Kommunen er forurensningsmyndighet og har rett og plikt til å føre tilsyn med alle utslipp fra private avløpsanlegg i kommunen. Kommunen skal kartlegge og følge opp alle utslipp fra avløpsanlegg. Kommunen skal gi pålegg om tiltak for anlegg som ikke overholder rensekrav gitt i tillatelser etter 01.01.2007, samt sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 01.01.2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13.
Dette gjelder ikke kun for Kristiansand kommune, men for alle kommuner. I regional vannforvaltningsplan for Agder vannområde, er det satt frist for kartlegging og oppfølging av avløpsanlegg til utgangen av 2027.
Kontroll- og tilsynsgebyr private avløpsanlegg er et årsgebyr som faktureres alle eiendommer med innlagt vann som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett.
Kommunen er lokal forurensningsmyndighet, og har ansvaret for å overvåke miljøtilstanden i de lokale vassdragene og kartlegge mulige utslipp fra private avløpsanlegg. I Kristiansand kommune er det miljøvernenheten som er ansvarlig for tilsynet.
Kontroll- og tilsynsgebyret er et selvkostområde, det vil si at gebyret finansierer alt arbeidet kommunen har med å kontrollere forurensning fra utslipp fra private avløpsanlegg. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tilsynet.
Gebyret faktureres sammen med de øvrige kommunale avgiftene.
Gebyret er uavhengig av hvilke tilsynsoppgaver som er utført inneværende år.
Gebyrsatsene vedtas av kommunestyret hvert år.
Alle eiendommer med innlagt vann, som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett, må betale årsgebyr for tilsyn.
Kostnadene kommunen har med arbeidet er regulert gjennom gebyrforskriften vår og er i henhold til selvkostprinsippet. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tilsynet.
Kristiansand kommune har ansatt to personer som skal føre tilsyn med alle private avløpsanlegg i kommunen. Tilsynet inkluderer opprydding i gamle avløpsløsninger med pålegg om utbedring, samt oppfølging av eksisterende tillatelser.
Tilsyn er et systematisk kontrollarbeid som ofte foregår områdevis. Gjennomføringen av tilsyn vil i grove trekk gå ut på følgende:
Service og tilsyn er to forskjellige ting. Kommunen krever at alle godkjente avløpsanlegg skal ha serviceavtale med et godkjent foretak. Dette for å sørge for regelmessig service på anlegget. Service inkluderer for eksempel etterfylling av kjemikalier (minirenseanlegg), ettersyn på elektroniske enheter, sjekk at spredegrøfter ikke er tette og at anleggene fungerer slik utslippstillatelsen krever.
Tilsynet utføres av kommunen som forurensningsmyndighet. Kommunen er forpliktet til å overvåke miljøtilstanden og, om nødvendig, sette i verk tiltak i de lokale vassdragene. Målsetningen er at alle avløpsanleggene i Kristiansand kommune oppfyller rensekrav i forurensningsforskriften.
Det betyr at kommunen har startet opprydding der du har eiendom. Du vil få beskjed fra kommunen i eget brev dersom ditt anlegg trenger oppgradering. Enten har du:
Det betyr at eiendommen har et utslipp som ble etablert på et tidspunkt da det ikke var krav til utslippstillatelse. I forurensningsforskriften § 12-16 gis kommunen anledning til å bestemme at slike anlegg er ulovlige innen en gitt frist.
Ditt vedtak om stans i utslipp er et slikt enkeltvedtak og utslippet på din eiendom vil bli ulovlig dersom du ikke gjør tiltakene som er oppgitt i vedtaket innen fristen.
Ta kontakt med godkjent foretak som kan dokumentere avløpsanlegget på din eiendom og komme med forslag til utskifting, oppgradering og søknad om fornyet utslippstillatelse.
Kommunen har hjemmel i forurensningsloven § 18 til å trekke tilbake utslippstillatelser. I forbindelse med opprydding i avløpsforhold trekker kommunen tillatelser der anleggene er eldre enn 20-30 år og det ikke er kommet dokumentasjon som viser at anlegget fremdeles klarer rensekravene og der det er behov for fornyet tillatelse basert på dagens regelverk.
