Workshop 3 med tematiske samtaler

Som del av arbeidet med arkitekturstrategien gjennomføres en serie workshops med ulike aktører for å hente innspill til strategiens utforming og innhold. Den tredje workshopen var åpen for alle, og ble holdt i Rådhuskvartalet 15.september.

Gruppearbeid under workshopen

Workshopen var organisert rundt tre temaer, med diskusjon i grupper og oppsummering i plenum. Foto: Kristiansand kommune

Deltakerne – i hovedsak utbyggere, arkitekter og representanter fra ulike foreninger – diskuterte engasjert Kristiansands særtrekk og kvaliteter, og ga innspill til arkitekturstrategiens innhold og hva som er viktig for at den blir et nyttig verktøy for Kristiansands kommende utvikling.

Tematiske samtaler

Workshopen var organisert rundt tre temaer, med diskusjon i grupper og oppsummering i plenum:

  • Kristiansands identitet, kvaliteter og utfordringer
  • Hvordan gjøre arkitekturstrategien relevant og nyttig i praksis
  • Mål og ambisjoner for arkitekturstrategien og fremtidens Kristiansand

Innspillene fra workshopen blir en del av et viktig kunnskapsgrunnlag som brukes videre i utformingen av arkitekturstrategien.

Arbeidsgruppene i aksjon

Det var stort engasjement rundt bordene til de ulike arbeidsgruppene. Foto: Kristiansand kommune

Oppsummering samtale 1

Samtale 1 handlet om Kristiansands identitet, samt kvalitetene og utfordringene med arkitekturen i Kristiansand.

Samtalen hadde fem underspørsmål:

1. Hva kjennetegner Kristiansand som by og sted? Hvilke særtrekk bør vi bygge videre på i fremtidens Kristiansand?
2. Hvilke kvaliteter finnes i sentrum og bydelene i dag?
3. Hvilke steder i kommunen mener dere har sterkest identitet og hvorfor?
4. Hvilke prosjekter eller områder i Kristiansand synes dere er spesielt vellykkede og hvorfor?
5. Hvilke utfordringer har vi med arkitekturen i Kristiansand?

Kvaliteter

Det er stor enighet om at en av Kristiansands viktigste kvaliteter er det tydelig avgrensede sentrum, som er naturlig innrammet av sjø, sjø, elv og hei.

Posebyen og Murbyen, samt Kvadraturplanen med karrébebyggelsen, blir nevnt som typiske særtrekk. Nærheten til sjøen og bymarka er en viktig kvalitet. Lav bebyggelse gir lys og sol i gaterommene.

Det er viktig å sikre god tilgjengelighet til sjøfronten, samt å bevare sporene etter den gamle industribyen som preger sjøfronten, slik som det f.eks. ble gjort med kunstsiloutbyggingen.

Kristiansand har identiteten til en liten storby, og bør videreutvikle denne.
Skjærgården og det sjønære er en viktig kvalitet i bydelene. Generelt sett ønskes det at arkitektoniske kvaliteter, byrommene og grønne områder i de eldre bydelene bør ivaretas.

Det bør utvikles bydelssentre med servicefunksjoner. De «gamle» bydelene Grim og Lund blir beskrevet som bynære og med gamle industrikvaliteter og diversifisert boligsammensetning. Mange andre bydeler har landlig preg og mangler et tydelig sentrum, bortsett fra Vågsbygd og Tangvall.

Identitet

Det som først og fremst forbindes med Kristiansands identitet er skjærgården og Sørlandet. Som steder med sterkest identitet nevnte gruppene hovedsakelig steder i sentrum, slik som Kvadraturen, Markens, Fiskebrygga, Kunstsilo, Posebyen, men også grøntområder som Ravnedalen, Odderøya, Jegersberg, Baneheia og Strandpromenaden. Lund og Grim har kvaliteter som er nedfelt i planer.

Vellykkede prosjekter

Vellykkede prosjekter er etter gruppenes mening Fiskebrygga, Kilden, Kunstsilo, Posebyhaven og Moseid bakeri, fordi de tilfører en tydelig identitet til området og er tilgjengelige. Nevnes gjør også gågatenettet som frigjør sentrum fra biltrafikk, torvet og Rådhuskvartalet og bystranda.

Av boligprosjekter blir Tangen nevnt på grunn av kombinasjonen mellom bolig, skole, svømmehall, promenade og strand. Det er viktig å bygge med gode og varige materialer, både bygg og uterom.

