Oppmerksomhetsvansker og uro

Oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og unge kan være helt normale reaksjoner på hendelser eller forhold rundt barnet/ungdommen, men kan også være et tegn på underliggende nevroutviklingsforstyrrelse kallet ADHD.

Evnen til å opprettholde oppmerksomhet, konsentrasjon og kroppslig ro er noe man utvikler gradvis gjennom barndommen og oppveksten. Det finnes også stor variasjon mennesker imellom med tanke på disse evnene. Det kan være mange årsaker til oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og unge. Noen barn og ungdom har større konsentrasjonsvansker og mer kroppslig uro enn andre. Ved lette oppmerksomhets- / konsentrasjonsvansker og kroppslig uro, kan tilrettelegging i barnehagen eller på skolen være tilstrekkelig.

Evnen til å være oppmerksom og konsentrere seg påvirkes også av psykososiale belastninger. Barn og ungdom som mistrives, eller lever med store belastninger, kan streve med konsentrasjon og oppmerksomhet og kjenne seg veldig urolige. Forhold som somatisk sykdom, psykososiale belastninger, store bekymringer, rusmisbruk, omsorgssvikt og fysisk eller psykisk sykdom hos foresatte kan være årsaken til plagene.

Hvis det er mistanke om at et barn eller ungdom har uro og konsentrasjonsvansker, må det alltid vurderes om det er andre forhold som forklarer vanskene. Tidlig hjelp er viktig for at barnet skal få best mulig utvikling og læring.

De kommunale tjenestene har en viktig rolle i å oppdage tidlige tegn på oppmerksomhetsvansker og uro. Mistanke om ADHD gir rett til utgreiing i spesialisthelsetjenesten.

Barn eller ungdom som får diagnosen ADHD, kan ha behov for tilrettelegging i barnehage og skole og tiltak får både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten over tid.

Hvem gjør hva

Fastlegen

Fastlegen har en viktig rolle i å koordinere pasientens behov for medisinske tjenester og samarbeider med de øvrige tjenestene i kommunenes helse- og omsorgstjenester, NAV og spesialisthelsetjenesten etter samtykke fra foresatte.

Ved bekymring omkring barn/ungdom sin helse er fastlegens rolle å vurdere behovet for oppfølging i kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal kartlegge både psykisk og fysisk helse, samt psykososiale forhold som kan påvirke barnet si helse og utvikling. Hvis vurderingen allerede er gjort av andre instanser i kommunen, skal de informere fastlegen om dette, slik at fastlegen kan ta dette inn i sin helhetlige vurdering.

Når fastlegen vurderer at det er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, sender fastlegen en henvisning med relevant og nødvendig informasjon om medisinske forhold. Opplysninger/ vurderinger gjort av andre instanser i kommunen, kan følge henvisningen.

Etter vurdering/utredning av barnets/ungdommens helse i spesialisthelsetjenesten vil fastlegen motta en epikrise. Fastlegen vil være ansvarlig for den videre medisinskfaglige oppfølgingen i kommunehelsetjenesten. Legen vil også inngå i et eventuelt tverrfaglig team som følger opp barnet/ungdommen i kommunen og involveres i teamarbeidet når det måtte være behov for det.

Ved bekymring

Ved bekymring foretar fastlegen en medisinsk undersøkelse.

Fastlegen inkluderes i tverrfaglig drøfting ved bekymring, der fastlegen får tilgang på opplysninger om;

Symptombilde/funksjonsbeskrivelse på de ulike arenaer fra hjem/ barnehage eller skole
Vurderinger etter kartlegging/utredning og tiltak i kommunale tjenester der dette er gjennomført

Fastlegen kan drøfte saken anonymt med spesialisthelsetjenesten.

Fastlegen vurderer om det er behov for å henvise til kartlegging og tiltak i kommunale tjenester i de tilfeller dette ikke er gjennomført.

Henvisning

Det er fastlegen som har ansvar for å henvise til spesialisthelsetjenesten

Henvisning skal inneholde en symptom-/ funksjonsbeskrivelse av barnet i tråd med det spesialisthelsetjenesten etterspør /jfr. Henvisningsstøtte.