Ta kontakt med godkjent foretak som kan dokumentere avløpsanlegget på din eiendom og komme med forslag til oppgradering og søknad om ny utslippstillatelse.
Utslippet på din eiendom er ulovlig og kommunen har hjemmel i forurensningsloven § 7 til å pålegge deg opprydding i avløpsforholdene dine.
Ta kontakt med godkjent foretak som kan komme med forslag til etablering av nytt anlegg og søknad om ny utslippstillatelse.
Når du har ferdigattest på anlegget har du oppfylt kravet i vedtaket og saken avsluttes. Din eiendom legges inn i tilsynsordningen, der kommunen følger opp godkjente tillatelser. Dette tilsynet innebærer oppfølging av servicerapporter, tømmestatus og anleggsbesøk med uttak av vannprøver fra ditt avløpsanlegg.
I pålegg om opprydding i avløpsforhold gir kommunen en frist for oppryddingen, dette for å ha kontroll og for å følge opp eiendommer som ikke etterfølger pålegget. Dersom det viser seg at dere får dårlig tid, er det viktig å kontakte kommunen og eventuelt søke om utsettelse.
Du kan søke om utsatt frist, dersom du ser at gjennomføring av tiltaket tar lengre tid enn antatt. Ta så snart som mulig kontakt med kommunen. Du må søke om utsettelse og begrunne søknaden. Forurensningsfare er avgjørende om en utsettelse kan innvilges. Vurderinger av anleggets tilstand, belastning og avstand til drikkevannskilder, naboer og liknende gjøres av kommunen.
Innvilget utsatt frist er et enkeltvedtak som kan påklages til kommunen i henhold til forvaltningsloven kapitel IV.
Alle enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningsloven kapittel IV. Ta kontakt med saksbehandler dersom du trenger veiledning. Det er viktig at du klager innen fristen (tre uker), at du spesifiserer hva i vedtaket du klager på og hva du ønsker. Saksbehandler vil deretter gjøre en vurdering om vedtaket skal endres. Dersom saksbehandler ikke endrer vedtaket, blir klagen sendt til klagebehandling hos klageinstansen, dette er enten Statsforvalteren eller intern klagenemnd.
Kristiansand kommune har registrert rundt 1800 infiltrasjonsanlegg, de aller fleste er mer enn 20 år gamle. I forbindelse med oppryddingen i avløpsforhold undersøker vi arkivene våre og finner ut når det enkelte infiltrasjonsanlegget ble etablert. Ut ifra det vil vi sende ut varsel om opprydding, eventuelt varsel om tilbaketrekking av tidligere gitte utslippstillatelser.
Det er den som søker om tillatelse til å forurense (utslippstillatelse) som skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes jf. forurensningsloven § 12. Detaljerte krav til innhold for mindre renseløsninger fremgår i forurensningsforskriften § 12-4.
Det kan godt hende at ditt infiltrasjonsanlegg/avløpsløsning renser avløpsvannet i henhold til dagens rensekrav, men dette må dokumenteres dersom anlegget ble etablert for mer enn 20-30 år siden, eller vi ikke kan finne utslippstillatelsen. Kommunen sjekker alle arkiver, men har ikke ressurser til å fysisk undersøke alle anlegg. Forurensningsloven gir kommunen myndighet til å be om opplysninger om avløpsløsning på eiendommen din, og du som anleggseier plikter å dokumentere at ditt avløpsanlegg ikke forurenser.
I noen tilfeller vil deler av eksisterende avløpsløsning kunne benyttes videre, da må godkjent foretak søke om ny utslippstillatelse og vise til hvilke tiltak som må gjøres for at anlegget vil tilfredsstille dagens krav.
Vi ser at veldig mange eiendommer etablerte slamavskiller og infiltrasjonsgrøfter i 60- og 70-årene. Kravene i regelverket er mye strengere i dag enn det var på den tiden, i tillegg har en infiltrasjonsgrøft en begrenset levetid før den er «mettet» og ikke lenger renser avløpsvannet. I disse tilfellene ser det ut som anlegget fungerer, men det gjør det altså ikke.
