Kompetanse, kapasitetsbygging, kunnskap, ferdigheter og holdning
"Livsmestring handler om god fysisk og psykisk helse. Stabile og forutsigbare omsorgspersoner som inngår i et utviklings støttende samspill med barnet er avgjørende byggesteiner for barnets framtidige livsmestring.
Gode relasjoner som fremmer trygghet, anerkjennelse og gjensidighet, samt beskytter mot truende eller farlige omstendigheter er avgjørende. Til dette trengs det sensitive voksne som ser barnets behov" (Rammeverk for kvalitet og mestring i oppvekst, Kristiansand kommune).
Relasjon og relasjonskompetanse
Barn vil hvis de kan
Arbeidet med folkehelse og livsmestring i oppvekst skal preges av tillit, nysgjerrighet og trygghet. Et grunnleggende prinsipp er at alle voksne som arbeider med barn og unge skal holde fast at "barn vil hvis de kan". De voksne må legge til rette for at barn skal kunne håndtere og mestre ulike utfordringer.
Trygghet, tillit og mestring
Trygghet, tillit og mestring utvikles primært gjennom erfaring og ikke gjennom forståelse. Skoleforskning understreker relasjonens betydning for elevens motivasjon og læring, og at dette virker direkte inn på elevens opplevelse av tilhørighet, sosialt. (Federici, Skaalvik, 2013)
Menneskesyn
Vårt menneskesyn påvirker hvordan vi møter andre mennesker. Det gjelder både voksne og barn. En grunnleggende verdi er å se andre mennesker som subjekt med egenverdi, egne tanker, følelser og meninger. Menneskesyn er også nedfelt i Barnekonvensjonen. Vi må møte barn og voksne med respekt, anerkjennelse og likeverd.
Relasjoner
Mennesker vil alltid søke tilknytning til andre. Tilknytning starter allerede i svangerskap og utvikles gjennom livet i samspill med andre. En god tilknytning vil skape trygghet, tillit og egenverd. For barn er det helt avgjørende hvordan de blir møtt av viktige voksenperson gjennom oppveksten.
Vår livskvalitet og livsmestring vil i stor grad være avhengig av kvaliteten på våre relasjoner. I relasjonene utvikles grunnleggende trygghet og tillit, både til seg selv og andre. Måten vi blir møtt på av andre vil kunne fremme eller hemme utvikling av god livsmestring og livskvalitet (Løgstrup).
Regulering
Evnen til å håndtere egne tanker og følelser vil påvirkes av hvordan vi blir møtt på egne opplevelser, følelser og tanker. En av de viktigste oppgavene for voksne er å sørge for og hjelpe barnet med regulering. Vi må se bak handlingene for å forstå hva som utløser de ulike følelsene og hvordan de uttrykkes. Da kan vi lettere forstå hva vi kan gjøre for å forhindre uheldige hendelser.
Reguleres følelser, reguleres handlinger. Når barn får hjelp til å regulere vonde følelser, og etter hvert får hjelp til å sette ord på egen opplevelse, får de trening i å regulere følelsene selv. Fra et relasjons- og tilknytningsperspektiv vil livsmestring være noe som utvikles gjennom relasjonelle erfaringer i barns liv.
Mentalisering og mentaliseringsevne
Mentalisering er et begrep som blant annet handler om å kunne regulere egne følelser, forstå egne reaksjoner overfor andre og samtidig se hva den andre trenger i det aktuelle øyeblikket (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2016). Det å kunne se seg selv utenfra og den andre innenfra.
Dersom voksne evner å mentalisere i møte med barn, vil disse øyeblikkene påvirke barnets tillit til den voksne, men også bidra til at barnet får økt forståelse av seg selv og dermed får styrket sin mulighet for livsmestring. Dette er med andre ord psykisk helsefremmende øyeblikk og hverdagen er full av muligheter for slike øyeblikk.
De voksne er rollemodell for barn. For at barn skal utvikle en god mentaliseringsevne krever det at de voksne må jobbe med seg selv og sin egen livsmestring, om det er som foreldre, omsorgspersoner eller profesjonelle voksne.
Kommunikasjon
Trygghet i kommunikasjon
Trygghet og tillit til at vi blir blir behandlet på en respektfull måte er grunnleggende i sunne relasjoner mellom mennesker. Måten vi kommuniserer på er spesielt viktig og vi som voksne og fagpersoner har et ansvar for å ivareta kvaliteten på relasjonene, og hvordan kommunikasjonen foregår.
I relasjon med barn og unge må vi voksne være bevisst måten vi selv kommuniserer på.
Kommunikasjon i vanskelige situasjoner
Kommunikasjon handler om måten vi forholder oss til hverandre på ved hjelp av ulike måter å utrykke oss på. Dette er både verbalt språk, som er ordene vi bruker og non verbalt språk som uttrykkes gjennom måten vi sier ting på ved hjelp av tonefall, ansiktsuttrykk, kroppsspråk osv.
Måten vi kommuniserer på er spesielt viktig i vanskelige eller konfliktfylte situasjoner. Eksempel på dette kan være grensesetting og si nei til noe barnet vil, eller stoppe noe barnet holder på med.
Det samme gjelder situasjoner hvor vi vil ha barnet med på noe, eller at barnet må gjøre noe, som barnet selv ikke har lyst til. Andre situasjoner kan være når vi må hjelpe barn som er i konflikt med hverandre, eller når et barn er lei seg eller sint. Alt dette er situasjoner som er spesielt sårbare.
Måten vi går frem på i disse situasjonene vil kunne bidra til at barnets opplevelse av trygghet og tillit forsterkes eller reduseres.
Holdninger
Det er viktig å skille mellom de handlingene en person gjør, og personen selv.
Den grunnleggende holdningen og forventningen vi har til barna vi er i kontakt med er også avgjørende. Dersom vi gjennom måten vi er på signaliserer mistillit og fordømmelse vil dette være destruktivt i situasjonen. Om vi signaliserer en grunnleggende forventning, en tro på barnet og dets gode vilje, men også setter grenser for handlinger vi ikke kan akseptere, kommer vi som regel mye lengre. Kommunikasjon som fremmer trygghet og tillit, Famlab.
Toleransevinduet
Toleransevinduet er en enkel modell (Daniel Siegel 1999), for å bli mer oppmerksom på egen og andres fysiske og psykiske reaksjoner. Dette er viktig for å kunne vite hvilken del av hjernen som er tilgjengelig, noe som i stor grad avhenger av aktiveringstilstanden til den enkelte.
Nettressurser: