Integrering er tema på formannskapets dialogmøte onsdag 29. mars

— Hvorfor må jeg bytte vekk navnet som jeg har vokst opp med?

Islam Aliev fortalte om jobbutfordringer knyttet til det å ha et utenlandsk navn. Han fortalte at det er mange unge innvandrere som bytter navnet sitt for å få jobbmulighet, og nevnte blant annet ansettelsesprosessen som en av årsakene:

— Man ansetter ofte noen man kjenner eller en som ligner på seg selv. Mange nordmenn er skeptiske til innvandrere og skeptiske til innvandrerbarn. Spør du meg, er mye av dette media sin feil, som framstiller ungdommen i dårlig lys, sa han under sitt innlegg. 

Les debattinnlegget hans i FVN:

Ungdommene bytter navnet sitt for jobbmulighet

Gå inn og ut av de forskjellige boksene

Arsiema Tezare Birkedal, som er rådgiver i fylkeskommunen og tiltaksleder i Kirkens Bymisjon, holdt innlegg der hun refererte til Berry`s modell, som tar for seg fire måter å reagere på når man er minoritet i et nytt land: Segresjon, isolasjon, integrasjon og assimilasjon. Hun oppfordret politikerne til å tilrettelegge for at minoriteten ikke blir værende i en boks, og at de trenger aksept og annerkjennelse for at det er helt ok å gå inn og ut av de forskjellige boksene. 

Les debattinnlegget hennes i FVN:

– Noen ganger har jeg valgt å trekke meg tilbake og være stille, og har måttet hente styrke for å finne riktig vei

— Et levende hus kan være løsningen

Joscelyne Gbenado snakket om inkludering og deltagelse i lokalsamfunnet gjennom frivillighet. Hun fortalte at frivilligheten hadde for henne vært en arena hvor hun får bidra med noe meningsfylt, være med på å skape fellesskap og gi en følelse av tilhørighet i lokalsamfunnet. Hun oppfordret formannskapet til å lage et hus for frivillige organisasjoner, der man i fellesskap kan best utnytte ressursene. 

Les debattinnlegget hennes i FVN:

Inkludering og deltagelse i lokalsamfunnet gjennom frivillighet

— Jeg vet fra erfaring at mange samfunnsutfordringer bare kan løses når beboerne begynner å samarbeide

Sylwia Balawender snakket i sitt innlegg om hvor viktig nabolaget er som folkehelsearena. Hun fortalte at hun selv mistet sin identitet og at det tok henne 12 år i Norge før hun kom tilbake til seg selv igjen. 

— Når vi skal fokusere på mennesker som ressurser, som aktive deltakere, slipper vi å dele samfunnet for brukere, kunder, innvandrere og mm. Når vi skal fokusere på vårt nærmiljø og finner vi felles saker, drømmer, visjoner kan integrering og inkludering bli en realitet, sa hun under innlegget sitt. 

Les debattinnlegget hennes i FVN:

Nabolaget vårt er en viktig folkehelsearena