I løpet av dialogmøtet kom det fram mange innspill, både fra de som fikk ordet i møtet, og fra innbyggere som deltok på nett. Ved å klikke på knappen under kan du følge prosessen med å svare ut innspillene både fra dette møtet og fra møtet i Randesund 7. oktober 2020.
Når du kommer til tabellen: Klikk i ei rute, og så på den blå pila, for å se hele teksten.
Vatne og Sodefjed velforeninger møtte godt forberedt til dialogmøtet. Med seg hadde velforeningsleder Hanne Eftevåg (bildet) resultatet av en spørreundersøkelse blant foreningens medlemmer. Den ga svar på hva som er bra med å bo i området, og hva som kan bli bedre.
– Svaret er at folk er kjempefornøyd med å bo her ute. Nærhet til sjø og natur i landlige omgivelser, men likevel nærhet til byen er viktige kvaliteter. Folk kjenner hverandre, og ildsjeler jobber for å gjøre det trivelig, sa Hanne Eftevåg til en fullsatt sal på den flotte, nye Kringsjå skole.
Som forbedringspunkter har Randesund-beboerne svart behov for raskere internett, bedre kollektivtilbud, gang- og sykkelveier, veibelysning og flere merkede turstier.
Se hele dialogmøtet for Ytre Randesund i opptak på Facebook
Frank Tønnesen fra Tømmerstø velforening fortalte at de hadde kopiert undersøkelsen fra velforeningene i øst og hadde fått mange av de samme, positive svarene når det gjelder bokvaliteter. På spørsmål om hva som kan bli bedre, svarte Tømmerstø-folket føgende:
Rune Andersen fra Randøya orienterte om de trafikale forholdene i Kongshavn, både på land og på vann. Om sommeren kan det være forholdsvis kaotisk med langt flere biler og båter enn det er plass til. Som en løsning på dette presenterte han en løsning med private garasjer, et offentlig garasjeanlegg og ny flytebrygge. Han understrekte at beboerne på Randøya ønsker å delta på det grønne skiftet, og etterlyste lademuligheter for både elbiler og elsykler. Ellers ga han honnør til kommunen for flere tiltak, som blant annet skyssbåt og renovasjonsordning.
Skoleelevene Cornelia Kreutz og Lars Christian Imenes (bildet) fortalte at de trives på Holte skole, men de hadde noen ønsker de ville formidle til politikerne. Først og fremst ønsker de tryggere skoleveier og bedre veibelysning. De påpekte at veiene ble rengjort for strøsand alt for seint på våren, med det resultatet at de som sykler mister festet og faller. Et irritasjonsmoment er det også at alle direktebusser går til sentrum, men ingen direkte til Sørlandsparken. Da må de bytte i Rona. Ellers etterlyste de at nøytralt samlingssted for barn og unge. De er fornøyde med idrettstilbudet, men det er ikke mye annet de kan velge. Skoleelevene vil gjerne ha et samlingssted i Holte-området. Og de støtter forslaget om en ny badeplass med sand ved Sukkevann.
Trebarnsforeldrene Eva Cathrine og Jostein Skuthe (bildet) fulgte opp med å dokumentere hvor stor avstand det er mellom sentrale styringsdokumenter og Trygg Trafikks anbefalinger på den ene siden, og realitetene for barn og unge på den andre. Paret henvendte seg med tydelig beskjed til formannskapet om at innspillene måtte tas på alvor. De har ingen barn å miste.
Som eksempel på utrygg skolevei nevnte de at barna står langs veien, uten tilrettelagt busslomme. Både barn og foreldre er engstelige. Foreldreparet opplever det også som frustrerende at forslag til forbedringer ikke ble besvart av veieier. Så nå var det viktig for de å bli hørt. På ønskelisten står:
Eva Bergh tok tak i nyheten om at Eide Fjordkraft ønsker å etablere oppdrettsanlegg mellom Storholmen og Kvarodden.
– Beliggenheten er uforståelig. Det skjer så mye i dette området, som brukes av mange ulike grupper og det er et fuglereservat her, påpekte Eva Bergh, som også uttrykte stor bekymring for konsekvensene av økt tungtransport på de smale veiene.
Bergh viste foto, både av en vakker og blikkstille Kvåsefjord, men også hvordan det kan se ut når sjøen blir vill og bølgene høye. Med god støtte fra eksperter mener hun at de planlagte mærene aldri vil tåle bølgene på de verste uværsdagene. Hennes budskap til politikerne var at de må bevare friluftsområder og fuglelivet ved Sodefjed. I stedet for oppdrettsanlegg vil hun heller at det tilrettelegges for rekreasjon og gode bokvaliteter.
Frikstad Bedehus og ytre Randesund misjonsmenighet har et omfattende tilbud for barn og unge i området. Ungdomspastor Isak Voie i misjonsmenigheten ønsket alle velkomne, uansett tro. Menigheten tilbyr et trygt fellesskap hvor alle kan komme slik de er, uten noen form for usunt press om tro. Voie refererte også til ordførerens uttalelse om å lage en by for alle, og utjevne forskjeller. Det er et prosjekt ungdomspastoren støtter helhjertet opp om. Målet er at menighetene skal være trygge samlingsplasser for barn og unge, spesielt i helgene når det ikke var så mange andre tilbud. Innlegget ble avsluttet med en oppfordring til politikerne om fortsatt støtte til menighetenes barne- og ungdomsarbeid.
Randesund Idrettslag er Sørlandets største og en institusjon i Kristiansand med sine 2400 medlemmer. Daglig leder i RIL, Øystein Konradsen, startet sitt innlegg med å gå tilbake til 1946 da RIL ble startet, og det i området dialogmøtet ble holdt i. Siden den gang har klubben vokst og har i dag et budsjett på 20 millioner kroner og 7 ansatte.
– Vi har i dag 400 voksne som gjør en jobb hver kveld for barn og unge, fortalte Konradsen til applaus fra salen. I tillegg til de godt kjente aktivitetene for unge, har RIL også et tilbud for voksne i alderen 60-90 år. Konradsen ønsket enda flere til dette tiltaket de har kalt «opp av godstolen». RIL har også en egen idrettsfritidsordning for barn. Rundt 100 barn blir hentet direkte med buss fra skolene slik at de kan være i aktivitet før de skal hjem.
RIL samarbeider også med Randesund historielag, Orienteringsklubb Sør og Randesund bydelsråd om et tur- og løypelag. Rådets leder Anne-Kristin Øyulvstad Krzyzowski fortalte om hvordan tur- og løypelaget er i full gang med å skilte løyper og stier for å gjøre de mer tilgjengelige.