Det er økende press på helsetjenestene på grunn av generell befolkningsøkning, økende andel eldre, forventninger til helsetjenestene, og mangel på helsepersonell.
For at helsetjenestene skal kunne bruke ressursene på dem som trenger det mest, må de som kan hjelpe seg selv, får støtte til å gjøre det.
I dette prosjektet ønsker vi å lage en digital inngangsport til de akutte helsetjenestene, der befolkningen kan få konkrete råd om egenomsorg og når de må ta kontakt med helsetjenestene. Vi ønsker også å lage en datadelingsløsning slik at informasjonen fra selvhjelpsløsningen kan overføres til helsepersonell.
Vi ønsker å lage en digital selvhjelpsløsning som kan dele data med helsevesenet.
Innovasjonen består av tre deler:
Selvhjelpsløsningen, som vil være som en kalkulator der innbyggerne kan plotte inn egne plager og umiddelbart få persontilpassede råd om egenomsorg og behov for kontakt med helsetjenestene.
En data- og analyseplattform som ved hjelp av kunstig intelligens kan bedre selvhjelpsløsningen.
En datadelingsløsning som gjør at informasjonen fra egenvurderingen kan overføres til helsepersonell når relevant.
Figur designet av Kraftlauget AS
Hypotesen i dette prosjektet er at hvis man utruster innbyggerne med en autorisert Helsenorge "selvhjelpsløsning" som inneholder en "alvorlighetskalkulator", kan denne hjelpe dem til å vurdere hvor alvorlig plagene er, om de trenger helsehjelp og hvor mye det eventuelt haster.
På den måten tilbyr vi god helsehjelp samtidig som vi kan redusere akutthenvendelser til legevakt og fastleger.
Løsningen må inneholde råd om egenomsorg og kan dermed bidra til å øke helsekompetansen blant innbyggerne. I tilfeller der man anbefales kontakt med helsepersonell, bør personen guides videre. Informasjon fra egenvurderingen bør videreformidles digitalt til relevant helsepersonell.
Innovasjonen innebærer ett nytt produkt, en ny tjeneste til befolkningen og en ny tjeneste til helsepersonell. Innovasjonen kan medføre endret pasientflyt, endrede prosesser og endrede arbeidsforhold.
Selvhjelpsløsningen vil skille seg vesentlig fra eksisterende løsninger. Den vil forholde seg til både symptomer og skader. Resultatet av vurderingen vil være råd om hva pasienten kan gjøre selv, konkret veiledning i hvordan dette skal gjøres, vurdering av om pasienten behøver helsehjelp og eventuelt hvor raskt slik hjelp er nødvendig.
Løsningen skal kunne dele data med den helsetjenesten pasienten blir anbefalt å kontakte. Hos mottakende helsepersonell skal informasjonen komme i et format som gjør at den kan brukes direkte inn i vurderingen og dokumentasjonen av kontakten med pasienten. På den måten effektiviseres håndteringen i helsevesenet.
En selvhjelpsløsning som gir konkrete råd, gir innbyggerne hjelp til å sortere ut hva som er viktig. Dette vil kunne nyttiggjøres på en helt annen måte enn den informasjonen som er tilgjengelig via googling. Når de googler, må de forstå informasjonen de leser og kunne relatere den til sin egen situasjon.
Informasjonen kan også mangle tilpasning til norsk behandlingstradisjon eller helsetjeneste. Gjennom persontilpassede råd kan en selvhjelpsløsning være et kraftfullt prioriteringsverktøy som bidrar til riktigere bruk av helsetjenestene og økt forståelse av hvilken hjelp som er nødvendig.
Selvhjelpsløsningen vil kunne gjøre helsetjenestene mer bærekraftige gjennom økt egenmestring hos innbyggerne og færre kontakter til helsetjenestene om tilstander som går over av seg selv og tilstander der egenomsorg er tilstrekkelig behandling.
Selvhjelpsløsningen kan også gi økt helsekompetanse og robusthet i befolkningen. Den kan redusere forsinkelse i kontakt med helsetjenestene i tilfeller der pasienten har alvorlige symptomer uten selv å skjønne hvor alvorlig det er. Dette kan igjen medføre økt sannsynlighet for riktig behandling i tide, og dermed redusere risikoen for alvorlige konsekvenser av tilstanden.
En datadelingsløsning mellom selvhjelpsløsningen og helsetjenesten vil gi et annet startpunkt for kontakten. Når helsepersonell mottar personalia, pasientens egen beskrivelse av tilstanden og en begrunnet forklaring på hvorfor pasienten tar kontakt, vil den initiale vurderingssamtalen kunne ta kortere tid, og det vil bli økt kapasitet i legevaktsentralen.
Løsningen kan bidra til at flere pasienter blir behandlet på riktig nivå og at legevakten blir i bedre stand til å prioritere pasienter som tar kontakt. Samtidig vil pasienten være bedre forberedt til samtalen fordi å svare i selvhjelpsløsningen får dem til å tenke gjennom situasjonen og gir dem en pekepinn på hva som er viktig informasjon for helsepersonellet.
I dag er helsepersonellets journalnotat den juridiske dokumentasjonen på hva som skjedde i møte mellom pasient og helsepersonell. Selvhjelpsløsningen kan gi økt pasientsikkerhet fordi pasientens egen fortelling bringes inn i helsevesenet og blir dokumentert uten først å bli tolket av helsepersonell.
Prosjektleder Magnus Wanderås
Rådgiver, Helse og mestring stab
Mobil: (+47) 455 19 655 Sentralbord (+47) 38 07 50 00
E-post