Introduksjon

"Åssen jobber vi med livsmestring i oppvekst"

Barnehagene og skolene har kommunens «Rammeverk for kvalitet og mestring» som utgangspunkt for sitt arbeid. Livsmestring er ett av tre fokusområder i rammeverket.
Målsettingen er at «barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet».

Brukermedvirkning og prosess

Brukermedvirkning
I arbeidet med handlingsplanen for folkehelse og livsmestring har vi vært opptatt av brukermedvirkning.
Innspill fra barn og unge har vært sentral i arbeidet og barn og unges stemme er blitt løftet frem på ulike måter.

Gjennom samtaler med fysioterapeut, helsesykepleier, miljøterapeut, lærere og sosiallærere.
Stemmer fra barnehagebarn samlet inn gjennom forskningsprosjektet mobbing i barnehage.
Ungdommene har gitt råd til seg selv og sine, men har også kommet med noen oppfordringer til voksne, både egne foreldre og profesjonelle voksne de møter i hverdagen.

Ungdom ønsker mer bevegelse, særlig i skolehverdagen. Barnehagen er knapt så stillesittende.
Videre ber ungdom om at voksne inntar voksenrollen, som trygg, varm og positiv.

Barn og unges stemme

Barn og unges stemme er et grunnleggende premiss for handlingsplanen for folkehelse og livsmestring.
Temaet folkehelse og livsmestring har vært tatt opp med barn og unge og sitatene under er deres.

"Hvordan bli mer aktive"
"Ha skoletimer ute; naturfag, gjøre noe gøy; trenger ikke være trening, mer aktivitet i timen; praktiske oppgaver, lek i timen, aktiviteter i friminuttet, ikke sitte så mye, bevege seg i pauser, mer aktivitet i skolen – kjedelig å sitte stille hele skoledagen".
Hvordan bli mer aktive?

‘’Hvordan kan voksne være gode forbilder’’
"Voksne bør bli gladere, være snillere, ha litt vanlig humor, være ærlige, saklige, skape tillit, ha tillit, oppføre seg bedre, se enkeltpersoner, være den de selv ville hatt som lærer, snakke mer med barn, faktisk ta oss seriøst …"
"Voksne bør ikke baksnakke folk fra jobben, ikke være så sinte, ikke spre fordommer til barn, ikke være bedrevitere, …"
"Foreldre har en tendens til å sammenligne andre barn til sitt eget".
Hvordan kan voksne være gode forbilder?

"Tips til bedre helse"
"Være aktiv, sove nok, drikke vann, trene, høre på kroppen og gi den hva den trenger, spise sunt, null lekser mer fritid med venner, være mer sosial, tilbud om fritidsaktiviteter for alle, mere ut i skogen – bra for kropp og sinn, være deg selv, flere sosiale sammenkomster, være rundt mennesker som får deg til å føle deg bedre, gjøre det du liker, passe på de vennene du har, undervisning gjennom bevegelser, sitte på yogaball, skape trygghet".
Tips til bedre helse

"Tips til å skape gode miljø"
"Inkludere, være åpne, tørre å ytre seg, åpenhet, gode voksne, være venner, flere klasseturer, aktive friminutt, skolen kan arrangere samlinger utenfor skoletid, gode muligheter for å sosialisere, humor, snakke om sinne som smerte, gruppearbeid, gjøre ting sammen i klassen som bare er å ha det gøy, jobbe med klassemiljøet i 8. klasse og 1. på VGS".

"Ta vare på hverandre, gatelys, flere trygge voksne rundt omkring i byen om kvelden, hvis det er flere sammen blir det mindre skummelt, flere møteplasser for unge".

"Ikke alkohol, ikke drugs, arrester de som fighter, få kontroll på ungdommer som banker opp folk uten grunn, sivilpoliti, barn skal ikke være i byen på kvelden".

"Skjenking av alkohol burde være litt senere ettersom mange må innom byen for å komme seg hjem fra trening eller andre ting".

"Hvis du tenker over det så burde ikke verden være et farlig sted for ungdommer eller noen å være, men det er det! Vi hører alltid fra voksne at du må ikke gå i byen på kvelden for det er farlig. Det burde vært trygt!".
Tips til å skape gode miljø

Læreplanverket

Å styrke arbeidet med folkehelse og livsmestring
Udir utarbeidet en fagfornyelse i 2020 som erstattet «generell del» med «overordnede del» i læreplanverket (LK20).
I den overordnede delen beskrives prinsipper for læring, utvikling og danning. Her trekker Udir frem tre tverrfaglige emner der ett av dem er folkehelse og livsmestring.
Hvert fag fra 1. til 10. trinn har kompetansemål tilknyttet emnet folkehelse og livsmestring.

