Kristiansand kommune

Kort fortalt

Folkehelse defineres i folkehelseloven som befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning.
Folkehelsearbeid er definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygge sykdom skade eller lidelse, beskytte mot helsetrusler og arbeid for en jevnere fordeling av påvirkningsfaktorer.
Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave. Arbeidet retter seg mot befolkningen snarere enn enkeltindividet og det utøves gjennom å påvirke faktorer som har positive eller negative effekter på helsen og fordelingen av denne.

Figur Dahlgren og Whitehead.png

Påvirkningsfaktorer for helse, Whitehead og Dahlgrens modell fra 1991.

Folkehelse og sosial bærekraft

En befolkning med god helse er kommunens viktigste ressurs. Helse og livskvalitet er mål i seg selv, men en frisk befolkning som bidrar til høy sysselsetting er også avgjørende for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette knytter folkehelsearbeidet rett inn i arbeidet med FNs bærekraftsmål.

FNs bærekraftsmål gjør folkehelsearbeidet med aktuelt enn noensinne. God folkehelse er en viktig forutsetning for en bærekraftig samfunnsutvikling. Med FNs bærekraftsmål som nytt rammeverk for planlegging og tjenesteyting utfordres vi på å løfte blikket og se samfunnsutviklingen i en større sammenheng. Norges tverrsektorielle innretning på folkehelsepolitikken, medfører at de fleste av bærekraftsmålene er relevante for befolkningens helse og livskvalitet.

Bærekraftsmålene representerer tre dimensjoner – økologisk bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft. De tre bærekraftsdimensjonene må ses i sammenheng. Folkehelsearbeidet knyttes nært til den sosiale bærekraftsdimensjonen, samtidig som økonomisk og økologisk bærekraft også er viktig for god folkehelse og for å redusere sosiale helseforskjeller.

Kommunens ansvar i folkehelsearbeidet

Kommunen har et viktig ansvar i folkehelsearbeidet etter folkehelseloven. Alle direktørområdene skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen gjennom de oppgaver og virkemidler de er tillagt, som lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.

Kristiansand kommune jobber systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert med folkehelsearbeid i plansystemet.

Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets totale innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Kommuneplanlegging er et viktig verktøy for å fremme folkehelse, i plan og bygningsloven er det å fremme helse og å motvirke sosiale helseforskjeller hjemlet som oppgave og hensyn som skal ivaretas i planlegging etter denne lov.

Folkehelsestrategi

Kristiansand kommune har vedtatt en folkehelsestrategi. Den inneholder mål og strategier for kommunens systematiske, langsiktige og kunnskapsbaserte folkehelsearbeid, og bygger på de føringer som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel – Sterkere sammen 2030.

Les mer om folkehelsestrategien her

Kristiansand er medlem av WHOs norske nettverk – Nettverk for helsefremmende samfunn

Kristiansand kommune er medlem av WHO sitt norske nettverk Nettverk for helsefremmende samfunn. Dette er et nettverk for kommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. Nettverket het tidligere Sunne kommuner.

Kommunen har også sluttet seg til WHO Healthy Cities’ visjon for gode og sunne lokalsamfunn, en viktig politisk viljeserklæring for folkehelsearbeidet. Denne erklæringen bekrefter lokalpolitikeres viktige rolle i arbeidet med å skape en sunnere og lysere fremtid for alle. Det bidrar til å sette helse og livskvalitet på agendaen i arbeidet med å utvikle bærekraftige lokalsamfunn.

Visjonen fremhever at sunne kommuner må gå foran med et godt eksempel ved å:

Investere i menneskene som utgjør lokalsamfunnene våre
Skape offentlige rom som fremmer helse og trivsel
Styrke deltakelse og partnerskap for økt helse og trivsel
Sikre bærekraftig vekst og velstand som tar hensyn til innbyggernes helse og trivsel
Fremme demokrati og sikkerhet gjennom inkluderende samfunn
Sikre vår felles fremtid gjennom bærekraftig forbruk og produksjon

Medlemskap i nettverket bidrar til nødvendig kompetanseutvikling, tverrsektoriell fremdrift og positiv profilering i Kristiansand kommunes folkehelsearbeid.

Systematisk folkehelsearbeid

Illustrasjon av systematisk folkehelsearbeidet - helsedirektoratet.png

Illustrasjon av det systematiske folkehelsearbeidet. Kilde: Helsedirektoratet.no

Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform for kommunene;

1. Folkehelseoversikt

Kommunen skal både ha løpende oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, og hvert 4. år ha utarbeidet et samlet oversiktsdokument som del av kunnskapsgrunnlaget for å arbeide med planstrategien. I det samlede 4-års dokumentet skal kommunen identifisere hva som er de viktigste folkehelseutfordringene. Kristiansand kommune sin samlede folkehelseoversikt, Folkehelsa2021, oppdateres løpende.

2. Planstyrt folkehelsearbeid

Folkehelseoversikten skal være kunnskapsgrunnlag for arbeidet med planstrategien, videre skal kommunen i sitt arbeide med kommuneplaner fastsette overordna mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de folkehelseutfordringene kommunene står overfor. Strategier som skal bidra til å møte folkehelseutfordringene følges primært opp i økonomiplan og områdenes egne planer

3. Iverksetting av tiltak

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte de folkehelseutfordringer som er identifisert i det samlede 4-års dokumentet. Kristiansand kommune jobber for at mål og strategier for å møte kommunens folkehelseutfordringer operasjonaliseres gjennom øvrig plan- og styringssystem.

4. Evaluering

Kommunen skal gjennom evaluering sikre fremdrift, utvikling og kontinuerlig forbedring av folkehelsearbeidet. Evaluering innebærer vurdering av om folkehelsearbeidet utøves i tråd med folkehelselovens bestemmelser, og om folkehelsen i kommunen bedres med utgangspunkt i de folkehelseutfordringene som er identifisert i oversiktsdokumentet.