Autismespekterforstyrrelser

Autismespekterforstyrrelse kjennetegnes av vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Tilstanden er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og det er viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig.

Vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og språk kan forekomme uten at man har autismespekterforstyrrelse. Når slike vansker er omfattende, varige og viser seg på flere arenaer i livet, kan det være et tegn på autismespekterforstyrrelse. Det er stor variasjon i evne og funksjonsnivå for personer med autismespekterforstyrrelse og det trengs derfor spisskompetanse for å skille disse vanskene fra andre utfordringer med samspill, og andre typer utviklingsforstyrrelser.

Kommunale tjenester har en viktig rolle i å oppdage tegn på utviklingsvansker på et tidligst mulig tidspunkt. Mistanke om utviklingsforstyrrelser kan gi rett til utredning i spesialisthelsetjenesten. Barn og ungdom som får diagnosen innenfor autismespekteret vil ofte ha behov for systematisk tilrettelegging i barnehage og skole, samt tiltak fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten over tid. Barn og ungdom innenfor autismespekteret har økt sårbarhet for samtidige sykdommer (komorbide lidelser) som vil kunne opptre senere enn ved diagnosetidspunkt. Behovet for tjenester fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste må derfor vurderes individuelt ut fra barnets-/ungdommens- og familiens behov. Det er særlig viktig med godt samarbeid mellom alle involverte instanser – et samarbeid som baserer seg på samtykke og medvirkning fra barnet/ungdommen og familien.

Hvem gjør hva

Fastlegen

Fastlegen har en viktig rolle i å koordinere pasientens behov for medisinske tjenester og samarbeider med de øvrige tjenestene i kommunenes helse- og omsorgstjenester, nav og spesialisthelsetjenesten etter samtykke fra foresatte.

Ved bekymring omkring barn/ungdom sin helse er fastlegens rolle å vurdere behovet for oppfølging i kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal kartlegge både psykisk og fysisk helse, samt psykososiale forhold som kan påvirke barnet si helse og utvikling. Hvis vurderingen allerede er gjort av andre instanser i kommunen, skal de informere fastlegen om dette, slik at fastlegen kan ta dette inn i sin helhetlige vurdering.

Når fastlegen vurderer at det er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, sender fastlegen en henvisning med relevant og nødvendig informasjon om medisinske forhold. Opplysninger/ vurderinger gjort av andre instanser i kommunen, kan følge henvisningen.

Etter vurdering/utredning av barnets/ungdommens helse i spesialisthelsetjenesten vil fastlegen motta en epikrise. Fastlegen vil være ansvarlig for den videre medisinskfaglige oppfølgingen i kommunehelsetjenesten. Legen vil også inngå i et eventuelt tverrfaglig team som følger opp barnet/ungdommen i kommunen og involveres i teamarbeidet når det måtte være behov for det.

Ved bekymring

Ved bekymring foretar fastlegen en medisinsk undersøkelse og inkluderes i tverrfaglig drøfting, der fastlegen får tilgang på supplerende opplysninger

Symptombilde/funksjonsbeskrivelse på de ulike arenaer fra hjem/ barnehage eller skole
Vurderinger etter kartlegging/utredning og tiltak i kommunale tjenester der dette er gjennomført

Fastlegen kan drøfte saken anonymt med spesialisthelsetjenesten

Fastlegen vurderer om det er behov for å henvise til kartlegging og tiltak i kommunale tjenester i de tilfeller dette ikke er gjennomført.

Henvisning

Det er fastlege/lege som har ansvar for å henvise til HABU

Henvisning skal inneholde en symptom-/ funksjonsbeskrivelse av barnet i tråd med det spesialisthelsetjenesten etterspør /jfr. Henvisningsstøtte.

Kartlegging og vurderinger gjennomført av barnehage/skole/PPT/helsestasjon med relevant og nødvendig informasjon om medisinske forhold vedlegges henvisningen.

Utredning

Bistå spesialisthelsetjenesten med somatisk vurdering og supplerende undersøkelser ved indikasjon

Behandling/Oppfølging

Delta i nødvendig samarbeid med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten der det er et behov

Overta oppfølging av eventuell medisinering etter avtale med HABU

Helsestasjon – skolehelsetjenesten

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er lavterskeltilbud rettet mot alle barn, unge og foresatte. Tjenestens mandat er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Tjenesten tilstreber så tidlig som mulig å fange opp barn og unge med psykiske helseplager og deres foresatte.

