Vil bli best i landet på å ikke kaste mat

Fakta om matsvinn

Norge er på god vei mot målet, her bidrar alle aktører i matsystemet. Matindustri, grossist og dagligvare har redusert matsvinnet med 12 prosent fra 2015 til 2019. Her har blant annet nedprising av varer med kort holdbarhet og donasjon av mat som ikke kan selges til normal pris vært viktige tiltak.

Matsentralen Sør som tar imot overskuddsmat fordelte mer enn 300 000 kg matvarer ut til frivillige organisasjoner i Agder.  Organisasjonene deler ut matposer og hjelper innbyggere.  

Husholdningene kan bli bedre!
Husholdninger står for over halvparten av det kartlagte matsvinnet (55 %), etterfulgt av matindustrien (22 %), dagligvarehandelen (15 %), serveringsbransjen som er estimert til 7 % og grossistleddet (1 %). (Merk at det reelle matsvinnet hos husholdningene og matindustrien er høyere, da flytende mat som kastes via avløp ikke er kartlagt for husholdningene (dette inngår for øvrige ledd i matbransjen), og fiskeriindustrien ikke er kartlagt for matindustrien). I tillegg har vi matsvinn fra jordbruk og fiskeoppdrett og andre deler av serveringsbransjen.  

Produksjon og transport av mat som kastes belaster miljøet unødvendig. Matproduksjon krever ressurser og vann. Det er anslått at dette tilsvarer utslipp fra 437 000 personbiler og at det kunne mettet 785 000 mennesker (Framtiden i våre hender, 2016). For en gjennomsnittlig husholdning tilsvarer det omtrent 5800 kroner per år. Hver åttende bærepose med mat havner i søpla.  

Kristiansandere er bedre enn gjennomsnittet!
Gjennomsnittsnordmannen kaster 42 kg mat som burde blitt spist. I kommunene til Avfall sør kaster innbyggerne 37kg spiselig mat hver, som tilsvarer 3000kr (12 000kr hos en husstand på 4 personer). Her er det store muligheter for å spare enda mer innen både økonomi og miljø!  

Visste du at Kristiansand kommune har utarbeidet egne matvettregler? 

Omsorgssentrene i Kristiansand kommune arbeider aktivt med å redusere matsvinn gjennom å bedre bestillingsrutiner, bedre matomsorgen og gjennom godt samarbeid med storkjøkkenet. Les gjerne mer om prosjektet i menyen under.

Tidligere ordfører i gamle Kristiansand kommune Harald Furre og gourmetkokken Trond Moi i fint driv for å få bruk opp maten.

Handlingsplan mot matsvinn

Handlingsplan mot matsvinn

Veileder for å redusere matsvinnet på omsorgssentre

Veileder for å redusere matsvinnet på omsorgssentrene

Matvettreglene - pdf versjon

Matvettreglene

Matvettfilmer - inspirasjon

Matvett.no
Bruk opp-kalenderen
Bruk opp-leksikon
Frukt.no
Too good to go (se også i appen)
Matsentralen
Fremtiden i våre hender
Matsjokket - TV serie på NRK
NRK - Oppskrifter
Miljøstatus

Tips til serveringsbransjen

Serveringsbransjen har et særlig ansvar fordi gjestene ofte ikke kan velge selv hvor mye mat de vil ha. Mye mat på tallerkenen ser flott ut, og mange kunder er naturligvis opptatt av at de skal ha mest mulig igjen for pengene og bli mette.

Her er noen tips som ikke bør gå på bekostning av kundeopplevelsen:

• Ha to størrelser på porsjonene til ulik pris, gjerne med opplysning om at dette er noe som gjøres for å unngå matsvinn.
• Oppfordre kundene til å ta med seg restene hjem (poser kan fås på Grønt senter).
• Bruk Too Good To Go dersom det er mat igjen ved dagens slutt.
• Samarbeide med andre serveringssteder i området om å gi eller selge til dem, dersom det er kjøpt inn for mye av noen matvarer.
• Bli med på prosjektet Kutt matsvinn 2020, som er en mobilisering av serveringsbransjen til å kutte matsvinnet sitt.
• Vei hvor mye spiselig mat som kastes fra serveringsstedet og kartlegg hva som kastes. Det er lettere å ta grep for å redusere matsvinnet når man vet hva som kastes.

Hvorfor kaster vi mat?

Undersøkelser viser at mange av oss kaster mer mat enn vi tror. Det er mange årsaker til at vi kaster mat, og psykologi er en av flere årsaker. Bekymring for å ha for lite mat kan resultere i at det lages altfor mye. Folk stoler mer på datomerkingen enn egne sanser når de vurdere om maten er for dårlig til å spise eller ikke. Mange av oss har ikke god nok kunnskap om hvilke matvarer som ofte holder seg lengre enn oppgitt holdbarhetsdato, eller hvordan vi kan bruke rester til å lage herlige nye retter.
I hovedsak handler det imidlertid om at mange av oss lever travle liv, og dermed ikke har tid eller overskudd til å planlegge innkjøp og ha oversikt over hvilken mat man allerede har i kjøleskapet.

Les om psykologien bak matsvinn her (engelsk tekst).

Hvordan redusere matsvinn - Hva skjer med matsvinnet og bioavfallet?

Avfall Sør har gode råd for å redusere matsvinnet

Flere prosjekter og tiltak

• Kristiansand kommune har vært med i MatVinnfamilie-prosjektet, som ble startet av Framtiden i våre hender. Her har 20 familier gått aktivt inn for å redusere sitt matsvinn. (Familiene klarte å redusere sitt matsvinn med hele 60%). 
  Gudruns familie kastet kun 28 gram mat
  Familien på fire kaster bare noen få gram mat i uka
• I samarbeid med Klimaalliansen har det blitt laget en restematpose med påtrykte tips til hvordan det er mulig å redusere matsvinnet. Denne er levert ut til serveringssteder i Kristiansand. 

• Kommunen arbeider aktivt med å redusere sitt eget matsvinn. På kommunens omsorgssentre har det blitt kartlagt og satt inn målrettede tiltak som reduserer matsvinn samtidig som det ivaretar god matomsorg for beboerne. Prosjektet ble støttet av miljødirektoratet.

• Skoler og barnehager er oppfordret til å ha matsvinn som tema i sitt pedagogiske opplegg.

Tips til skoler

Tips til barnehager