Kartlegging og vurderinger gjennomført av barnehage/skole/PPT/helsestasjon med relevant og nødvendig informasjon om medisinske forhold vedlegges henvisningen.

Utredning

Bistå spesialisthelsetjenesten med somatisk vurdering og supplerende undersøkelser ved indikasjon

Behandling/Oppfølging

Delta i nødvendig samarbeid med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten der det er et behov

Overta oppfølging av eventuell medisinering etter avtale med ABUP

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er lavterskeltilbud rettet mot alle barn, unge og foresatte. Tjenestens mandat er å fremme psykisk og fysisk helse. Fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Tjenesten tilstreber så tidlig som mulig å fange opp barn og unge med psykiske helseplager og deres foresatte.

Tjenesten kan oppdage barn med utfordringer i sosialt samspill og kommunikasjon gjennom vanlige rutinekontroller og samtaler med barn, unge og foresatte. Ved mistanke om utviklingsvansker er tjenestens rolle å kartlegge utviklingen og henvise til andre ved behov.

Les mer: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten (helsedirektoratet.no)

Kartlegging

Vansker med oppmerksomhet og uro kan være uttrykk for psykososiale belastninger i miljøet rundt barnet. Det anbefales en bred og generell kartlegging av barnets/ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold. Helsestasjonen/ skolehelsetjenesten kartlegger symptomer og utvikling gjennom samtale med barnet/ ungdommen, foresatte og eventuelt barnehagen/ skolen.

Kartleggingen kan inneholde faktorer som:

barnets/ungdommens oppfatning av utfordringen og behov for hjelp
foresattes vurdering av barnets/ungdommens utfordringer og behov for hjelp
barnets fungering på ulike arenaer og deltakelse i organiserte aktiviteter syn og hørsel
samspill med foresatte og andre nærpersoner (venner)

Det er viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurdering av symptombildet.

Tiltak

Helsestasjon og skolehelsetjenesten kan delta i samarbeid med barnet/ungdommen, foresatte og involverte instanser om ulike tiltak som eventuelt bør iverksettes. Der det vurderes å være hensiktsmessig kan helsesykepleier i skole tilby barnet/ungdommen samtaler. Oppfølging bør legge vekt på at barnet/ungdommen forstår seg selv og sine vansker, sortering av følelser/tanker og strategier for å håndtere uro. Ofte kan det også være behov for at foresatte får støtte og veiledning fra helsestasjon eller nære samarbeidspartnere i helsestasjon som familieveiledere.

Hovedmålet med eventuelle tiltak er å hjelpe barn og unge til økt funksjon, mestring, selvstendighet og deltagelse i hverdagen.

Tiltak bør evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte i samarbeid med involverte instanser. Dette for å sikre at tiltakene er nyttige og hensiktsmessige i tråd med en felles målsetting for barnet/ungdommen, og at rett tjeneste følger opp.

Ungdomshelse

Skolehelsetjenesten i videregående skole og Helsestasjon for ungdom.

Ungdomshelse består av Skolehelsetjenesten i videregående skole og Helsestasjon for ungdom. Tjenesten har et bredt spekter av samarbeidspartnere, og er døråpner til andre tjenester.

Skolehelsetjenesten tilbyr elevene individuelle samtaler og oppfølging av helsesykepleier, samarbeid og kortvarig oppfølging med psykolog, selvhjelpsprogrammer og ulike gruppetilbud etter behov. Ungdom får hjelp til å opprettholde god helse og snu en uheldig utvikling før problemene blir for store.

Skolehelsetjenesten underviser i helserelaterte tema og samarbeider med skolen om tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljø for elevene.

Helsestasjon for ungdom (HFU) er en lavterskel helsetjeneste for ungdom opp til 25 år, med åpningstid ettermiddag og kveld. Helsestasjon for ungdom tilbyr veiledning og kortvarig oppfølging relatert til psykisk og seksuell helse, prevensjon og testing og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner. Helsestasjonen tilbyr også undervisningsbesøk for alle elever på 9.trinn.