Slamavskiller alene er ikke godkjent renseløsning i Kristiansand kommune. I henhold til forurensningsforskriften kapittel 11, ligger Kristiansand kommune i «følsomt område» og har krav til høyere rensekrav enn hva slamavskillere klarer alene. Dersom slamavskilleren holder dagens standard, kan et godt dimensjonert infiltrasjonsareal sørge for tilstrekkelig rensing. Eiendommen må i alle tilfeller ha en oppdatert utslippstillatelse etter dagens regelverk.
Det er den som søker om tillatelse til å forurense (utslippstillatelse) som skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes jf. forurensningsloven § 12. Detaljerte krav til innhold for mindre renseløsninger fremgår i forurensningsforskriften § 12-4.
Det kan godt hende at ditt infiltrasjonsanlegg/avløpsløsning renser avløpsvannet i henhold til dagens rensekrav, men dette må dokumenteres dersom anlegget ble etablert for mer enn 20-30 år siden, eller vi ikke kan finne utslippstillatelsen. Kommunen sjekker alle arkiver, men har ikke ressurser til å fysisk undersøke alle anlegg. Forurensningsloven gir kommunen myndighet til å be om opplysninger om avløpsløsning på eiendommen din, og du som anleggseier plikter å dokumentere at ditt avløpsanlegg ikke forurenser.
Det er den som søker om tillatelse til å forurense (utslippstillatelse) som skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes jf. forurensningsloven § 12. Detaljerte krav til innhold for mindre renseløsninger fremgår i forurensningsforskriften § 12-4.
I noen tilfeller vil deler av eksisterende avløpsløsning kunne benyttes videre, da må godkjent foretak søke om ny utslippstillatelse og vise til hvilke tiltak som må gjøres for at anlegget vil tilfredsstille dagens krav.
Vi ser at veldig mange eiendommer etablerte slamavskiller og infiltrasjonsgrøfter i 60- og 70-årene. Kravene i regelverket er mye strengere i dag enn det var på den tiden, i tillegg har en infiltrasjonsgrøft en begrenset levetid før den er «mettet» og ikke lenger renser avløpsvannet. I disse tilfellene ser det ut som anlegget fungerer, men det gjør det altså ikke.
Fritidsbolig uten innlagt vann har i utgangspunktet ikke krav om utslippstillatelse. Definisjon på innlagt vann: vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg (også innvendige cisterner/røropplegg) eller lignende, som gjennom rør eller ledninger, er ført innendørs.
Dersom du ønsker å knytte eiendommen din til eksisterende kommunalt avløpsnett (eller private ledninger som er tilknyttet kommunalt avløpsnett), må du ta kontakt med VA-avdelingen i kommunen (og eventuelt eier av den private ledningen du ønsker å benytte). Dersom det er flere eiendommer i nærheten kan det være lurt å samarbeide om en felles løsning for tilknytningen, da dette vil bli rimeligere.
Alle enkeltvedtak kan påklages. Ta kontakt med saksbehandler dersom du trenger veiledning. Det er viktig at du klager innen fristen (tre uker), at du spesifiserer hva i vedtaket du klager på og hva du ønsker. Saksbehandler vil deretter gjøre en vurdering om vedtaket skal endres. Dersom saksbehandler ikke endrer vedtaket, blir klagen sendt til klagebehandling hos Statsforvalteren.
Forurensningsloven § 7 forbyr alle å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11. Vanlig forurensning fra boliger og fritidshus er tillatt, men det må søkes om tillatelse, fordi ingen renseanlegg fjerner 100 prosent av forurensningen. Det vil alltid være en fare for forurensning når avløpsanlegg etableres. Kommunen kan tillate forurensning (utslipp av avløpsvann) dersom det er godt nok dokumentert at det planlagte utslippet ikke vil ha urimelige virkninger og området det gjelder tåler mer forurensning. Alle har krav på å få søknaden sin behandlet, men ingen har krav på å få utslippstillatelse. Dette er det opp til forurensningsmyndigheten å avgjøre. Vedtakene som kommunen treffer skal basere seg på faglige begrunnelser.