Fra Udir

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.
Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.
Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. (U-dir)

Folkehelse og livsmestring i kompetansemålene, LK20
Det er et økt fokus i LK20 at kompetansemålene skal stimulere til valg som fremmer helse og dermed er helsefremming definert som en del av skolens samfunnsoppdrag. Fagene i skolen bidrar til synliggjøring av Folkehelse og livsmestringstematikken på ulike måter:

Samfunnsfaget, norsk, engelsk og KRLE har samlet sett som hensikt å bidra til å utvikle evnen til å gjøre seg forstått - kommunisere i sosiale sammenhenger; sette ord på tanker og følelser, begrunne egne meninger, samt reflektere over identitet, religion, kjønn, seksualitet og psykisk helse, og kunne kritisk vurdere kilder og informasjon.
Naturfag handler om å gi kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon.
Matematikk bidrar til utvikling av elevenes kompetanse i problemløsning og personlig økonomi.
I kunst og håndverk og musikkfaget utvikler elevene en tankeprosess, praktisk problemløsning og evne til å uttrykke seg.  Fagene bidrar til å styrke elevenes selvbilde og identitetsutvikling, gir forståelse av mangfold.
Mat og helse gir elevene kunnskap om kosthold, herunder kunnskap om matvarer og matvaner.
Kroppsøving handler om å gi elevene verktøy og kunnskap til å ta gode valg for fysisk og psykisk helse. Faget skal fremme motorisk og funksjonell kompetanse, trygg identitet, positivt selvbilde, økt kroppsbevissthet, samarbeid og inkludering.

Det er viktig å presisere at livsmestring ikke kan reduseres til én time, ett fag. Livsmestring gjennomsyrer helheten; enten vi snakker om psykisk helse, kropp, seksualitet, økonomi, alle aspekter ved barn eller voksnes liv. Holdningen til dette må også gå over i frivillig sektor og idretten; vi må forvente samme holdninger hos fotballtreneren som helsesykepleieren som den pedagogisk psykologiske rådgiveren.

Handlingsplan Folkehelse og livsmestring – kompetansemålene LK20

Betydningen av folkehelse og livsmestring i LK20
I LK20 er det utarbeidet nye kompetansemål som vektlegger betydningen av folkehelse og livsmestring. “Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg" (udir.no)

Kristiansand kommune ønsker å sikre at alle barn og unge i kristiansandskolen skal få et minimum av innføring i temaet folkehelse og livsmestring. Handlingsplanen er derfor inndelt i kapitlene barnehage, småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Tema pr trinn er hentet fra LK20, og kompetansemålene knyttet til hvert tema kan leses i vedleggene.

Omfang av metodikk og tema
Det er viktig å presisere at kapitlene presenterer et minimum av temaer innenfor folkehelse og livsmestring og er ingen hinder dersom skolene ønsker fokus på flere tema. Det er opp til skolen selv å bestemme omfanget og metodikken av de ulike temaene, men det anbefales at det vektlegges en praktisk tilnærming.

Folkehelse og livsmestring i tverrfaglig samarbeid
Trivsel, psykisk helse, inkludering, identitet og mangfold må ha fokus i hele skolehverdagen, både faglig og sosialt.
Det er pr d.d. kun tatt utgangspunkt i samfunnsfag, KRLE, norsk, kroppsøving og naturfag. Livsmestring og folkehelse inkluderes i enkeltfag og inngår i det tverrfaglige arbeidet.

Å tilrettelegge for fysisk aktiv læring
I tillegg til handlingsplanen er det en sterk anbefaling at skolen legger til rette for og øker bruken av fysisk aktiv læring i alle teoretiske fag. Fysisk aktiv læring defineres i dette tilfelle som; all bevegelse som unngår stillesitting og gir en pulsøkning.

Rammeplan for barnehagen

Rammeplan for barnehagen
Barnehagen som institusjon, skal ifølge Rammeplan for barnehagen, ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes.

Barns beste
Prinsippet om barns beste er nedfelt i barnekonvensjonen og er førende for arbeidet. Kjernekomponenter som livsglede, trivsel, mestring og følelse av egenverd, står sentralt i livsmestring og helse.

"Barnehagen skal bidra til å forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser og mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Personalet skal også ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages" (Rammeplan for barnehager s.11).

Å anerkjenne barndommens egenverdi
Rammeplan for barnehager understreker at barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et godt liv.

Barns lek
Leken er barnets iboende kraft og den beste arena for å tilrettelegge for tilhørighet og vennskap. Leken bør derfor gis høy prioritet både inne og ute i barnehagen.  Voksnes syn på lekens plass i barnehagen vil være av stor betydning for utvikling av kvaliteten for barns livsmestring og helse i barnehagen. Uttrykket “i leken blir barn et hode høyere enn seg selv” (Vygotsky) blir ofte brukt for å beskrive lekens betydning. 
Leken skal, ifølge Rammeplan for barnehager, ha en sentral plass og skal være en arena for barns utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

Fysisk aktivitet
Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barns bevegelsesglede og motoriske utvikling.