Ungdomshelse har i tillegg et eget tiltak, «Om mat og sånn», for ungdom opp til 25 år som opplever spiseproblematikk og negativt kroppsbilde.

Det tilbys individuell oppfølging samt veiledning til foreldre og samarbeidspartnere etter behov.

Ved bekymring/henvisning

Ved bekymring for ungdommens situasjon/utvikling kan tjenesten vurdere å ta kontakt med PPT og fastlege for videre kartlegging, tiltak og eventuell henvisning til 2 linje. Tjenesten har psykologer som kan henvise til direkte til spesialisthelsetjenesten (ABUP).

Utredning

Bistå med kartlegginger ved indikasjon.

Behandling/oppfølging

Samarbeide med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

For å sikre at tiltakene er nyttige og hensiktsmessige i tråd med en felles målsetting for ungdommen, og at rett tjeneste følger opp.

Tiltakene evalueres jevnlig i god dialog med ungdommen selv evt. dets foresatte og i et samarbeid med involverte instanser.

Barnehage

Barnehagen er en viktig arena for tilhørighet og inkludering, der forebygging og tidlig innsats er integrert i det ordinære pedagogiske arbeidet. Barnehagen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, mestring og følelse av egenverdi. I det psykiske helsearbeidet har barnehagen en viktig rolle i å oppdage tegn på skjevutvikling på et tidligst mulig tidspunkt, og å samarbeide med foresatte og andre instanser for å sikre at barnet får riktige tiltak.

Vansker med sosialt samspill og sosial kommunikasjon kan komme til syne allerede i barnets første leveår. Vær oppmerksom på at slike vansker også kan være tegn på andre forhold som språkvansker, ADHD, psykisk utviklingshemming, psykososiale belastninger, vold/overgrep eller omsorgssvikt. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurderingen av barnets utvikling. I tilfeller med kjent psykososial risiko bør en være særlig oppmerksom på tegn og signaler på mistrivsel eller mangelfull utvikling hos barnet.

Hvis barnehagen mistenker at et barn har vansker med sosial kommunikasjon og samspill, gjennomfører pedagogisk leder en samtale med foresatte. I samtalen er det viktig å få tak i foresattes oppfatning av barnets utfordringer, og deres behov. I samtalen skal en be foresatte om samtykke for nærmere kartlegging av barnet.

Etter kartlegging gjennomfører en ny samtale med foresatte der en oppsummerer kartleggingen, og blir enige om evt. tiltak i barnehagen.

Ved bekymring

Hvis kartleggingen viser omfattende vansker med kommunikasjon og sosialt samspill, bør barnehagen samarbeide med foresatte.

Barnehagen melder inn saken for drøfting til tverrfaglig arena (TFA) eller drøfte direkte med PPT. Ved henvisning til PPT samarbeider barnehagen med PPT om evt. kartlegginger og tiltaksutprøving.

Henvisning

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten legges ved vurderinger av symptombilde og funksjonsbeskrivelser av barnet i barnehagen, og kartlegginger og tiltak som er gjennomført/evaluert som kan være relevant.

Utredning

Bistå med ytterligere informasjon, observasjoner og kartlegginger ved indikasjon.

Tilrettelegg for observasjoner med HABU evt. ABUP.

Behandling/oppfølging

Iverksette kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede tiltak i samarbeid med PPT i tråd med anbefalinger og evt. sakkyndig vurdering.

Iverksette evt. kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede intervensjoner / tiltak i samarbeid ABUP.

Tiltakene bør være kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede metoder bl.a basert på atferdsanalytiske prinsipper. Tiltak rettes mot felles oppmerksomhetsferdigheter, områdene kommunikasjon, sosiale ferdigheter og lek, kognitive ferdigheter, selvhjelpsferdigheter, motoriske ferdigheter, førakademiske- og akademiske ferdigheter, samarbeidsferdigheter og utfordrende atferd

Legge til rette for/delta på samarbeidsmøter med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste etter behov.

