Funn fra forskning

Forskning

Forskningsprosjektet har undersøkt effektene av måten familiekoordinator arbeider på. Hva koster tiltaket familiekoordinator – og hvilken gevinst gir det for samfunnet, for familienes livskvalitet og husholdningsøkonomi når tjenester koordineres og ses i sammenheng?

Forskergruppa. Fra venstre: Eirik Abildsnes, Torunn Alise Ask, Tormod Bøe, Kjetil Grimastad Lundberg, Kristin Haraldstad, Eirin Mølland, Kristine L. Vigsnes, Hilde Danielsen

Publikasjoner

Activities, prerequisites, and outcomes of service coordination: A logic model for the ‘New Patterns’ intervention.

Artikkelen beskriver Nye mønstre-modellens elementer: Aktiviteter, forutsetninger og utfall, og argumenterer for en helhetlig tilnærming til komplekse utfordringer.

Skrevet av: Kristine Løkås Vigsnes, Eirik Abildsnes, Philip Wilson og Eirin Mølland.

Les artikkelen her

Norsk artikkel: Nye mønstre – hvordan organisere tjenester til familier med komplekse behov? beskriver Nye mønstre-modellen, utvikling og implementering. Skrevet av Eirin Mølland, Eirik Abildsnes og Kristine Løkås Vigsnes, tilknyttet forskningsprosjektet til Nye mønstre.
Les artikkelen her

Kjetil G. Lundberg og Hilde Danielsen har forsket på familiekoordinators rolle via feltarbeid i tidsrommet 2019-2021. Artikkelen Familiekoordinatorers fleksibilitet i komplekse familieintervensjoner: Relasjonsbygging med familier i vedvarende lavinntekt over tid.

Forskningsfunnene understreker betydningen av fleksibilitet og tid i komplekse familieintervensjoner, herunder viktigheten av å etablere tillit mellom familiekoordinatorer og familier, deres rolle som kulturoversettere og systemoversettere og iverksetting av virkemidler for målrettet innsats.    
Les artikkelen her

Forskergruppen fra forskningsprosjektet har fått publisert en artikkel som handler om hvordan sammensetning av flere inntekter skaper uforutsigbarhet og utfordringer for familiene i Nye mønstre:

Economic composition and income volatility of Norwegian low-income families – a mixed method study of its implications.

Velferdssystemets innretning bidrar til ikke-rasjonell økonomisk adferd og kan bidra til at familiene fanges i en fattigdomsfelle.

Skrevet av: Eirin Mølland, Kjetil Grimastad Lundberg, Kristin Haraldstad, Kristine L. Vigsnes, Tormod Bøe, Hilde Danielsen, Torunn Alise Ask, Philip Wilson and Eirik Abildsnes.
Les artikkelen her 

Arkiv publikasjoner

Mellom familiene og byråkratiet Rønning, Kristin Haugland

Familiekoordinatorers fleksibilitet i komplekse familieintervensjoner: Relasjonsbygging med familier i vedvarende lavinntekt over tid. Kjetil G. Lundberg og Hilde Danielsen

Self-reported and parent-reported mental health in children for low-income families in Agder, Norway: results from baseline measurementst of New Patterns project participants. Boe, Ostojic, Haraldstad, Abildsnes, Wilson, Vigsnes, Mølland.

Health-related quality of life of children from low-income families: the new patterns study. Haraldstad, Abildsnes, Bøe, Vigsnes, Wilson, Mølland

Nye mønstre – hvordan organisere tjenester til familier med komplekse behov? Mølland, Abildsnes og Vigsnes.

Economic composition and income volatility of Norwegian low-income families – a mixed method study of its implications. Eirin Mølland, Kjetil Grimastad Lundberg, Kristin Haraldstad, Kristine L. Vigsnes, Tormod Bøe, Hilde Danielsen, Torunn Alise Ask, Philip Wilson and Eirik Abildsnes

Nybrottsarbeid i Nav. Anne Myklebust Odland, Fontene. 