Tjenesten kan oppdage barn med utfordringer i sosialt samspill og kommunikasjon gjennom vanlige rutinekontroller og samtaler med barn, unge og foresatte. Ved mistanke om utviklingsvansker er tjenestens rolle å kartlegge utviklingen og henvise til andre ved behov.

Helsestasjonen/skolehelsetjenesten kartlegger symptomer og utvikling gjennom samtale med barnet/ungdommen, foresatte og eventuelt barnehage/skole. I tillegg til de ordinære undersøkelsene ved helsestasjonen kan en bruke generelle kartleggingsverktøy.

Dersom det er et gjennomgripende mønster av forsinkede milepæler, må barnet bli henvist til spesialisthelsetjenesten for spesifikk vurdering. Gjennom dialog med barn/ungdom, dets foresatte og samarbeidspartnere kartlegger en barnets/ungdommens oppfatning av utfordringene, behovene deres og ønsker om hjelp.

Et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering legges med i vurdering av symptombildet.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten kan delta i samarbeid med barnet/ungdommen, foresatte, barnehage og skole om ulike tiltak som eventuelt bør iverksettes. Der det anses å være hensiktsmessig kan helsesykepleier i skole tilby barnet/ungdommen samtaler. Ofte kan det også være behov for at foresatte får støtte og veiledning fra helsestasjon eller nære samarbeidspartnere i helsestasjon som familieveiledere. Oppfølging bør ha fokus på å forstå utfordringene, og finne gode mestringsstrategier for å mestre situasjoner i hverdagen. Dette kan bidra til å oppleve større selvstendighet i hverdagen.

Les mer: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten (helsedirektoratet.no)

Ved bekymring

Ved forsinket utvikling eller vansker med samspill og kommunikasjon er det viktig med en systematisk kartlegging av milepæler i barnets utvikling og helsetilstand. Faktorer for kartlegging kan være:

Somatisk og psykisk helse og utvikling (ulike kartleggingsverktøy)
Syn og hørsel
Sosial fungering (lek og samspill med jevngamle, trivsel og venneforhold)
Familieforhold, inkludert sosioøkonomiske forhold, om barnet/familien har hatt kontakt med barnevernet, fysisk sykdom, psykiske plager eller rus hos foresatte
Hvordan foreldrene oppfatter barnets utfordringer og behov for hjelp

Ved bekymring for barnets utvikling bør tjenesten vurdere å ta kontakt med PPT og fastlege for videre kartlegging, tiltak og eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Henvisning

Ved gjennomgripende mønster av forsinkede milepæler, kan barnet bli henvist til spesialisthelsetjenesten for spesifikk vurdering.

Et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, funksjonsvurdering, belastninger og familiefungering legges med i vurdering av symptombildet.

Kartlegginger og vurderinger av barnet legges ved henvisningen/oversendes fastlegen.

Utredning

Bistå med ytterligere observasjoner og kartlegginger ved indikasjon

Behandling/oppfølging

Oppfølging etter nærmere avtale med barnet/ungdommen og foresatte

Samarbeide med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten

For å sikre at tiltakene er nyttige og hensiktsmessige i tråd med en felles målsetting for barnet/ungdommen, og at rett tjeneste følger opp. Evalueres tiltakene jevnlig i god dialog med barn/ungdom og dets foresatte i samarbeid med involverte instanser.

Ungdomshelse

Skolehelsetjenesten i videregående skole og Helsestasjon for ungdom.

Ungdomshelse består av Skolehelsetjenesten i videregående skole og Helsestasjon for ungdom. Tjenesten har et bredt spekter av samarbeidspartnere, og er døråpner til andre tjenester.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten tilbyr elevene individuelle samtaler og oppfølging av helsesykepleier, samarbeid og kortvarig oppfølging med psykolog, selvhjelpsprogrammer og ulike gruppetilbud etter behov. Ungdom får hjelp til å opprettholde god helse og snu en uheldig utvikling før problemene blir for store.

