Fakta om byvekstavtalen

Byvekstavtalen for Kristiansandsregionen

Byvekstavtalen for Kristiansandsregionen er vedtatt av alle de lokale folkevalgte organene, det vil si kommune-/bystyrene i Kristiansand, Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand og fylkestinget i Agder. 

8. oktober 2024 ble avtalen signert av samferdselsministeren, fylkesordføreren og ordførerne i alle de fem involverte kommunene, slik at avtalen nå er gyldig.

Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og Agder kollektivtrafikk er også med i samarbeidet om byvekstavtalen.

Hva er en byvekstavtale?

Byvekstavtaler er regjeringens viktigste overordnede virkemiddel for å utvikle byer med god mobilitet og fremkommelighet, og med mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp i de største byområdene.

En byvekstavtale er en avtale mellom staten, fylkeskommuner og kommuner. Avtalen omhandler en region hvor det er vekst av innbyggere og hvor denne veksten gir økt behov for transport av mennesker rundt i regionen.

En byvekstavtale skal gjøre at denne veksten ikke fører til vekst i personbiltrafikken i området. Dette kalles nullvekstmålet.

I tillegg er det et mål at kø, luftforurensning og klimagassutslipp reduseres. Dette gjøres ved effektiv arealbruk og ved økt tilbud og muligheter innen kollektivtransport, sykling og gange.

Avtalen skal i tillegg bidra til å oppfylle de internasjonale klimaforpliktelsene Norge er en del av.

For å kunne forhandle om en byvekstavtale, krever staten at det er vedtatt en bompengepakke, både lokalt og i Stortinget. Bompengepakken skal delfinansiere tiltakene for å nå nullvekstmålet.

Når det inngås en byvekstavtale, bidrar staten med penger som kan brukes til tiltak som skal bidra til nullvekstmålet, som kollektiv-, sykkel- og gangetiltak. Avtalen og tiltakene i avtalen finansieres av et spleiselag mellom regionen og staten.

Hva er sammenhengen mellom byvekstavtale og bompengepakke?

For i det hele tatt å kunne forhandle med staten om en byvekstavtale, må en bompengepakke være vedtatt både lokalt og av Stortinget. 

Bompengepakken for Kristiansandsregionen ble vedtatt i Stortinget 23. mai 2023.

En bompengepakke er både en finansieringskilde og et virkemiddel for å nå nullvekstmålet ved å redusere personbiltrafikken.

Bompengepakken inneholder både en bompengeordning og en portefølje av tiltak for å utbedre kollektivtransport og gange- og sykkeltrafikk.

Tiltaksporteføljen skal gjøre det sannsynlig at regionen kan nå nullvekstmålet.

Tiltaksporteføljen for Kristiansandsregionen

Forhandlinger om en byvekstavtale kan starte når Stortinget har vedtatt bompengepakken. Byvekstavtalen, og belønningsmidlene som forhandles fram i avtalen, kommer på toppen av finansiering og tiltak i bompengepakken.

Uten en byvekstavtale går regionen glipp av statlige bevilgninger til tiltak som er prioritert i bompengepakken, som sykkelveier langs riksvei.

Hvordan vil innbyggerne i Kristiansand bli påvirket av en byvekstavtale?

Først og fremst vil innbyggerne få et forbedret tilbud innen kollektivtransport og gange- og sykkeltiltak.

Innen kollektivtilbud gjelder det forbedring av både infrastrukturen og drift:

• Infrastrukturen skal bidra til at bussene kommer lettere fram i trafikken, og på den måten bedrer busstilbudet for passasjerene. Dette innebærer forslag om å forbedre fremkommeligheten fra Hannevika, gjennom Kvadraturen og Lund, til Rona, og en ny bussforbindelse mellom UiA og Eg over en ny bro over elva Otra (Egsbroa).
• Drift av kollektivtrafikken innebærer en økning av antall avganger fra dagens tilbud i forskjellige områder.

For gående og syklende er det flere planlagte tiltak, deriblant videreutvikling av sykkelekspressveien langs riksveien fra Sørlandsparken til Andøykrysset. Det er vedtatt en kommunedelplan for hele strekningen. Flere delstrekninger er allerede bygget, og det er vedtatt reguleringsplaner for flere delstrekninger.

Oversikt over planlagt budsjett på tiltak innen kollektiv, sykkel, gange og vei i byvekstavtalen:

En annen måte innbyggerne vil bli påvirket på er ved bompengepakken. Den innebærer flere bomstasjoner og økte satser som skal bidra til å finansiere de forbedrede tilbudene innen kollektivtrafikk og gange- og sykkeltiltak. Dette vil påvirke personbiltrafikantene ved at det kan bli økte kostnader knyttet til bompasseringer.