Skole

Skolen er en viktig arena for tilhørighet og inkludering, der forebygging og tidlig innsats er integrert i det ordinære pedagogiske arbeidet. Skolen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, mestring og egenverdi. I det psykiske helsearbeidet er skolens rolle å oppdage tegn på psykiske vansker eller skjevutvikling på et tidlig tidspunkt, og samarbeide med eleven, foresatte og aktuelle instanser for å sikre rette tiltak. For barn og ungdom med oppmerksomhetsvansker og uro kan være behov for tilrettelegging av skoletilbudet og samarbeid med andre instanser over tid.

Skolene i Kristiansand jobber etter følgende målsetting:

Alle barn og unge opplever trygghet tilhørighet og mestring

Alle barn og unge:

opplever at de har en naturlig plass i fellesskapet
føler seg trygge og erfarer at de er betydningsfulle
medvirker i utformingen av sin egen hverdag
får like muligheter til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger

Alle skolene har en Koordineringsgruppe som skal sikre at det jobbes systematisk med tiltaksutvikling for å hjelpe barn som strever i møte med skolesystemet. Koordineringsgruppen består av skoleleder, spes.ped.koordinator, sosiallærer, PPT og helsesykepleier. Andre tjenester kobles på ved behov.

diagram

Skolene i Kristiansand jobber systematisk i lag rundt barna for å legge til rette for at de kan mestre i sine fellesskap:

Slik gjør vi det:

vi tar alltid utgangspunkt i barn og unges behov
vi involverer foreldre og foresatte
vi arbeider systematisk fra undring til tiltak
vi gjennomfører veiledning og støtte så nært barn og unge som mulig
vi skaper god koordinering og sammenheng mellom tjenester
vi analyserer og følger opp tiltak

Ved bekymring knyttet til oppmerksomhet og uro skal lærere drøfte dette med skolens koordineringsgruppe. Dette er en tverrfaglig ressursgruppe på skolen, hvor PP-tjenesten deltar jevnlig. Ved bekymring om konstitusjonelle oppmerksomhet- og konsentrasjonsvansker og en eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten deltar PP-tjenesten i et utvidet koordineringsteam som fungerer som et avklaringsmøte. Her deltar også foresatte. Hensikten med avklaringsmøte er å avklare om det er grunnlag for henvisning, og å opplyse saken tilstrekkelig fra ulike perspektiver, i forkant av en vurdering av henvisningsgrunnlaget hos fastlege.

Ved bekymring

Snakke med foresatte om bekymringen
Innhente samtykke fra foresatte for å samarbeide med andre faginstanser
Kontakte og drøfte med PPT ved bekymring og samarbeide med PPT frem mot henvisning dit, f.eks. om kartlegginger
Iverksette/utprøve tiltak med påfølgende evaluering
Drøfte saken i skolens koordineringsgruppe for avklaring om det er grunnlag for evt. henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Henvisning

Der skolens koordineringsgruppe vurderer grunnlag for henvisning til spesialisthelsetjenesten, utarbeides en oppsummerende informasjon om barnets symptombilde/funksjonsfungering fra ulike perspektiver der PPT, Helsesykepleier evt. andre deltar sammen med foreldre for å opplyse saken tilstrekkelig.

Denne sender fastlegen gjennom helsetjenestens elektroniske kommunikasjonssystem (PLO)

Utredning

Skolen bistår ytterligere informasjon, observasjoner og kartlegginger ved indikasjon.

Tilrettelegg for observasjoner med ABUP og HABU

Behandling/oppfølging

Iverksette kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede tiltak i samarbeid med PPT i tråd med anbefalinger og evt. sakkyndig vurdering.

Iverksette evt. kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede intervensjoner / tiltak i samarbeid med ABUP og HABU.

Tiltakene bør være kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede metoder bl.a. basert på atferdsanalytiske prinsipper. Tiltak rettes mot felles oppmerksomhetsferdigheter, områdene kommunikasjon, sosiale ferdigheter og lek, kognitive ferdigheter, selvhjelpsferdigheter, motoriske ferdigheter, førakademiske- og akademiske ferdigheter, samarbeidsferdigheter og utfordrende atferd.

