Fredag 17. januar holdtTone Bjørnson Aanderaa opplæring i undervisningsopplegget Spør først for helsesykepleiere i Krisitiansand. Med bakgrunn som helsesykepleier og sexolog har hun vært med å utvikle undervisningsopplegget. Vi tok en prat med henne for å høre litt mer om erfaringer hun har gjort seg med innførelsen av Spør først.
Erfaringer med Spør Først fra andre kommuner
Asker og Bærum ønsket å implementere Spør først i hele kommunen, og de valgte derfor å investere i en tett oppfølging av helsesykepleiere fra prosjektleder over et år. De fikk kurs, veiledning og oppfølging knyttet til undervisningen, og prosjektleder var med sammen med lokal helsesykepleier og piloterte undervisningen på utvalgte skoler.
I Bærum ble avgjørelsen om at skolene skulle tilby Spør først forankret i ledelsen for skolehelsetjenesten, men også hos lokalpolitikerne, mens i Asker ble det lagt til rette for et informasjonsmøte om undervisningen for alle rektorene i grunnskolen gjennom tett samarbeid med skolesjefen.
Involvering av målgruppen i pilotprosjekter
Tone forteller at de har pilotert undervisningen i to omganger.
– Først i Oslo i perioden 2021-2022 hvor totalt 1000 elever og 200 foresatte fikk undervisningen, også i Asker og Bærum hvor 1000 nye elever og 400 foresatte fikk tilbudet. Vi brukte evalueringsskjema etter hver undervisning som ga oss konkrete tilbakemeldinger på hva som fungerte og ikke fungerte, hva de savnet, hva det var for mye fokus på, hva de lærte og hva de opplevde som nyttig.
– I tillegg hadde vi mer uformelle samtaler med flere elever fra videregående skole som evaluerte undervisningen underveis. Det la grunnlaget for to store revideringer som har funnet sted sommeren 2023 og sommeren 2024, og gjort undervisningen til det den er i dag.
Fokus på ungdommens digitale tilstedeværelse
Bjørnson Aanderaa forteller at den digitale biten av ungdommens seksualitet er viktig, men at det er et stort tema med behov for et styrket samarbeid.
– Barn og ungdoms digitale liv, nakenbilder og netthets er store temaer som trenger å tematiseres i dybden over lengre tid og i større utstrekning enn det Spør først har kapasitet til, da undervisningen rommer mange viktige temaer. Derfor er det viktig at helsesykepleier har et tett samarbeid med lærere og skoleledelse om hvordan de kan utfylle hverandre.
– Vi tar opp temaet bildedeling i barneskolen og går inn på porno på alle trinn for nettopp å reflektere og snakke med elevene om hvilken påvirkning sosiale medier har, og å hjelpe elevene å være våkne og kritiske til det de møter på nett. Dette er ikke nok, og derfor jobber vi for å få til et tettere samarbeid med Redd Barna og Sex og Politikk for å styrke lærere og deres bidrag inn i undervisningen på dette temaet.
Gode erfaringer fra alle involverte
Bjørnson Aanderaa reflekterer rundt overraskelser og erfaringer som er gjort siden arbeidet med undervisningsopplegget startet. Hun peker på at elevene de har møtt har vært både motiverte og mottakelige for undervisningen:
– Det er bra å oppleve at ungdom tåler at vi snakker om dette på en åpen måte. Vi har et språk som ungdom kan kjenne seg igjen i.
En annen erfaring er kompetansehevingen blant helsesykepleiere:
– Helsesykepleier føler seg mye mer rustet til å ta samtaler om denne tematikken og blir tryggere i møte med barn og ungdom. Man vet mer om hvor man skal henvise elevene om seksuelle overgrep, om kjønn og seksualitetsmangfold, om inkluderende språk og at dette ikke er farlig å snakke om. Styrken er at helsesykepleier blir tryggere når man blir godt kjent med opplegget. Det er gøy å holde undervisning når man får så god respons.
Hun trekker også frem god respons fra de foresatte:
– Vi er også positivt overrasket over hvor mottakelige foreldre er og engasjementet deres på møter. Flere helsesykepleiere kan kjenne at de er nervøse, men opplevde at foreldre var opptatt av tematikken og uttrykte takknemlighet for at vi tar det opp med deres barn og med dem.