Søknad om utslippstillatelse behandles etter to regelverk, forurensningslovgivningen og plan- og byggesakslovgivningen.
Det er den som søker om tillatelse til å forurense (utslippstillatelse) som skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes jf. forurensningsloven § 12. Detaljerte krav til innhold for mindre renseløsninger fremgår i forurensningsforskriften § 12-4.
Saksbehandling av utslippssøknader er regulert gjennom gebyrforskriften vår og er i henhold til selvkostprinsippet. Gebyr for utslippstillatelse vedtas årlig i kommunens gebyrregulativ.
Nei. Det er et krav i forurensningsforskriften § 12-4 om hva en søknad om utslippstillatelse skal inneholde og at dokumentasjon skal utføres av nøytralt fagkyndige.
Forurensningsforskriften setter krav til at dokumentasjon av rensegrad skal utføres av nøytral fagkyndig. På miljodirektoratet.no er nøytral fagkyndig beskrevet slik: En uavhengig fagperson med tilstrekkelig hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse. Fagpersonen eller det firmaet vedkommende er ansatt i bør ikke ha tilknytning til noen spesiell teknologi eller produsent, men forsøke å etablere den renseløsning som er best egnet. Kommunen må utvise skjønn i skjæringspunktet mellom nøytral og kompetent. Det kan også leses mer om nøytral fagkyndig på spørsmål/svar sidene til avlop.no.
Ja, samarbeid mellom flere eiendommer gir redusert kostnad i forbindelse med søknad og etablering av anlegg. I tillegg faktureres tilsynsgebyret per anlegg og ikke per eiendom. Utgifter til slamtømming vil også fordeles på medeiere, selv om alle eiendommer må betale abonnementsgebyr for slamtømming.
Det er viktig å ha gode sameieavtaler og sørge for at disse er tinglyst. Dersom eiendommer skifter eiere er det en rett og plikt å være medlem i andelslaget.
Både søker og berørte naboer kan klage på utslippstillatelsen. Ta kontakt med saksbehandler dersom du trenger veiledning. Det er viktig at du klager innen fristen (tre uker) og at du spesifiserer hva i vedtaket du klager på og hva du ønsker. Saksbehandler vil deretter gjøre en vurdering om vedtaket skal endres. Dersom saksbehandler ikke endrer vedtaket, blir klagen sendt til klagebehandling hos klagenemnda.
Du trenger en utslippstillatelse også for tette tanker. Tette tanker fører til hyppig tømming og er dyr i drift. Kontakt en fagkyndig hvis du ønsker å søke om tett tank.
Det er kun avløpsfritt toalett som er unntatt utslippstillatelse. Dersom du installerer vannklosett eller vannbesparende toalett må du søke om utslippstillatelse, selv om du ikke har innlagt vann. Du må imidlertid sjekke med byggesaksavdelingen dersom du skal grave ned tanken.
Nei, det er ikke tilstrekkelig å ta ut en jordprøve der man antar at infiltrasjonsanlegg kan etableres. For å avklare om infiltrasjonsanlegg kan bygges, må det gjennomføres grunnundersøkelser og vurdering av forurensningsmessige konsekvenser. Dette skal utføres av firma med nødvendig hydrogeologisk kompetanse.
Det er grunnforholdene på den enkelte eiendom, størrelsen på utslippet og avstand til brønner og badeplasser og lignende, som er avgjørende både for valg, utforming og lokalisering av ny avløpsløsning.
For å avklare grunnforhold og eventuell risiko for forurensning, må eier av avløpsanlegget ta kontakt med et foretak med tilstrekkelig kompetanse. Det må gjennomføres grunnundersøkelser, vurdere riktig renseløsning, prosjektere avløpsanlegget og sende inn en søknad om utslippstillatelse. Ved etablering og oppgradering av avløpsanlegg vil infiltrasjonsanlegg være en aktuell løsning for en stor andel av eiendommene i kommunen.
