Mini-Risk
I Mini-Risk får de unge ferdigheter til å mestre engstelige følelser gjennom erfaring med eksponering i konkrete situasjoner. Det unike med Mini-Risk er fokuset på intensiv eksponering og høy grad av lærer og foreldreinvolvering. De voksne lærer å håndtere de unges engstelse på en hensiktsmessig måte og de deltar aktivt i eksponeringstreningen. Foreldre deltar på fire samlinger og lærere på to samlinger.
Gruppetilbud på skolene
Gruppen består av opptil 5 elever med 8 saminger på skolen, tilsammen 15 timer. Gruppene ledes primært av sosiallærer og helsesykepleier som har opplæring i Mini-Risk. Tilbudet bygger på kognitive atferdsterapeutiske prinsipper.
Gruppene vil fortrinnsvis bli ledet av fagpersoner med helsefaglig bakgrunn (primært helsesykepleiere) og sosiallærere som har tatt viderutdanningen “Mestringskurs for engstelige barn og unge” på UIA.
Gruppetilbudet er utviklet av psykologspesialist/forsker Åshild Tellefsen Håland i samarbeid med terapeuter fra ABUP.
Ta kontakt med helsesykepleier på din skole for å høre om det gis gruppetilbud.
Målet med Mini-Risk
Hovedmålet med Mini-Risk er å gjøre effektiv hjelp til engstelige barn lett tilgjengelig. Det er et mål å redusere uhensiktsmessig tilrettelegging og gi fagfolk innen skole og helse kompetanse til å håndtere engstelige barn på en best mulig måte.
- Lære barn og unge nye ferdigheter for å mestre engstelige følelser og klare å gjøre de tingene en ønsker å gjøre
- Lære foreldre og opplæringspersonell å takle ungdommens angst på en hensiktsmessig måte
Hvorfor Mini-Risk?
Målet er at alle skolene i kommunen kan tilby mestringsgruppe til elever som har behov for hjelp til å håndtere engstelse. Etter prosjektperioden vil det være utdannet ca. 100 representanter fra skole og helse med denne kompetansen i kommunen.
Engstelse blant barn og unge
Engstelse er en stor og økende vanske blant barn og unge. I de aller fleste klasserom sitter det flere elever som strever med engstelse. I beste mening tilrettelegges det for denne elevgruppen med mange varianter av tilrettelegging hvor de fleste handler om å utøve ulike oppgaver/aktiviteter i mindre omfang - for å slippe de ubehagelige følelsene. Imidlertid fører slike tilrettelegginger til at mange opplever at engstelsen øker dersom tilretteleggingen ikke har en klar plan som legger opp til å utfordre seg med hensiktsmessig støtte i prosessen.
Erfaringsmessig har det over lengre tid vært utstrakt tilretteleggelses kultur på skolene. Dette kan få store konsekvenser for det enkelte barn som på sikt kan gi risiko for sårbart skoleoppmøte, drop-out, tidlig uførhet og andre psykiske helseproblemer. Man ønsker å komme inn så tidlig som mulig, redusere tilrettelegging før engstelsen utvikler seg til å bli mer alvorlig og får et kronisk preg.
Online mestringskurs, e-risk
E-Risk er et online mestringskurs for å hjelpe engstelige barn og unge mellom 12 og 18 år til å mestre engstelsen sin.
- Målet med E-Risk er å hjelpe engstelige barn og unge til å tørre mer, og unngå mindre.
E-Risk består av en barne- og ungdomsmodul, foreldremodul og lærermodul.
- Det gir foreldre og skole anledning til å få kunnskap og trygghet til å bistå egne barn eller elever med og håndtere engstelse på en hensiktsmessig måte.
- Det er laget sju hovedfilmer om forskjellige angstlidelser/OCD med påfølgende informasjon, samt råd og tips til hvordan håndtere disse.
Hva er engstelse?
Engstelse er en normal følelse som hjelper oss i hverdagen med å beskytte oss mot farlige situasjoner. Mange opplever derimot at engstelsen opptrer for ofte eller for sterkt og den blir urimelig i forhold til situasjonen eller blir hemmende i livet.
