KORT FORTALT
- Justering av eiendomsgrensen
- Deling, seksjonering og reseksjonere eiendommen
Fradeling av ny grunneiendom eller tomt
Ved deling av eiendom blir en parsell av en eksisterende eiendom oppmålt, gitt et nytt gårds- og bruksnummer, og registrert i matrikkelen. Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister.
Melding om eiendomsetableringen deretter sendt til tinglysing hos Statens kartverk - tinglysingen. Der blir eiendommen registrert i grunnboken. Den nye eiendommen er med dette opprettet og blir et selvstendig panteobjekt.
Deling av eiendom håndteres av eiendomsdanning hos plan og bygg. Før deling kan gjennomføres er det nødvendig med delingstillatelse i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven. Gjennomføringen foregår i henhold til bestemmelsene i matrikkelloven. Søknad om deling av grunneiendom skal signeres av hjemmelshaver.
Man må lage situasjonsplan både når man søker om deling og når man søker om bygging eller andre tiltak. Situasjonsplanen skal tegnes inn på et "ferskt" situasjonskart fra kommunen.
Se mer om detaljert saksgang for deling
Justering av eiendomsgrenser
For å gjøre eiendomsgrenser mer hensiktsmessige kan du søke om å justere grenser eller overføre areal mellom eiendommene.
Ved justering kan bare små arealer overføres mellom de berørte eierne. Justeringen skjer gjennom en oppmålingsforretning, enten som en separat forretning eller som en del av en forretning som omfatter flere temaer. Under en oppmålingsforretning må alle berørte parter samtykke i at justeringen kan gjennomføres.
Det er landmåler som avgjør om justeringen kan finne sted. Blir arealene for store eller verdioverføringen for høy må arealene overføres ved tinglysing av skjøte på tilleggsareal eller gjøres som arealoverføring etter matrikkellovens regler om dette.
Klarlegging av eksisterende grense
Grensepunkt kan påvises.
Dersom du har ønske om å få påvist og eventuelt merket en grense som er nøyaktig kartfestet gjennom tidligere avholdt oppmålingsforretning, kan du rekvirere klarlegging av eksisterende grense hos oss. Vi vil da bruke grensepunktenes koordinater til utstikking og merke punktene. Merkingen er normalt aluminiumsbolter i fjell eller jord. Bolting inngår i gebyret.
Kommunen kan også bidra til at grenser som tidligere ikke er nøyaktig kartfestet, blir merket, nøyaktig innmålt og ført i matrikkelkartet. I slike saker er vi avhengig av at det oppnås enighet mellom partene, vi har ikke myndighet til å avgjøre tvister.
Sammenslåing av eiendommer
Hvis du eier to eiendommer som grenser inntil hverandre og brukes under ett, kan det være aktuelt å slå disse sammen til en eiendom.
Eksempel på sammenslåing
I eksempelet vises en eier som kjøpt et tilleggsareal (153/403) til boligeiendommen (153/14) for å utvide tomta da garasjen skulle bygges.
Det er en fordel å slå sammen slike eiendommer av flere grunner. Tilleggsarealet blir ikke glemt ved salg, man vil kunne få en lavere eiendomsskatt, og det gir ryddigere eiendomsstruktur.
Det er noen vilkår som må oppfylles for å kunne slå sammen eiendommer:
- Eiendommene må grense inntil hverandre
- Eiendommene må ha samme hjemmelshaver(e)
- Det må ikke være motstridende heftelser (pant) på eiendommene
Rent praktisk foregår sammenslåingen ved at hjemmelshaver (= tinglyst eier) fyller ut skjema for krav om sammenslåing.
Utfylt skjema leveres kommunen for behandling. Hvis vilkårene er oppfylt, sender kommunen kravet om sammenslåing til tinglysingsmyndigheten. Etter sammenslåingen vil eiendommen ha ett gårds- og bruksnummer (I dette tilfellet 153/14) og eventuell heftelse vil gjelde hele eiendommen. Sammenslåing er gratis å tinglyse, men man må betale for utsteding av nytt matrikkelbrev.
Seksjonering / reseksjonering
Seksjonering – oppdeling i eierseksjoner – er en måte å dele opp en eiendom i flere andeler som kan omsettes fritt. Det er bare bebygd eiendom som kan seksjoneres. En boligseksjon omtales ofte som en selveierleilighet. Endringer av allerede seksjonerte eiendommer kalles reseksjonering.