Bompengepakken skal delfinansiere investeringstiltakene sammen med statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Drift av busstilbudet er en del av forhandlingene om byvekstavtale.

Dagens bompengeordning ble laget for å komme i gang med byggingen av Gartnerløkka-prosjektet og tilfredsstiller ikke kravene for å forhandle om en byvekstavtale. I tillegg har vi hatt en belønningsavtale med staten som i hovedsak har bidratt til å finansiere busstilbudet. Planen har vært å erstatte dette med en ny bompengepakke og byvekstavtale.

Hvor mye  må man betale?

Fra 21. juni 2024 gjelder disse satsene i bomstasjonene i Kristiansandsregionen:

Personbil med/uten autopass

• Ordinære kjøretøy og hybridbiler i rushtiden*: 28,80 kr/36,00 kr
• Ordinære kjøretøy og hybridbiler utenom rushtiden: 19,20 kr/24,00 kr
• Nullutslippskjøretøy i rushtiden: 14,40 kr/18,00 kr
• Nullutslippskjøretøy utenom rushtiden: 9,60 kr/12,00 kr

Varebiler: 38,00 kr**

*Rushtid er 06.30-09.00 og 14.30-17.00

**Betaler samme sum i og utenom rushtid

Timeregel

Passerer du mer enn én bomstasjon i bomringen innenfor en klokketime, betaler du kun for den første passeringen.

Månedstak

Du betaler for maksimalt 50 bompasseringer per kalendermåned per kjøretøy.

Hvorfor skal Kristiansandsregionen ha en byvekstavtale?

Kristiansandsregionen er et område i vekst, og dermed er det en region med økt behov for persontransport. I Nasjonal transportplan 2018–2029 var Kristiansandsregionen et av de ni største områdene hvor «Belønningsordning for bedre kollektivtransport» (senere byvekstavtale) skulle brukes til å redusere veksten i personbiltransporten samt å øke antall reisende kollektivt. I tillegg skal det bidra til bedre framkommelighet og bedre helse og miljø i storbyområdene.

Kristiansandsregionen består av kommunene Birkenes, Iveland, Lillesand, Kristiansand og Vennesla.

Hvor mye penger vil Kristiansandsregionen få i en byvekstavtale, og hva skal pengene brukes til?

Avtalen sikrer Kristiansadsregionen 86,7 millioner kroner i tilskudd hvert år over en tiårsperiode. Disse midlene kommer i tillegg til de 127,8 millionene regionen allerede får hvert år i såkalte belønningsmidler.

Midlene skal gå til tiltak som bidrar til å nå nullvekstmålet. I praksis betyr dette tiltak som gjør det mer attraktivt å sykle, gå eller bruke kollektivtransport framfor å kjøre bil.

Hvem lokalt har bestemt hva avtalen skal omfatte?

Det er styringsgruppen for prosjektet (bompengeordningen i Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3) som har samarbeidet om å fastsette innholdet i forslaget til byvekstavtale.  

Styringsgruppen ledes av ordføreren i Kristiansand, og består av:

• ordførerne i de øvrige kommunene i Areal- og transportplansamarbeidet (ATP) i Kristiansandsregionen
• representant for Statens vegvesen
• representant for Jernbanedirektoratet
• fylkesordfører
• Statsforvalteren i Agder er med i gruppen som observatør

Prosessen rundt en byvekstavtale er en demokratisk prosess. Innholdet som fastsettes av styringsgruppen blir vedtatt i bystyret. Det er bystyret og fylkestinget som til slutt vedtar en endelig avtale.

Bomstasjonene øst i Kristiansand

Bomstasjonene øst i Kristiansand, rundt Sørlandsparken og Ikea, har samme hensikt som de andre; å redusere personbiltrafikken i området og fordele finansieringen jevnt.

Disse plasseringene henger også sammen med fremtidig bompengeinnkreving på Ytre Ringvei (nye E39). Bomstasjonene øst i Kristiansand kunne for eksempel heller vært plassert på E 18. Men i arbeidet med bompengepakken er det blitt gjort en vurdering om at bilister i området ikke skal bli belastet ved en bomstasjon på E18 i tillegg til bomstasjon på Ytre Ringvei.