Utfordringer

Kristiansand beskrives som en bilbasert by som er lite tilgjengelig for gående og syklister. Det er for ensartet arkitektur og ingen klar identitet for ny arkitektur. Det er for lite næring og publikumsrettete tilbud i førsteetasjene. Det er for få og golde møteplasser, og det mangler tilgjengelighet og tilbud langs sjøen.

Det mangler visjoner for hver bydel. Gode intensjoner i reguleringsplaner blir ikke i tilstrekkelig grad realisert. Høye byggekostnader og for mange kompromisser gjør det vanskelig å få gjennomført arkitektonisk kvalitet.

Det er viktig å få til flere transformasjonsprosjekter fremover. Kunstsilo blir nevnt som et vellykket transformasjonsprosjekt. Det er også noen steder utfordringer med universell utforming og tilgjengelighet.

Oppsummering samtale 2

Samtale 2 handlet om hvordan arkitekturstrategien kan bli et relevant og nyttig verktøy i praksis. Det var stor enighet om at strategien bør være et verktøy for arkitekter, planleggere, eiendomsutviklere, kommunale saksbehandlere, fylkeskommunen, statsforvalteren, politikere og interesseorganisasjoner.

Flere pekte på at strategien må komme inn tidlig i prosessene, allerede i arbeidet med arealplaner og planinitiativ, og deretter brukes aktivt gjennom planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter.

For at strategien skal fungere godt i praksis, bør den inneholde tydelige eksempler på hva som er ønskede og mindre ønskede løsninger, samt relevante koblinger til lovverk og føringer. CRPD (FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter) ble spesielt trukket fram.

Deltakerne la også vekt på at strategien må være lett tilgjengelig, visuelt godt formidlet og bygget opp som et levende dokument med gode illustrasjoner, diagrammer og lenker.

Når det gjelder innhold, bør strategien fastsette felles prinsipper og kvalitetskriterier for hele kommunen, samtidig som den tar hensyn til de ulike bydelenes særpreg. Temaer som proporsjoner, farger, materialbruk, volumutforming og forholdet mellom private og offentlige rom ble fremhevet som sentrale.

Strategien bør også bidra til et felles språk for å diskutere arkitektonisk kvalitet og tydeliggjøre hvilke løsninger som er ønskelige, og hvilke som ikke er det.

Deltakerne ønsket en strategi som balanserer mellom overordnede mål og konkrete føringer. Den bør gi tydelig retning og forutsigbarhet, men samtidig være fleksibel nok til å åpne for lokale tilpasninger, innovasjon og gjennomførbare prosjekter. Samtidig må den ikke bli så detaljert eller styrende at den begrenser variasjon eller gjør prosjekter unødvendig kostbare å realisere.

Oppsummering samtale 3

Samtalen ble noe kortere enn planlagt på grunn av begrenset tid mot slutten.

I samtale 3 diskuterte deltakerne hvilke mål og ambisjoner man bør ha for arkitekturstrategien, samt hvilke grep som kan bidra til et godt sluttresultat.

Et gjennomgående ønske var at strategien skal bidra til høyere arkitektonisk kvalitet og gjøre Kristiansand til en enda bedre by for innbyggere, næringsliv og besøkende. Tilgjengelighet for alle, gode materialvalg og høy kvalitet i utforming ble fremhevet som viktige prinsipper.

Flere pekte på at strategien bør fungere som et felles grunnlag for dialog og samarbeid mellom utbyggere, arkitekter og offentlige myndigheter, og dermed bidra til mer effektive og forutsigbare prosesser.

Det ble også uttrykt en ambisjon om at Kristiansand skal være en foregangsby for god byutvikling, særlig som en «liten storby» med relevans og inspirasjonsverdi for andre mellomstore byer i Norge.

Når det gjelder byens identitet, ble Kristiansand som kulturby trukket frem som en viktig styrke. Deltakerne mente at den videre utviklingen bør bygge videre på eksisterende kvaliteter og satsinger, fremfor å skape en helt ny profil.

Til slutt kom deltakerne med noen sentrale råd for det videre arbeidet:

  • Involver utviklere tidlig for å sikre at strategien blir realiserbar.
  • Utvikle strategien som et levende, digitalt dokument fremfor en statisk PDF.
  • Legg vekt på åpenhet, dialog og bred medvirkning gjennom hele prosessen.