Samarbeide med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Delta på evalueringsmøter ved behov

Jevnlig evaluering av igangsatte tiltak sammen med foresatte

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

PPT samarbeider med barnehager og skoler om forebygging og tidlig innsats, og er en viktig rådgivende instans når barn eller unge har særlige behov. PPT skal hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at lek- og læringsmiljøet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig. PPT skal bistå barnehagene og skolene i arbeidet med å utrede behovet for å sette inn tiltak så tidlig som mulig.

PPTs rolle er hjemlet i Barnehagelova og Opplæringslova.

Før skolealder kan foresatte og barnehager ta kontakt med PP-tjenesten for drøfting av en bekymring knyttet til vansker med oppmerksomhet og/eller uro. Barnehager kan drøfte saker anonymt eller med samtykke fra foresatte. Barnehagene kan også henvende seg til bydelsvise TverrFaglige Arenaer (TFA) for en tverrfaglig drøfting, dersom de er usikre på hvordan de skal forstå og møte barnet. I TFA kan saker drøftes anonymt-, åpent etter samtykke med foresatte-, eller med foresatte tilstede.

For barn i skolealder er PP-tjenesten tilgjengelig for drøfting og veiledning i skolens koordineringsgruppe. Dette er en tverrfaglig ressursgruppe på skolen, hvor PP-tjenesten deltar jevnlig. Ved bekymring om konstitusjonelle oppmerksomhet- og konsentrasjonsvansker og en eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten deltar PP-tjenesten i et utvidet koordineringsteam som fungerer som et avklaringsmøte. Her deltar også foresatte. Hensikten med avklaringsmøte er å avklare om det er grunnlag for henvisning, og å opplyse saken tilstrekkelig fra ulike perspektiver, i forkant av en vurdering av henvisningsgrunnlaget hos fastlege. I tillegg til fastleger har psykologer og leder av barnevernstjenesten henvisningsmyndighet til ABUP.

Videre beskrivelser under forutsetter at barnet er henvist til PP-tjenesten.

Ved bekymring

Snakke med foresatte og ansatte i barnehage/skole (skape felles forståelse)
Innhente samtykke fra foresatte for å samarbeide med andre faginstanser i kommunen/spesialisthelsetjenesten
Observerer barnet i barnehage/skole (eller hjemme dersom barnet ikke har barnehageplass)
Anbefale at foresatte og barn oppsøker fastlege
PPT samarbeider med foresatte, barnehage, skole og fastlege ved bekymring
Kan drøfte saken anonymt med spesialisthelsetjenesten

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten

Legge ved kartlegginger og vurderinger av barnet/eleven til henvisningen

Utredning

PP-tjenesten utreder ikke for medisinsk diagnostisering

Behandling/oppfølging

PP-tjenesten veileder barnehage og skole for å sikre progresjon i barnets utvikling
PP-tjenesten gir veiledning til foresatte ved behov
PP-tjenesten deltar i samarbeidsmøter og evalueringsmøter med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten etter behov
PP-tjenesten gjennomfører ikke behandling

Koordinerende enhet

Koordinerende enhet skal legge til rette for god samhandling og sikre koordinerte tjenester til dem som trenger det. Spesialisthelsetjenesten skal så snart som mulig orientere kommunen dersom de identifiserer et behov for koordinering, og plikter å samhandle ved behov.

Identifisere:

Barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

Behovet oppdages av foreldre/foresatte eller i kontakt med en av instansene i laget rundt barnet.

Henvise/ny vurdering

For å få opprettet koordinator må henvendelse rettes til Koordinerende enhet eller til saksbehandler i helse- og omsorgstjenesten. Saksbehandler kan også på eget initiativ opprette tjenesten etter samtykke fra partene

Utrede

Avklare koordinerings- og samhandlingsbehovet hos det enkelte barnet/familien Avklare hvilke instanser som bistår barnet og familien. Vurdere behov for individuell plan og ansvarsgruppe

Avklaringsteam/ansvarsgruppe

Dersom barnet ikke har tjenester i kommunen kan Koordinerende enhet inviteres inn i tilbakemeldingsmøtet til spesialisthelsetjenesten for å avdekke og beskrive barnets og familiens funksjon og behov framover.