Skolehelsetjenesten underviser i helserelaterte tema og samarbeider med skolen om tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljø for elevene.

Helsestasjon for ungdom (HFU)

Helsestasjon for ungdom (HFU) er en lavterskel helsetjeneste for ungdom opp til 25 år, med åpningstid ettermiddag og kveld. Helsestasjon for ungdom tilbyr veiledning og kortvarig oppfølging relatert til psykisk og seksuell helse, prevensjon og testing og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner. Helsestasjonen tilbyr også undervisningsbesøk for alle elever på 9.trinn.

Ungdomshelse har i tillegg et eget tiltak, «Om mat og sånn», for ungdom opp til 25 år som opplever spiseproblematikk og negativt kroppsbilde.

Det tilbys individuell oppfølging samt veiledning til foreldre og samarbeidspartnere etter behov.

Ved bekymring/henvisning

Ved bekymring for ungdommens situasjon/utvikling kan tjenesten vurdere å ta kontakt med PPT og fastlege for videre kartlegging, tiltak og vurdering av eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Når psykolog er inne i oppfølgingen, kan denne henvise direkte til spesialisthelsetjenesten (ABUP. Henvisning til HABU forutsetter at lege henviser.

Utredning

Bistå med ytterligere kartlegginger ved indikasjon

Behandling/oppfølging

Samarbeide med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten

For å sikre at tiltakene er nyttige og hensiktsmessige i tråd med en felles målsetting for ungdommen, og at rett tjeneste følger opp, må tiltakene evalueres jevnlig og i god dialog med ungdommen selv, evt. sammen dets foresatte og i et samarbeid med involverte instanser.

Barnehage

Barnehagen er en viktig arena for tilhørighet og inkludering, der forebygging og tidlig innsats er integrert i det ordinære pedagogiske arbeidet. Barnehagen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, mestring og følelse av egenverdi. I det psykiske helsearbeidet har barnehagen en viktig rolle i å oppdage tegn på skjevutvikling på et tidligst mulig tidspunkt, og å samarbeide med foresatte og andre instanser for å sikre at barnet får riktige tiltak.

Vansker med sosialt samspill og sosial kommunikasjon kan komme til syne allerede i barnets første leveår. Slike vansker også kan være tegn på andre forhold som språkvansker, ADHD, psykisk utviklingshemming, psykososiale belastninger, vold/overgrep eller omsorgssvikt. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurderingen av barnets utvikling. I tilfeller med kjent psykososial risiko bør en være særlig oppmerksom på tegn og signaler på mistrivsel eller mangelfull utvikling hos barnet.

Hvis barnehagen mistenker at et barn har vansker med sosial kommunikasjon og samspill, gjennomfører pedagogisk leder en samtale med foresatte. I samtalen er det viktig å få tak i foresattes oppfatning av barnets utfordringer, og deres behov. I samtalen skal en be foresatte om samtykke for nærmere kartlegging av barnet.

Etter kartlegging gjennomfører en ny samtale med foresatte der en oppsummerer kartleggingen, og blir enige om evt. tiltak i barnehagen.

Ved kjent autismespekterforstyrrelse vil det ofte være behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet og samarbeid med andre instanser over tid.

Ved bekymring

Hvis kartleggingen viser omfattende vansker med kommunikasjon og sosialt samspill, bør barnehagen i samråd med foresatte vurdere å melde saken inn for drøfting til TverrFaglig Arena (TFA) eller drøfte direkte med PPT.

Ved henvisning til PPT samarbeider barnehagen med PPT om evt. kartlegginger og tiltaksutprøving

Henvisning

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten gjøres en oppsummerende vurdering av symptombilde og funksjonsbeskrivelser av barnet i barnehagen, og kartlegginger og tiltak som er gjennomført/evaluert som kan være relevant.

Dette oversendes fastlegen som er den som har ansvaret for å følge opp med en vurdering av henvisning

Utredning

Bistå PPT, evt. spesialisthelsetjenesten med ytterligere informasjon, observasjoner og kartlegginger ved indikasjon.

Tilrettelegg for observasjoner fra HABU.

Behandling/oppfølging

Iverksette kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede tiltak i samarbeid med PPT i tråd med anbefalinger i og evt. sakkyndig vurdering.