Med naboer menes alle som grenser til søkerens eiendom/festetomt eller andre som utslippet kan få betydning for. Andre berørte parter kan være offentlige organer, organisasjoner, foreninger og lag med interesse i saken.
Eiendomseiere er selv ansvarlig for utslipp på egen eiendom. I tettbebyggelse er eiendommer pliktig å tilknytte seg kommunalt avløpsnett, betale tilknytning og løpende gebyrer.
Kommunen har ikke en forpliktelse til å etablere kommunale avløpsledninger i hele kommunen. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av den samfunnsmessige kost/nytte forbundet med en ledningsfremføring til det aktuelle området. Her vil kostnadene med ledningsfremføringen sett i forhold til hvor mange eiendommer den skal betjene, være et vesentlig moment i vurderingen.
Det er kommunens VA-avdeling som er anleggseier og det er Statsforvalteren som er forurensningsmyndighet. Den kommunale forurensningsmyndigheten har bare myndighet for avløpsanlegg i forurensningsforskriften kapittel 12 og 13. Kapittel 12 gjelder for avløpsanlegg under 50 pe (pe er personekvivalent og vi regner 5 pe som normalhusholdning). Kapittel 13 gjelder avløpsanlegg fra 50 pe til under 2000 pe med utslipp til innsjø og elv og under 10000 pe til sjø.
Alle avløpsanlegg har behov for drift og vedlikehold, dette gjelder både enkeltanlegg og større fellesanlegg. Vedlikeholdskravet vil variere mellom de ulike anleggene. Forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13 stiller krav om drifts og vedlikeholdsavtaler.
Erfaringsvis er det rørlegger, teknikker, representant fra leverandører, avløpsrådgiver eller lignende virksomhet som tar på seg serviceoppdrag. Det er viktig at den som skal utføre service på et avløpsanlegg har tilstrekkelig kompetanse. Det vil si at vedkommende må ha god innsikt i den aktuelle renseløsningen, og forstå hva utslippstillatelsen går ut på. Hva som er god nok kompetanse hos en serviceperson vil derfor varierer fra anleggstype til anleggstype.
En serviceavtale med foretak med god kompetanse øker sannsynligheten for:
Kristiansand kommune har ingen øremerkede støtteordninger til utbedring av avløpsanlegg. Ta kontakt med banken din, eller eventuelt NAV for å finne muligheter for lån eller støtte.
Gjennom forurensningsloven og forurensningsforskriften er kommunene gjort til forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg. Kommunene har rett og plikt til å følge opp at bestemmelser i lovverket overholdes. Kommunen gir utslippstillatelser, følger opp eksisterende anlegg og sørger for at alle eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett har godkjent renseløsning for avløpsvannet.
Kommunen har plikt til å følge opp alle utslipp som omfattes av kapittel 12 i forurensningsforskriften (mindre avløpsanlegg). I regionalt tiltaksprogram for Agder vannregion 2022-2027 er ett av tiltakene kommunene skal gjennomføre dette:
«Kommunene skal kartlegge og følge opp utslipp der de er myndighet, det vil si kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften. Kommunen gir pålegg om tiltak for anlegg som ikke overholder rensekrav gitt i tillatelser etter 01.01.2007, og skal sette i verk tiltak slik at utslipp etablert før 01.01.2007 blir renset i tråd med forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13.»
Alle kommuner i Norge har samme plikt for å følge opp mindre avløpsanlegg, det er imidlertid stor forskjell på hvor langt de ulike kommunene har kommet i oppryddingsarbeidet. På Østlandet startet flere kommuner opp med opprydding allerede tidlig på 2000-tallet.
Miljøvernenheten i Kristiansand kommune er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann opp til en viss størrelse. (Statsforvalteren er for eksempel forurensningsmyndighet for de store kommunale renseanleggene.) Vi er ikke myndighet når det gjelder forurensning fra landbruket, der er det Parkvesenet, som landbruksforvaltning, som jobber med utfordringer og tiltak etter vannforvaltningsplanen for Agder vannregion.