansatte uten helsefaglig bakgrunn trener opp sin observasjonskompetanse sånn at endringer i pasientens tilstand oppdages raskt nok. Er den ansatte ikke sikker på å utføre vitale målinger, må de kontakte noen som kan.
- Hvordan utføre vitale målinger på pasienter som er engstelige og/eller urolige?
Hvis det er mulig, er det en fordel å bruke kjent personell som har en god relasjon til pasienten. Prøv å bruke god tid og legg til rette for trygge omgivelser. Bytt gjerne om på rekkefølgen av målingene. Hvis blodtrykksmålingen er smertefull, er det ikke sikkert du får lov til å gjennomføre de andre målingene etterpå. Prioriter dermed de målingene du mistenker kan gi utslag på NEWS2-score.
Har du andre spørsmål? Send inn ditt spørsmål her
Kilder i opplæringspakken