I tillegg er det slik at dersom det skulle vært færre bomstasjoner rundt Sørlandsparken og Ikea, så ville det blitt flere bomstasjoner andre steder. Bystyret har vedtatt å etablere totalt ti nye bomstasjoner.

Kartet viser plassering av bomstasjoner rundt Kristiansand og Sørlandsparken, både eksisterende og nye.

Hvorfor er bomstasjonene plassert akkurat her?

Antall og plasseringene av bomstasjonene er vedtatt av bystyret.

Alle bomstasjonene er plassert med to hovedmål:

• Som et virkemiddel for å redusere biltrafikken i området
• For å oppnå en mer jevn fordeling av finansieringen av bompengepakken på hele området

Det har i lang tid vært bomstasjoner vest i Kristiansand og rundt Kvadraturen, noe som har gitt en økt belastning for bilister i dette området. Nå er tanken at belastningen skal spres mer jevnt over hele Kristiansand. Plasseringen og spredningen av bommene er gjort for at de ikke skal øke belastningen for noen mer enn andre. Alle er med på finansieringen.

Styringsgruppen har arbeidet fram plasseringene. Under arbeidet var de opptatt av å ikke skille bydeler fra hverandre. Dette kan påvirke flere ting, blant annet at foreldre kan kjøre barna sine til trening uten å måtte gjennom en bomstasjon. I tillegg kan dette bidra til å styrke lokalhandelen i bydelene ved at folk ikke kjører ut av bydelen for å handle.

Hvilke hensyn er tatt for at det ikke skal bli en for stor økonomisk belastning på noen innbyggere?

Det er to hovedtiltak som vil bidra til å redusere den økonomiske belastningen på innbyggerne:

• Maksantall på passeringer en bilist skal betale for i måneden. Makstallet er satt til 50 passeringer.
• Timesregelen, som innebærer at dersom man passerer to eller flere bomstasjoner innen samme time, så blir man kun belastet for den første passeringen.

I tillegg skal deler av bompengene brukes på bedre infrastruktur for buss, som egne bussgater i Kvadraturen, noe som vil gi et bedre busstilbud. Hensikten er å få flere til å ta buss framfor å kjøre bil gjennom bomstasjonene.

Forflytningshemmede som har gyldig parkeringstillatelse fra kommunen, og har det knyttet til sin bombrikkeavtale, vil fortsatt ha rett til fri passering i bomringene, slik som i dag.

Nullutslipps næringskjøretøy vil kunne passere gratis gjennom bomringen, mens Euro 6-kjøretøy vil ha lavere sats enn eldre kjøretøy. Euro 6 er en betegnelse på nyere kjøretøy som tilfredsstiller bestemte krav til utslipp. I tillegg er det ikke rushtidstillegg for tunge kjøretøy.

Dersom vi lykkes med nullvekstmålet, vil fremkommelighet for næringstransporten bli bedre enn dersom det skjer en økning i personbiltrafikken.

Hvilke forbedringer av kollektivtilbudet vil komme i byvekstavtalen?

I en forhandling om byvekstavtale, vil det settes opp en langsiktig plan for bedring av kollektivtilbud. Dette vil hovedsakelig omfatte busstilbudet. Det konkrete innholdet av an slik plan er avhengig av forhandlinger om byvekstavtalen med staten.

Ambisjonen lokalt er en generell bedring av busstilbudet, både når det gjelder infrastruktur og drift av busstilbud.

Nullvekstmålet er hele veien styrende for avtalen, og dermed vil innsatsen være størst i områder hvor det er flest passasjerer å hente.

Aktuelle nyhetssaker

Klart for forhandlinger om byvekstavtale (11.03.2024)

Byvekstavtale: Ønsker reelle forhandlinger (20.03.2024)

Alle ordførerne samlet på byvekstmøte (23.04.2024)

Enige om å øke midler til kollektivtransport (31.05.2024)

Prosjektleder med en utfordring (04.07.2024)

Nå er byvekstavtalen gyldig (09.10.2024)

5 mill. til Tangvall kollektivterminal

Ønsker 30-sone i hele Kvadraturen

KILDER:

• Enhetsleder for Klima og arealutvikling, Jan Erik Lindjord
• Agder fylkeskommune
• Byvekstavtalen for Kristiansandsregionen:
• Prop. 88 S (2022–2023). Utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder
• Meld. St. 33 (2016–2017). Nasjonal transportplan 2018–2029
• Saksnr: 32/2022: Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3

Forsidebildet: Byvekstavtalen skal blant annet sørge for et bedre kollektivtilbud og bedre muligheter til å gå og sykle framfor å kjøre bil. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.