Tiltakene bør være kunnskapsbaserte og individuelt tilpassede metoder bl.a basert på atferdsanalytiske prinsipper. Tiltak rettes mot felles oppmerksomhetsferdigheter, områdene kommunikasjon, sosiale ferdigheter og lek, kognitive ferdigheter, selvhjelpsferdigheter, motoriske ferdigheter, førakademiske- og akademiske ferdigheter, samarbeidsferdigheter og utfordrende atferd

Legge til rette for- og delta på samarbeidsmøter med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste etter behov.

Skole

Skolen er en viktig arena for tilhørighet og inkludering, der forebygging og tidlig innsats er integrert i det ordinære pedagogiske arbeidet. Skolen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, mestring og egenverdi. I det psykiske helsearbeidet er skolens rolle å oppdage tegn på psykiske vansker eller skjevutvikling på et tidlig tidspunkt, og samarbeide med eleven, foresatte og aktuelle instanser for å sikre rette tiltak. Ved autismespekterforstyrrelser vil det ofte være behov for tilrettelegging av skoletilbudet og samarbeid med andre instanser over tid.

Skolene i Kristiansand jobber etter følgende målsetting:

Alle barn og unge opplever trygghet tilhørighet og mestring

Alle barn og unge:

opplever at de har en naturlig plass i fellesskapet
føler seg trygge og erfarer at de er betydningsfulle
medvirker i utformingen av sin egen hverdag
får like muligheter til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger

Skolene i Kristiansand jobber systematisk i lag rundt barna for å legge til rette for at de kan mestre i sine fellesskap. Alle skolene har en Koordineringsgruppe som skal sikre at det jobbes systematisk med tiltaksutvikling for å hjelpe barn som strever i møte med skolesystemet. Dette er en tverrfaglig ressursgruppe på skolen, hvor også PP-tjenesten deltar og helsesykepleier kan delta. Øvrige tjenester kobles på ved behov.

diagram

Slik gjør vi det:

vi tar alltid utgangspunkt i barn og unges behov
vi involverer foreldre og foresatte
vi arbeider systematisk fra undring til tiltak
vi gjennomfører veiledning og støtte så nært barn og unge som mulig
vi skaper god koordinering og sammenheng mellom tjenester
vi analyserer og følger opp tiltak

Ved bekymring knyttet til autismespekterforstyrrelser skal lærere drøfte dette med skolens koordineringsgruppe. Dette er en tverrfaglig ressursgruppe på skolen, hvor PP-tjenesten deltar jevnlig. Ved bekymring om autismespekterforstyrrelser og en eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten deltar PP-tjenesten i et utvidet koordineringsteam som fungerer som et avklaringsmøte. Her deltar også foresatte. Hensikten med avklaringsmøte er å avklare om det er grunnlag for henvisning, og å opplyse saken tilstrekkelig fra ulike perspektiver, i forkant av en vurdering av henvisningsgrunnlaget hos fastlege.

Ved bekymring

Snakke med foresatte om bekymringen
Innhente samtykke fra foresatte for å samarbeide med andre faginstanser
Kontakte og drøfte med PPT ved bekymring og samarbeide med PPT frem mot henvisning dit
Iverksette/utprøve tiltak med påfølgende evaluering
Drøfte saken i skolens koordineringsgruppe om det er behov for avklaring om en evt. henvisning til spesialisthelsetjenesten
Koordinerende gruppe utarbeider en oppsummerende beskrivelse av barnets symptombilde/funksjonsvurdering, som sendes fastlegen elektronisk (PLO-melding) når det vurderes behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten

Henvisning

Skolens koordinerende gruppe drøfter/avklarer om det er grunnlag for henvisning, fra ulike perspektiver der PPT, Helsesykepleier evt. andre deltar sammen med foreldre for å opplyse saken tilstrekkelig

Skolens koordineringsgruppe bidrar med oppsummerende informasjon i henhold til henvisningsveileder fra spesialisthelsetjenesten som helsesykepleier sender fastlegen gjennom helsetjenestens elektroniske kommunikasjonssystem PLO

Utredning

Bistå med ytterligere informasjon, observasjoner og kartlegginger ved indikasjon.