Koordinator skal sørge for

koordinering av tjenestene til barnet og familien
ha oversikt over-, og bidra til å ivareta kommunens ansvar for oppfølging og tilrettelegging for barnet og familien i form av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester (barnekoordinator)
bidra til at barnet og familien får informasjon og veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner
sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan

Fysio- og ergoterapitjenesten

Fysio- og ergoterapeuter for barn og unge i kommunen arbeider med å fremme utvikling og god helse hos barn og unge, og har som mål at barn og unge, uavhengig av forutsetninger, skal oppleve bevegelsesglede, trivsel og mestring i hverdagen. Terapeutene jobber helsefremmende, forebyggende og behandlende, både individuelt og på gruppenivå. Tjenesten er en del av kommunens tverrfaglige helsetilbud til barn og unge, og samarbeider med andre instanser ved behov.

Kartlegging

Oppmerksomhetsvansker og uro kan ha kroppslige årsaker, som vansker med syn og hørsel, språk, kroppslige spenninger eller stress, sansemodulering/sanseintegrasjon og motorikk. Kartlegging fra fysio- og/eller ergoterapeut kan derfor være aktuelt for å sikre tverrfaglig og helhetlig vurdering av utfordringene barnet har.

Ved oppstart av en ny sak er det anbefalt med en bred og generell kartlegging. Fysio- og/eller ergoterapeut kan gjøre en kartlegging som innebærer en kombinasjon av samtaler med foresatte og barnet/ungdommen, observasjon på barnets arena, evt. motorisk kartlegging. Etter en oppsummering av aktuelle funn etter endt karlegging vil man gi tilbakemelding til foresatte/barnehage/skole.

Dersom kartleggingen gir mistanke om underliggende sykdom, vil det være hensiktsmessig å henvise videre til aktuell instans. Ved mistanke om psykiske helseplager bør en koble på andre kommunale tjenester som kan kartlegge og gjøre en vurdering av hva som er rett hjelp. På bakgrunn av tilgjengelig informasjon og kartlegging skal det legges en plan for tiltak sammen med barnet/ungdommen og foresatte. Samarbeid med foresatte og barnehage eller skole er viktig i oppfølgingen av barnet.

Tiltak

Fysio- og ergoterapeuter kan gi veiledning på motorisk aktivitet og lek der det etter en helhetlig vurdering anses å være hensiktsmessig. Hovedmålet med eventuelle tiltak er å hjelpe barn og unge til økt funksjon, mestring, selvstendighet og deltagelse i hverdagen.

Barneverntjeneste

Barnevernstjenestens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold der kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig og hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid og bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Barns beste er et sentralt og grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn.

Barnevernstjenesten samarbeider med barn/unge, foreldre og andre relevante instanser for å undersøke barns helhetlige omsorgssituasjon. Hvis vilkårene for hjelpetiltak er oppfylt, kan barnevernstjenesten tilby relevant og tilpassede tiltak til det enkelte barn og deres familie jf. barnevernloven § 3-1. Barnevernstjenesten kan initiere, koordinere og følge opp tiltak i egen tjeneste og i samarbeid med ulike andre kommunale, private og frivillige instanser og aktører. Barnevernstjenesten søker alltid å oppnå frivillig samtykke fra barn og foresatte til samarbeid med andre instanser.

Ved bekymring

Ved bekymring for et barns fysiske og/eller psykiske helse kan den/de som er bekymret sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten, som deretter vil vurdere om bekymringen skal følges opp med undersøkelse. Barnevernstjenesten undersøker barnets helhetlige omsorgssituasjon for å avklare om barnet har særlige behov for hjelp som kan føre til hjelpetiltak som kan bidra til positiv endring hos barnet eller familien. Hjelpetiltak i barnevernstjenesten er frivillig med mindre det vurderes, at der er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som setter barnets helse eller utvikling i alvorlig risiko for å bli skadet jf. barnevernloven § 5-1.