Under de enkelte fanene, kan du lese mer om ulike typer engstelse:
Separasjonsangst
Frykt for situasjoner hvor man er atskilt fra en person barnet er knyttet til. Eksempel: Vansker med å være alene hjemme, sove alene, gå ut uten at foreldrene er med, være på skolen, være på overnatting, være på besøk hos andre eller bekymre seg for at det skal skje noe galt med foreldrene.
Sosial angst
Frykt for situasjoner hvor en risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. Personer med sosial engstelse er redd for å dumme seg ut og for å gjøre noe pinlig slik at andre kan få et negativt inntrykk av dem. De er spesielt redd for at andre kan se på dem som nervøse, svake eller dumme. Mange forsøker å unngå oppmerksomhet rettet mot seg og unngår ofte ulike sosiale situasjoner.
Spesifikk fobi
Redsel for visse objekter eller situasjoner som gjør at en har et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra disse tingene. Eksempel: Redsel for mørke, oppkast, ulike dyr/insekt, lyn og torden, høyder, heiser eller sprøyter/blodprøver.
Panikklidelse
Opplevelse av plutselig intens redsel og kroppslig ubehag. Under en slik opplevelse er det typisk å bli redd for å bli gal, for å dø eller for å miste kontrollen over seg selv. Man blir redd de fysiske symptomene som bla hyperventilering, hjertebank, skjelving, nummenhet, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse. Hovedproblemet etter slike opplevelser er hele tiden å frykte nye panikkanfall og man unngår gjerne situasjoner som minner om de man har blitt redd i tidligere. Dette kan være en vanske i seg selv, eller man kan streve med panikkanfall som er høyeste ubehagsnivå til alle engstelser.
Generalisert angst
Vedvarende bekymring, engstelse, nervøsitet og anspenthet knyttet til hendelser i dagliglivet. Engstelsen har en overdreven, ofte irrasjonell bekymring rundt vonde ting som kan hende. Man bekymrer seg mye av tiden og har vansker med å slappe av og den betegnes som "frittflytende" og ikke knyttet til bestemte situasjoner. Mange får hodepine, magesmerter eller muskelsmerter. Bekymring omhandler ofte at de selv eller deres nærmeste skal rammes av sykdom eller ulykke.
Tvang/OCD
Innebærer at man er plaget av tilbakevendende uønskede tanker, bilder eller impulser som dukker opp selv om man skulle ønske at de ikke gjorde det. Personer utfører tvangshandlinger eller ritualer som de føler seg tvunget til å gjøre for å minske ubehaget som tvangstankene gir. De vanligste typene for tvangsritualer er overdreven sjekking og vasking. Dersom barnet/ungdommen strever med dette anbefales henvisning til Avdeling for barn og unges psykiske helse(ABUP) som sendes av fastlege.
Agrofobi
Redsel for å være i ukjente områder eller for å havne i situasjoner der en ikke raskt kan få den hjelpen en trenger. Typiske situasjoner en frykter kan være buss, klasserom, kino, kantine og heis. Dette forekommer ofte i kombinasjon med panikk eller panikk lidelse.
Hva er vanlig å gjøre for å utfordre engstelsen?
Det vanligste å gjøre når man er engstelig er å unngå situasjoner der man forventer å kjenne på engstelse. Det er en naturlig reaksjon, man har ikke lyst til å gjennomføre aktivitet som gir engstelse. Man bruker mye tid og energi på å slippe og kjenne på ubehaget.
Det er også vanlig at man bruker ulike typer tryggingsstriks for å dempe engstelse. Eksempler på tryggingstriks er å be om forsikringer, snakke lavt, ikke gi blikk kontakt, holde seg distrahert, legge/sette seg ned eller holde på vannflaske/mobil.
Det paradoksale er at jo mer man unngår og mer man trygger seg selv- jo mer øker engstelsen.
Hva er viktig å gjøre for å utfordre engstelsen?
Det viktigste man gjør er å utsette seg for de situasjonen man er redd for, de som er IKKE ekte farlige, men som føles farlige. Man øver på å IKKE bruke verken unngåelse eller tryggingstriks. Videre bør man øve jevnlig og ofte.
Dette er krevende, og det er derfor hensiktsmessig å ha god støtte gjennom en slik prosess.