Tilrettelegg for observasjoner med HABU

Behandling/oppfølging

Iverksette tiltak i samarbeid med PPT i tråd med anbefalinger og evt. sakkyndig vurdering og sammen med HABU når spesialisthelsetjenesten når de er involvert i oppfølgingen av barnet.

Legge til rette for regelmessige samarbeidsmøter og samarbeid med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Det gjennomføres jevnlig evaluering av igangsatte tiltak sammen med foresatte og andre som er involvert i oppfølgingen.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

PPT samarbeider med barnehager og skoler om forebygging og tidlig innsats, og er en viktig rådgivende instans når barn eller unge har særlige behov. PPT skal hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at lek- og læringsmiljøet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig. PPT skal bistå barnehagene og skolene i arbeidet med å utrede behovet for å sette inn tiltak så tidlig som mulig.

PPTs rolle er hjemlet i Barnehagelova og Opplæringslova.

Før skolealder kan foresatte og barnehager ta kontakt med PP-tjenesten for drøfting av en bekymring knyttet til vansker med oppmerksomhet og/eller uro. Barnehager kan drøfte saker anonymt eller med samtykke fra foresatte. Barnehagene kan også henvende seg til bydelsvise TverrFaglige Arenaer (TFA) for en tverrfaglig drøfting, dersom de er usikre på hvordan de skal forstå og møte barnet. I TFA kan saker drøftes anonymt-, åpent etter samtykke med foresatte-, eller med foresatte tilstede.

For barn i skolealder er PP-tjenesten tilgjengelig for drøfting og veiledning i skolens koordineringsgruppe. Dette er en tverrfaglig ressursgruppe på skolen, hvor PP-tjenesten deltar jevnlig. Ved bekymring om konstitusjonelle oppmerksomhet- og konsentrasjonsvansker og en eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten deltar PP-tjenesten i et utvidet koordineringsteam som fungerer som et avklaringsmøte. Her deltar også foresatte. Hensikten med avklaringsmøte er å avklare om det er grunnlag for henvisning, og å opplyse saken tilstrekkelig fra ulike perspektiver, i forkant av en vurdering av henvisningsgrunnlaget hos fastlege. I tillegg til fastleger har psykologer og leder av barnevernstjenesten henvisningsmyndighet til ABUP.

Videre beskrivelser under forutsetter at barnet er henvist til PP-tjenesten.

Ved bekymring

Snakke med foresatte og ansatte i barnehage/skole (skape felles forståelse)
Innhente samtykke fra foresatte for å samarbeide med andre faginstanser i kommunen/spesialisthelsetjenesten
Observerer barnet i barnehage/skole (eller hjemme dersom barnet ikke har barnehageplass)
Anbefale at foresatte og barn oppsøker fastlege
PPT samarbeider med foresatte, barnehage, skole og fastlege ved bekymring
Kan drøfte saken anonymt med spesialisthelsetjenesten

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten

Legge ved kartlegginger og vurderinger av barnet/eleven til henvisningen

Utredning

PP-tjenesten utreder ikke for medisinsk diagnostisering

Behandling/oppfølging

PP-tjenesten veileder barnehage og skole for å sikre progresjon i barnets utvikling
PP-tjenesten gir veiledning til foresatte ved behov
PP-tjenesten deltar i samarbeidsmøter og evalueringsmøter med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten etter behov
PP-tjenesten gjennomfører ikke behandling

Koordinerende enhet

Koordinerende enhet skal legge til rette for god samhandling og sikre koordinerte tjenester til dem som trenger det. Spesialisthelsetjenesten skal så snart som mulig orientere kommunen dersom de identifiserer et behov for koordinering, og plikter å samhandle ved behov.

Identifisere:

Barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

Behovet oppdages av foreldre/foresatte eller i kontakt med en av instansene i laget rundt barnet.

Henvise/ny vurdering:

For å få koordinator må henvendelse rettes til Koordinerende enhet eller til saksbehandler i helse- og omsorgstjenesten. Saksbehandler kan også på eget initiativ opprette tjenesten etter samtykke fra partene.