Ved henvisning

I familier der barneverntjenesten er involvert, kan barnevernstjenesten bistå med informasjon fra observasjoner, kartlegginger og vurderinger rundt barnet og familien. Disse kan legges ved henvisning til spesialisthelsetjenesten. Slike henvisninger sendes ofte i samarbeid med barnets fastlege.

I tillegg til fastleger har psykologer og leder av barnevernstjenesten henvisningsmyndighet til ABUP.

Ved utredning

Barneverntjenesten gjør ikke medisinsk utredning og diagnostisering, men kan bistå med opplysninger til spesialisthelsetjenesten underveis i utredningen. Barnevernstjenesten sitt mandat er å utrede den helhetlige omsorgssituasjon til barn for å se om barnets omsorgsbehov dekkes.

Barnevernstjenesten har ikke et særskilt ansvar for utredning og oppfølging av barn med oppmerksomhetsvansker eller nevroutviklingsforstyrrelser. Vansker som kan forekomme med oppmerksomhetsforstyrrelse eller nevroutviklingsforstyrrelser såsom utfordringer knyttet til sosialt samspill og kommunikasjon, kan også være tegn på vold/overgrep/omsorgssvikt, tilknytningsvansker, språkvansker eller kompleks traumatisering. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurderingen av barnets utfordringer.

Behandling/oppfølging

Barnevernstjenesten gjennomfører ikke særskilt behandling knyttet til oppmerksomhetsvansker og uro eller nevroutviklingsforstyrrelser, men kan bistå familier som allerede er i kontakt med barnevernstjenesten, med veiledning på hvordan håndtere sitt barns utfordringer.

Barnevernstjenesten setter i gang tiltak for familier som vurderes å oppfylle kravene i barnevernsloven. Familier med tiltak fra barnevernstjenesten følges opp med hyppige evalueringer av tiltakenes effekt, for å kunne gjøre tilpasninger underveis. Tiltak har til formål å skape positive forandringer hos barnet og familien.

Barnevernstjenesten samarbeider med og kan koordinere samarbeidet med andre relevante tjenester, som et tiltak rundt barn og familier som er i barnevernstjenesten.

Avdeling for psykisk helse for barn og unge (ABUP)

En utredning av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (heretter kalt ADHD) hos barn og unge i spesialisthelsetjenesten bør inkludere kartlegging og dokumentasjon av pasientens psykososiale, utviklingsmessige, somatiske og psykiatriske historie og status, samt pasientens styrker og interesser.

Fordi ADHD ofte opptrer sammen med både somatiske og (nevro)psykiatriske tilstander, bør differensialdiagnostikk i hovedsak foregå i spesialisthelsetjenesten med mindre det er åpenbare medisinske årsaker til vanskene og behandling eliminerer symptomene på ADHD.

Utredning

Utredning skal gjennomføres i tråd med nasjonale retningslinjer for utredning av ADHD

Utredning av ADHD i spesialisthelsetjenesten bør inkludere

systematisk bruk av diagnostiske kriterier
samtale med foreldre/foresatte og barnet/ungdommen
barne-/ungdomssamtale
kartlegging av utviklingshistorie
kartlegging av symptomer og fungering på ulike arenaer
kartlegging av samtidige/alternative vansker
vurdering av lege
Evnetest bør som hovedregel gjennomføres, med mindre det foreligger valid test fra tidligere, f.eks. fra PPT. Kartlegging av eksekutive funksjoner bør også som hovedregel inngå.
På indikasjon kan det være aktuelt med tilleggsundersøkelser som nevropsykologisk kartlegging
Det bør være lav terskel for å kontakte helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege eller barnelege for supplerende helseopplysninger eller somatisk undersøkelse.

Behandling/ Oppfølging

Aktuell helsehjelp i ABUP for de som har fått diagnose ADHD

Vurdering av eventuell medisinering/medikamentutprøvning, atferdsregulerende tiltak samt veiledning til foreldre, barnehage, skole og andre deler av pasientens nettverk.

Behandler samarbeider med barnet/ungdommen og/eller foresatte om å utarbeide behandlingsplan med planlagte tiltak.

Mål med behandlinga er å redusere konsentrasjonsvansker og uro, øke funksjon og livskvalitet i hverdagen, legge til rette for god utvikling og hindre utvikling av andre vansker.

