I løpet av dialogmøtet kom det fram mange innspill, både fra de som fikk ordet i møtet, og fra innbyggere som deltok på nett. Ved å klikke på knappen under kan du følge prosessen med å svare ut disse innspillene.
Når du kommer til tabellen: Klikk i ei rute, og så på den blå pila, for å se hele teksten.
Først ut under dialogmøtet i aulaen på Kongsgård skolesenter var Harald Arntsen og Leif Emanuelsen fra Framnes og Kuholmen velforening. De innledet med å snakke om hva velforeningen er opptatt av. Mulighet for rekreasjon er viktig, men de opplever at Lund er under press nå. Derfor er det viktig at grøntområder bevares. Kristiansand stadion ble fremhevet som ett av områdene som har løftet kvaliteten på Lundsområdet.
– Stadion er blitt en folkepark etter at gjerdene ble revet, konkluderte Leif Emanuelsen. Harald Arntsen fulgte opp med å oppfordre formannskapet til å tenke helhet når nye områder skal bebygges.
Maria Aaby Ranneberg (bildet) fra Oddemarka skole fulgte opp med å uttrykke bekymring for at barn og unge i området skal miste viktige områder for lek.
– Det føles allerede overbefolket på Lund, og det er ikke mye plass til å være barn, sa den engasjerte representanten for ungdommen på Lund. Hun som frykter at også Vabua skal bli ødelagt. Stadion er mye brukt av ungdommen, og hun er redd for at dette området skal bli ødelagt en gang i fremtiden. Maria utfordret formannskapet til å vise at de tar slagordet Barnas by på alvor.
UiA synlig aktør
Med 9000 studenter og 900 ansatte er universitetet på Gimlemoen en sentral og synlig aktør på Lund. Kjetil Helland fra UiA hadde gjort sine undersøkelser i forkant av dialogmøtet og funnet ut at en stor andel av ansatte og studenter også bor på Lund og setter sitt preg på området. Han oppfordret også Lund-befolkningen til å bruke campus mer.
– Forelesningene er stort sett åpne, og vi har et stort fagbibliotek som er tilgjengelig for alle. Studentkantina kan også benyttes av publikum, sa Helland og uttrykte ønske om å være god nabo på vegne av UiA. Han oppfordret også velforeningene til å ta kontakt dersom de mener universitetet kan hjelpe.
Fineste friområder
Jegersberg og Skråstadheia er blant byens fineste friluftsområder. Magnus Thomassen fra Midt-Agder friluftsområde snakket om hvor viktige disse områdene er for rekreasjon. – Naturen er uslåelig som aktivitetsarena, var Thomassens mantra.
Diakon Petter Tangaard Lomeland fra Lund menighet var opptatt av utenforskap. Han erkjente at kirka ikke hadde vært så flinke til å inkludere og speilte bredden av befolkningen.
– Vi har mange tilbud, men ønsker å bli bedre. Vi ønsker større bevissthet og mer refleksjon om hvordan tilbud kan gjøres mer inkluderende, sa han.
Tangaard hadde satt tittelen «Sammen for det gode» på sitt innlegg. Med dette oppfordret han til et bredt samarbeid om å hjelpe de gruppene som opplevde utenforskap, og sørge for å fjerne barrierer som hindrer deltakelse.
Innlegget til Inger Steinsland (bildet) fra KIF ble en naturlig oppfølging etter diakonen. Hun innledet med å fortelle om KIFs tilbud for de som ønsker å trene alene og ikke på lag. Friidrettsklubben er åpen for alle. Den har 250 medlemmer og 21 trenere. Steinsland fortalte hvor viktig stadion-området er for alle som vil drive friidrett.
– Dere må ikke ta dette arealet, sa hun med adresse til formannskapet.
– Her kan alle som vil komme for å trene. Folk kan trene så ofte som de vil. Det skal være gøy å trene, og KIF ønsker å ha et tilbud for alle aldre. Hvis vi ikke har treningsgruppe som dekker behov, får vi lage det, avsluttet hun.
Mange av tilhørerne var nok møtt fram for å lytte til innlegget fra prosjektleder Frode Karlsen i KNAS. Han orienterte om hvilke planer kommunens eget eiendomsselskap har for Marviksletta. KNAS er en av flere utbyggere som har prosjekter på Lund. KNAS har begynt salget av andre byggetrinn og regner med å ha byggetrinn tre klart i 2023. I tillegg har Norgesgruppen og BRG på gang et prosjekt som omfatter næringsbygg og 200 leiligheter. Solon eiendom planlegger å bygge 100 leiligheter.
Gordon Fuglestad (bildet) fra Weissers jorde velforening snakket om hvordan de som beboere påvirkes av utbyggingsprosjektene. Som et konkret eksempel nevnte han sitt eget område hvor det nå ikke finnes noen grønne arealer igjen på Weissers jorde.
– Det kalles utbygging og fortetting, men folk her kaller det nedbygging, fortalte Fuglestad til politikerne. En negativ konsekvens av økt befolkning på Lund er også en større trafikkbelastning i området. Fuglestad avsluttet sitt innlegg med en bekymring for hvordan barna skal komme seg trygt til skolen, og at liv skulle gå tapt. Han kom derfor med en tydelig oppfordring til formannskapet.
– Jeg ber innstendig det sittende bystyret gjøre en helhetlig vurdering av trafikksituasjonen. Det er livsfarlig slik det er nå, sa Gordon Fuglestad.