Utrede:

Hva er koordinerings- og samhandlingsbehovet hos det enkelte barnet/familien? Hvem er instansene rundt barnet? Vurdere behov for individuell plan og ansvarsgruppe.

Avklaringsteam/ansvarsgruppe

Dersom barnet ikke har tjenester i kommunen, rutine på at Koordinerende enhet blir invitert inn i tilbakemeldingsmøtet til spesialisthelsetjenesten. I møtet blir det viktig å beskrive funksjon/behov.

Koordinator skal sørge for

koordinering av tjenestene til familien og barnet
ha oversikt over og bidra til å ivareta kommunens ansvar for oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester (barnekoordinator)
bidra til at familien og barnet får informasjon og veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner
sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan

Fysio- og ergoterapitjenesten

Fysio- og ergoterapeuter for barn og unge i kommunen arbeider med å fremme utvikling og god helse hos barn og unge, og har som mål at barn og unge, uavhengig av forutsetninger, skal oppleve bevegelsesglede, trivsel og mestring i hverdagen. Terapeutene jobber helsefremmende, forebyggende og behandlende, både individuelt og på gruppenivå. Tjenesten er en del av kommunens tverrfaglige helsetilbud til barn og unge, og samarbeider med andre instanser ved behov.

Kartlegging

Ved mistanke om vansker i autismespekteret anbefales en bred og tverrfaglig kartlegging. Utfordringer med sosialt samspill og kommunikasjon kan ha ulike årsaker som nedsatt syn og hørsel, språkvansker, vansker med sansemodulering/integrasjon og motoriske utfordringer. Kartlegging fra fysio- og ergoterapeut kan være sentral for å sikre en tverrfaglig og helhetlig vurdering av utfordringene hos barnet/ungdommen. Dersom kartleggingen gir mistanke om underliggende sykdom, vil det være hensiktsmessig å henvise videre til aktuelle tjeneste.

På bakgrunn av kartlegging og innhentet informasjon skal det ved behov lages en plan for tiltak i fysio- og ergoterapitjenesten i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte. Samarbeid med foresatte og barnehage eller skole er viktig i oppfølgingen av barnet.

Behandling/oppfølging

Fysio- og ergoterapeuter kan gi veiledning/hjelp på motorisk aktivitet og lek der det etter en helhetlig vurdering anses å være hensiktsmessig. Hovedmålet med eventuelle tiltak er å hjelpe barn og unge til økt funksjon, mestring, selvstendighet og deltagelse i hverdagen.

Tiltak evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte i samarbeid med involverte instanser. Dette for å sikre at tiltakene er nyttige og hensiktsmessige i tråd med en felles målsetting for barnet/ungdommen, og at rett tjeneste følger opp.

Fysio-/ergoterapitjenesten deltar samarbeidsmøter og evalueringsmøter med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten etter behov

Barneverntjeneste

Barnevernstjenestens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold der kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig og hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid og bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Barns beste er et sentralt og grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn.

Barnevernstjenesten samarbeider med barn/unge, foreldre og andre relevante instanser for å undersøke barns helhetlige omsorgssituasjon. Hvis vilkårene for hjelpetiltak er oppfylt, kan barnevernstjenesten tilby relevant og tilpassede tiltak til det enkelte barn og deres familie jf. barnevernloven § 3-1. Barnevernstjenesten kan initiere, koordinere og følge opp tiltak i egen tjeneste og i samarbeid med ulike andre kommunale, private og frivillige instanser og aktører. Barnevernstjenesten søker alltid å oppnå frivillig samtykke fra barn og foresatte til samarbeid med andre instanser.

Ved bekymring

Ved bekymring for et barns fysiske og/eller psykiske helse kan den/de som er bekymret sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten, som deretter vil vurdere om bekymringen skal følges opp med undersøkelse. Barnevernstjenesten undersøker barnets helhetlige omsorgssituasjon for å avklare om barnet har særlige behov for hjelp som kan føre til hjelpetiltak som kan bidra til positiv endring hos barnet eller familien. Hjelpetiltak i barnevernstjenesten er frivillig med mindre det vurderes, at der er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som setter barnets helse eller utvikling i alvorlig risiko for å bli skadet jf. barnevernloven § 5-1.