Ved ADHD, kan følgende behandlingstiltak være aktuelle:

Diagnoseformidling og opplæring til barnet/ungdommen, foresatte og utvida familie/søsken/nettverk
Veiledning og opplæring til foresatte: infokurs, nettverkskurs og programbasert veiledning
Informasjon om diagnosen til skole, og eventuelt veiledning
Indikasjonsbehandling med legemiddel er førstevalg i behandling av barn og unge med alvorlige funksjonsvansker
Individuelt samtaletilbud til barnet/ungdommen ved behov. Dette er aktuelt ved andre samtidige psykiske plager som angst, depresjon e.l.
Råd om søvn
Informasjon om relevante hjelpetiltak og rettigheter
Informasjon om diagnosen til barnehage/skole
Tiltakene skal bli evaluert jevnlig i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte Målet med evalueringen er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og virksom, og at tjenestene følger opp
Det skal også bli gjort faste evalueringer i behandlingsforløpa for å vurdere effekt av tiltak og behov for endring av behandlingsplan. Den første evalueringa skal skje etter 6 uker i behandling, og deretter med 12 ukers intervall

Samarbeid med andre tjenester

ABUP skal bidra til at barn og unge får mest mulig sammenhengende og helhetlig hjelp på tvers av ulike tjenester. For å sikre god effekt av behandling og tiltak i ABUP, er det viktig at de ulike tjenestene har felles forståing av utfordringene til barnet/ungdommen, og at tiltaka er integrert i hverdagen til barnet/ungdommen. ABUP må derfor samarbeide tett med de tjenester som er involvert rundt barnet/ungdommen og familien. Ved ADHD vil sentrale

Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)

Dersom det fremkommer behov for samtidig samarbeid internt i spesialisthelsetjenesten for eksempel avklaringer ifht. HABUs ansvar og mandat, vil ABUP ta kontakt for å drøfte/initiere og lage plan for dette.

Dette gjelder i alle deler av forløpet for barn og ungdom.

Hva er ADHD

ADHD er forstyrrelse av oppmerksomhet. ADHD er en forkortelse for «Attention Deficit/Hyperactivity Disorder». Denne diagnosen blir brukt når barn og unge har omfattende og vedvarende vansker med oppmerksomhet og uro og/eller hyperaktivitet og impulsivitet som ikke er reaksjoner på belastninger.

Kjennetegn på ADHD er oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, uvanlig høyt aktivitetsnivå og impulsive handlinger Symptomene kan føre til atferdsvansker, dårlig funksjon sosialt, psykiske lidelser og vansker med skole og arbeid. ADHD kan vise seg på forskjellige måter hos ulike individer, samt i ulike aldersgrupper og settinger. Noen barn og ungdom har alle symptomer, mens andre har vansker på to eller flere av områdene.

ADHD deles i tre undergrupper:

ADHD hovedsakelig hyperaktiv og impulsiv type
ADHD hovedsakelig uoppmerksom type
ADHD hovedsakelig kombinert type, hyperaktiv, impulsiv og uoppmerksom

Diagnose stilles i spesialisthelsetjenesten

Det er lettest å legge merke til barn og unge som strever med uro og impulsivitet. Barn og unge som sliter med konsentrasjon og oppmerksomhet uten at de er motorisk urolige, kan gå lenge uten at vanskene blir oppdaget. På skolen kan de ha lærevansker, problemer med å mestre egne følelser og tanker, utfordringer i sosiale sammenhenger og vansker med å planlegge hverdagen.

Barn og unge med ADHD trenger ofte tiltak over lang tid. Dette kan blant annet være informasjon, tilrettelegging for foreldre, støttetiltak i barnehage og skole, individuell terapi eller gruppeterapi samt medisinering. ADHD kan medføre andre vansker som adferdsproblemer, emosjonelle problemer som angst og depresjon, lærevansker og sosiale vansker.

Les mer om ADHD

https://helse-stavanger.no/behandlinger/adhd-hos-barn-og-unge

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/utviklingsforstyrrelser/adhd