Råd og tips for deg som har fått en demens eller for deg som pårørende
Snakk med andre i samme situasjon
Åpenhet
Når en person får en demensdiagnose, rammes ikke bare personen selv. Diagnosen berører også ektefelle, barn, familie, venner, kolleger og annen omgangskrets i større eller mindre grad. En demensdiagnose kan virke stigmatiserende og vekke ulike følelser både hos personen selv og omgivelsene. Følelser som sorg, tapsfølelse, usikkerhet om fremtiden, sinne, fornektelse, angst og depresjon, er naturlige og vanlige. En reaksjon på diagnosen kan være at personen selv, men også personer i omgangskretsen, trekker seg tilbake og unngår kontakt. Behovet for og graden av åpenhet rundt en demensdiagnose vil variere fra person til person og fra familie til familie. Men på et generelt grunnlag, er det erfaring for at åpenhet og informasjon til omgivelsene oftest virker positivt over tid både for personen selv og de berørte rundt.
Få råd og veiledning
Hvis du eller noen som står deg nær har fått en demens diagnose anbefaler vi deg/dere å ta kontakt med Kristiansand kommune - Hukommelsesteam. Hukommelsesteamet kan gi deg/dere råd og veiledning.
Hjemmesykepleien tilbyr en faglig og systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende. Les mer om tjenesten her.
Få råd fra fagfolk om demens.
Demenslinjen er åpen mandag til fredag kl 09-15. Ring 23 12 00 40
Noen gode råd i hverdagen
- Sosialt samvær er viktig for alle.
- Fortsett å delta i aktiviteter du liker.
- Fortell om sykdommen din til mennesker du har tillit til. Det gjør det enklere å være sammen med familie, venner og naboer.
- For noen er det viktig å fortsette i jobb. Snakk med din arbeidsgiver om muligheter for tilrettelegging.
- Det kan være bedre å forholde seg til noen få personer av gangen enn å være sammen med mange samtidig.
- Via videosamtale kan du se og snakke med familie og venner som er for langt borte til at dere kan treffes.
Gjør boligen mest mulig praktisk
Du kan få hjelp fra dine nærmeste til å gjøre boligen praktisk å leve i. Du kan også få hjelp fra kommunen.
- Ryddige og oversiktlige rom, skuffer og skap kan gjøre dagliglivet enklere. Det er lurt å ta bort møbler og saker du ikke bruker.
- Merk dører og skuffer med stor skrift eller symboler, slik at det blir lettere å finne frem.
- Nok lys kan gi deg bedre oversikt. Det hjelper med godt lys der hvor du spiser, leser eller lager mat.
- Lysrefleks på blanke flater kan gjøre det vanskelig å se. Prøv å skjerme for dette.
- Mønster på møbler, tekstiler, gulv og vegger kan være urolig å se på. Ensfarget kan ofte være best.
- Objekter blir lettere å oppfatte når de har kontrastfarge til underlag eller bakgrunn.
Trygg hjemme og trygg utendørs
Her finner du noen gode råd om teknologi som kan bidra til trygghet i hjemmet ditt og utendørs:
- En innendørs trygghetsalarm er en alarm for å tilkalle hjelp i akutte situasjoner når som helst på døgnet. Alarmen er koblet opp mot kommunens responssenter, og en ansatt ved responssenteret tar umiddelbart kontakt med deg når du trykker på alarmen.
- Hold orden på avtalene dine med en elektronisk kalender. Ta kontakt med enhet for rehabilitering for mer informasjon.
- Med en trygghetsalarm for utendørsbruk kan du tilkalle hjelp hvis du trenger det. Den inneholder GPS og gir dine nærmeste mulighet til å finne deg hvis du har gått deg bort. Jo tidligere du begynner med en slik alarm, jo lettere er det å lære å bruke den. Det finnes forskjellige typer alarmer. Alarmen kan festes på nøkkelknippet, brukes som smykke eller klokke. En GPS alarm kan kjøpes privat.
- Ansatte i hukommelsesteamet, hjemmetjenesten eller en ergoteraput i kommunen kan hjelpe deg å finne teknologi som passer deg.
- Demens kan føre til svekket oppmerksomhet, orientering, reaksjonstid og dømmekraft, noe som gir farlige situasjoner i trafikken. Ta en kjøretime med sjåførlærer eller snakk med fastlegen din dersom du er usikker på om du fortsatt er en trygg sjåfør.
Dette kan du gjøre for helsen din
Her finner du gode råd om livsstil. Disse er fine å følge i den grad du kjenner at du klarer.
- Det er sunt både for hjernen og kroppen å gå tur. 30 minutter per dag er anbefalt. Finn ut hva som passer for deg.
- Få nok søvn og ha god døgnrytme.
- Pass på å veksle mellom aktivitet og hvile. Prøv å ikke stresse.
- Sjekk syn og briller jevnlig.
- Sjekk hørselen og eventuelt høreapparat jevnlig.
- Spis variert og nok mat. Se også brosjyre.
- Få i deg nok væske. Anbefalt væskebehov er 2 l for kvinner og 2,5 l for menn
- Hold hjernen så aktiv som mulig og fortsett med interessene dine. Lytt gjerne til musikk som du liker, spill eller syng selv. Eller kanskje du vil ha glede av å lytte til en lydbok.
Hvordan få den gode samtalen med en person med demens?
- Ikke still for mange spørsmål. "Hva har du gjort idag?" "Husker du vi var der?" Slike spørsmål kan fort bli vanskelige hvis personen ikke husker svaret eller vet hva de skal svare. Et av de viktigste rådene er å ikke stille spørsmål. Det kan fort skape en nederlagssituasjon. Prøv heller å la praten gå uten å stille spørsmål.
- Fortell og bekreft. Snakk om vanlige ting. Gjør det enkelt med korte setninger og et tema om gangen. Prøv å fortelle og bekrefte. "Du er så glad i å svømme". "Du er så glad i musikk - kanskje vi skal sette på litt musikk sammen".
- Kroppskontakt og et smil. Av og til når ordene ikke når frem, er det godt å kommunisere på andre måter. En klem. Ei hånd på skuldra. Et godt smil. Nærkontakt kan bety mye.
- Gjør noe sammen. Det å ha noen gode opplevelser sammen kan være fint når den vanlige samtalen ikke er så lett. Finn frem fotoalbumet eller huskeboka (se under). Ta med en bok. Se i kunstbøker sammen. Skru på favorittsangen. "Vi tar den sangen du pleide å synge for meg da jeg var liten". Mange husker sanger lenger enn de husker ord.
- Si hvem du er. Dersom personen ikke kjenner deg igjen; fortell hvem du er. Hvis personen fremdeles ikke kjenner deg igjen, er det viktig å huske på at det er en del av sykdommen.
Huskeboka
Ei bok til deg som nylig har fått en demensdiagnose. Boka kan brukes som utgangspunkt for samtaler mellom deg, dine pårørende og/eller helse- og omsorgspersonell. Er du pårørende kan du bruke boka som en veileder til hvordan du støtter personer med demens i hverdagen.
Huskeboka
Nettsider med tips og råd
Hvakanhjelpe.no
Risikorydding.no
Brosjyre om risikorydding
Brosjyre om demensvennlige omgivelser i hjemmet
Brosjyrer om ulike tema
Alkohol
Bilkjøring
Bolig
Fallforebygging
Før livet endres (Brosjyre om bl.a fremtidsfullmakt, testament, arv osv)
Kosthold
Søvn
Tannhelse