Ved henvisning

I familier der barneverntjenesten er involvert, kan barnevernstjenesten bistå med informasjon fra observasjoner, kartlegginger og vurderinger rundt barnet og familien. Disse kan legges ved henvisning til spesialisthelsetjenesten. Slike henvisninger sendes ofte i samarbeid med barnets fastlege.

Ved Utredning

Barneverntjenesten gjør ikke medisinsk utredning og diagnostisering, men kan bistå med opplysninger til spesialisthelsetjenesten underveis i utredningen. Barnevernstjenesten sitt mandat er å utrede den helhetlige omsorgssituasjon til barn for å se om barnets omsorgsbehov dekkes.

Barnevernstjenesten har ikke et særskilt ansvar for utredning og oppfølging av barn med oppmerksomhetsvansker eller nevroutviklingsforstyrrelser. Vansker som kan forekomme med oppmerksomhetsforstyrrelse eller nevroutviklingsforstyrrelser såsom utfordringer knyttet til sosialt samspill og kommunikasjon, kan også være tegn på vold/overgrep/omsorgssvikt, tilknytningsvansker, språkvansker eller kompleks traumatisering. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurderingen av barnets utfordringer.

Behandling/oppfølging

Barnevernstjenesten gjennomfører ikke særskilt behandling knyttet til oppmerksomhetsvansker og uro eller nevroutviklingsforstyrrelser, men kan bistå familier som allerede er i kontakt med barnevernstjenesten, med veiledning på hvordan håndtere sitt barns utfordringer.

Barnevernstjenesten setter i gang tiltak for familier som vurderes å oppfylle kravene i barnevernsloven. Familier med tiltak fra barnevernstjenesten følges opp med hyppige evalueringer av tiltakenes effekt, for å kunne gjøre tilpasninger underveis. Tiltak har til formål å skape positive forandringer hos barnet og familien.

Barnevernstjenesten samarbeider med og kan koordinere samarbeidet med andre relevante tjenester, som et tiltak rundt barn og familier som er i barnevernstjenesten.

Habiliteringstjenesten for barn og unge, HABU

Barnehabiliteringstjenesten (HABU) er den del av somatisk spesialisthelsetjeneste som har ansvar for barn og unge i alderen 0-18 år der det foreligger en bekymringsfull utvikling eller nedsatt funksjonsevne.

Kommunen har et hovedansvar for habilitering av alle barn og unge.

Kommunen v/lege kan henvise barn/ungdom til HABU ved problemstillinger som krever kompetanse ut over den en kan forvente finnes i kommunen.

Fastlege/lege er formell hovedhenviser til HABU. Vurdering av henvisninger til HABU er forankret i prioriteringsforskrift og prioriteringsveileder.

HABUs ansvar er:

Diagnostikk og tverrfaglige funksjonskartlegginger
Spesialisert behandling og tiltaksoppfølging
Pasientopplæring
Veiledning til kommunen

Målet for habilitering er at den enkelte skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse både i utdanning, arbeidsliv, sosialt og i samfunnet ut fra sine egne forutsetninger og behov.

Hva gjør HABU?

Ved bekymring

Drøfter saker anonymt ved henvendelser fra kommunen eller andre deler av spesialisthelsetjenesten.

Henvisning

Tar imot henvisning og vurderer rett til helsehjelp, innhenter samtykke for å kontakte andre instanser og innhente supplerende opplysninger

Vurderer oppstart av saken i tråd med ordinær utredning eller om det bør gjøres en tilpasset start av utredning. Her vurderes også om barnet/ungdommens tilstand og behov ikke tilhører HABU og best kan gis ved andre tjenester i spesialisthelsetjenesten (f.eks. ABUP) eller i kommunen.

Svarer ut henvisningen iht. frister i gjeldende lovverk.

Dersom det framkommer behov for samtidig samarbeid internt i spesialisthelsetjenesten, f.eks. med ABUP, vil HABU ta kontakt for å drøfte/initiere og legge plan for dettet Dette gjelder også videre i forløpet for barn og ungdom

Utredning

Gjennomfører utredning i tråd med Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelse. Denne inneholder anamnese, medisinsk utredning, ADI-R/ADOS, vurdering av kognisjon og språk samt observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole

Vurderer behov for avklaring av komorbiditet (samtidige sykdommer) eller differensialdiagnoser (alternative sykdommer eller tilstander som kan forklare barnet/ungdommens fungering)

Behandling/Oppfølging

Etter diagnostisk konklusjon gis det tilbakemelding til barn/ungdom og foresatte. Det tilbys psykoedukasjon og pasient- og pårørendeopplæring. Oppfølging av søsken vurderes.