Nye mønstre for barnefamilier som har komplekse utfordringer. Eirik Abildsnes/Eirin Mølland/Kristine L. Vigsnes/Ingvild Skår/Tore Bersvendsen

Sosialfaglig arbeid i et nedstengt Norge – erfaringer fra et tiltak for lavinntektsfamilier. Kjetil G. Lundberg, Hilde Danielsen og Kristine Vigsnes

The New Patterns study: coordinated measures to combat child poverty. Eirin Mølland, Kjetil Grimastad Lundberg, Kristin Haraldstad, Kristine L. Vigsnes, Tormod Bøe, Hilde Danielsen, Torunn Alise Ask, Philip Wilson and Eirik Abildsnes

Forskningsprosjektet består av tre hovedaktiviteter

Hovedaktivitet 1 (H1): Kvantifisere og forstå effekter av innovasjonen.

Ansvarlig: Eirin Mølland, NORCE Norwegian Research Center. Tormod Bøe Universitet i Bergen, Philip Wilson University of Abeerdeen, Eirik Abildsnes Kristiansand kommune, Kristin Haraldstad Universitet i Agder.

Ved å sammenligne status før innovasjonen med utvikling 1, 2, og 3 år etter innovasjonen vil vi kunne identifisere de kortsiktige effektene på et bredt sett av utfallvariabler for både foreldre og barn.

Viktig leveranser fra H1 er analyser av data som samles inn. Første leveranse er analyse av baseline data til oppstartsworkshop 3. kvartal 2019. Deretter årlige analyser av utviklingen til familiene. Dette arbeidet vil være et viktig utgangspunkt for workshopene som planlegges i hovedaktivitet 3.

Det planlegges minst 1 vitenskapelig publikasjon fra H1.

Her finner du aktivitetene i H1 presentert som poster.

Hovedaktivitet 2 (H2): Tilpasse innovasjonen til bruk i kommuner med ulik størrelse og organisering av tjenester.

Ansvarlig: Hilde Danielsen, NORCE Norwegian Research Center.
Kjetil G. Lundberg Høgskulen på Vestlandet, Torunn A. Ask Universitet i Agder.

Metoden shadowing som skal anvendes i hovedaktivitet 2 (H2). Det vil bli gjort et strategisk utvalg av kommuner av ulik størrelse og organisering for feltarbeidet som er planlagt i H2.

Feltarbeidet innebærer shadowing av familiekoordinatorer, intervjuer med ansatte i tjenestene, samt dokumentanalyse i de strategiske utvalgte kommunene. Det planlegges to iterasjoner. Feltarbeidet gjennomføres første gang kort tid etter oppstart, høsten 2019.

Den andre iterasjonen gjennomføres ett år etter, høsten 2020. Leveransen fra H2 vil være analyser som inngår i grunnlaget for utviklingen av innovasjonen i workshop (H3) høsten 2020, 2021 og 2022. Det planlegges minst 1 vitenskapelig publikasjon fra H2.

Hovedaktivitet 3 (H3): Nye mønstre i ordinær drift.

Ansvarlig: Kristine Løkås Vigsnes, Kristiansand kommune.

I hovedaktivitet 3 (H3) gjennomføres workshops sammen med praksisfeltet, kommunene og forskningsmiljøene hvor kunnskap fra H1 og H2, sammen med erfaringer fra praksisfeltet benyttes til evaluering og videreutvikling av innovasjonen. Vi vil vektlegge å identifisere elementer fra arbeidet som er viktige for videreføring av innovasjonen i ulike kontekster.

Det planlegges minst en vitenskapelig artikkel med anvendelse av mixed methods, hvor kvalitative og kvantitative data innsamlet i H1 og H2 integreres. Videre planlegges minst en fagartikkel for praksisfeltet.