Det gis tilbakemelding (møte/rapport) til henviser og aktuelle kommunale instanser for felles forståelse av barnet/ungdommens og familiens helhetlige situasjon. Her avklares videre behandling/oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester.

Ved iverksettelse av spesialisert behandling/oppfølging gjennomføres det hyppig evaluering for å sikre progresjon i det målrettede arbeidet. Eksempler på slik oppfølging kan være

Intensiv behandling av definerte utfordringsområder
Hands-on veiledning
Kurs/opplæring
Veiledning til foresatte
Spesifikk behandling basert på individuelle behov hos barn/ungdom/familie.

HABU vurderer å delta på evalueringsmøter/samarbeidsmøter basert på behov for vår kompetanse eller vår konkrete oppfølging av barnet/ungdommen/familien

Psykisk helsevern for barn og unge, ABUP

Dersom det fremkommer behov for samtidig samarbeid internt i spesialisthelsetjenesten for eksempel avklaringer ifht. ABUPs ansvar og mandat, vil HABU ta kontakt for å drøfte/initiere og lage plan for dette.

Dette gjelder i alle deler av forløpet for barn og ungdom.

Mer om autismespekterforstyrrelser

Autismespekteret omfatter flere ulike diagnoser, de vanligste er

barne-/infantilautisme
asperger syndrom
atypisk autisme

Tegn på vansker med sosialt samspill og kommunikasjon hos små barn kan være:

Atypisk eller manglende blikkontakt
Manglende gester og mimikk i samspill med omsorgspersoner
Lite eller ingen bruk av peking som gest
Manglende respons når man tilkaller/roper på barnet ved navn
Følger ikke blikkretningen til den voksne
Foretrekker som regel å være alene
Lite interesse for nærhet med omsorgsperson

Tegn på vansker med sosialt samspill og kommunikasjon hos eldre barn/ungdommer kan være:

Vansker i samspill med andre barn og voksne
Kommunikasjonsvansker som viser seg ved misforståelser av ord og uttrykk, vansker med å forstå hva en oppgave går ut på, ting tas bokstavelig
Særlig stor interesse for et tema over noe tid eller annerledes/atypisk interesse for et tema.
Lite interesse for barn/ungdom på samme alder, ev. interesse basert på fokus på særlige tema/interesseområder
Sensitivitet for lyd og lav terskel for stress
Rigiditet for endringer av f.eks. planer og rutiner

Det er store individuelle forskjeller hos barn og unge med vansker innenfor autismespekteret. Forekomst alvorlighetsgrad av de ulike symptomene varierer fra person til person og er avhengig av alder og utviklingsnivå. Maskering av symptomer kan bidra til at f.eks. ungdom klarer å «dekke over» symptomer langt opp i ungdomsårene og derved oppdages sent. Mange med vansker innenfor autismespekteret har tilleggsvansker knyttet til engstelse, nedstemthet, hyperaktivitet, søvn, spising, språk, kognisjon og læring, samt deltakelse i ordinære aktiviteter og arenaer mm.

Aktuelle lenker:

Pilot - Pasientforløp for barn og unge med autismespekterforstyrrelse - Kompetansebroen

Autismeforeningen

Autisme - Helsenorge

Habilitering - Autismespekterforstyrrelser hos barn og unge - Sørlandet sykehus HF (sshf.no)

Henvisningsveileder - Helsedirektoratet

Pasient- og brukerrettighetsloven - Helsedirektoratet

01025_regional_retningslinje_asf_a41.pdf (oslo-universitetssykehus.no) (PDF)

Psykiske lidelser – barn og unge - Helsedirektoratet

Prosedyre Autismespekterforstyrreler 0-6 år (EIBI) er under oppdatering

Interventions.pdf (mo.gov) (PDF)

Barnekoordinator - Helsedirektoratet