Tiltakskjeden- fødsel og nyfødtperioden

Det er mange som har ansvar for å følge opp barn som har vært eksponert for rus i svangerskapet og for å hjelpe og gi dem en god start. Her finner du en beskrivelse av hvilken oppfølging barna skal ha, og hvem som har ansvar for hva.

Fødsel og nyfødtperioden

Program ved fødsel

Følgende tiltakskjede er gjeldende for rus ved fødsel og nyfødtperiode

Når den gravide melder sin ankomst, skal jordmor spørre om det er foreligger en plan for fødselen og denne hentes frem

  • Denne planen skal være laget på overføringsmøtet i svangerskapsuke 35 (Rusteamet har ansvar for å koordinere hjelpetiltakene rundt den gravide frem til fødselen)
  • Fødeavdelingens interne prosedyrer skal følges
  • Det skal fremgå av planen om barneverntjenesten skal kontaktes når barnet er født
Overføring til nyfødtintensiv

Det skal fremgå av mors plan om barnet skal observeres på nyfødtintensiv (NFI).

  • Barnet overflyttes direkte fra fødeavdelingen
  • Sykepleier på nyfødtintensiv får muntlig informasjon fra jordmor om fødselen, data på barnet og om det er laget en plan for mor og barnets opphold på sykehuset.
  • Barnet kan i mange tilfeller forbli hos mor den første tiden på føde/barselavdelingen. Dette avhenger av mor og barnets tilstand. Barnet er formelt innskrevet på nyfødtintensiv, som har ansvar for observasjon og behandling.
  • Hvis det utvikles abstinenser, skal den nyfødte være på NFI for observasjon, pleie og evt medikamentell behandling. Foreldrene oppfordres til å være mye sammen med barnet på avdelingen, og det legges til rette for å få dette til.
Program etter fødsel
  • Hvis mor ikke har brukt rusmidler de siste to trimestre, kan mor og barn overføres direkte til barselavdelingen
  • Nyfødtintensiv tar imot barn til mødre som har brukt rusmidler de siste to trimestre av svangerskapet

Barsel

Barsel

Mor og barn overføres direkte til barselavdelingen dersom mor ikke har brukt rusmidler de siste to trimestre. Mor tilbys veiledning i amming, samspill og barnestell. Et eget observasjonsskjema følges. Barselavdelingen tilbyr utvidet liggetid.

Ved bekymring for rusmisbruk, mangelfull omsorgsevne eller avvikende adferd, har personalet meldeplikt til barneverntjenesten.

  • Epikrise sendes til fastlege, jordmor og helsesøster
  • Mor tilbys veiledning i amming, samspill og barnestell
  • Et eget observasjonsskjema følges
  • Barselavdelingen tilbyr utvidet liggetid

Rutiner ved utskriving fra barselavdelingen

  • Helsesykepleier informeres på telefon om hjemreise og behov for forsterket oppfølging 
  • Jordmor henviser til Habiliteringsavdelingen for barn og unge (HABU) - oppfølging i 0-6 års-programmet under oppholdet og gir beskjed til HABU om hjemreise
  • Epikrise sendes til fastlege, jordmor og helsesykepleier

Nyfødtintensiv

Nyfødtintensiv (NFI)

  1. Nyfødtintensiv tar imot barn av mødre som har brukt rusmidler de siste to trimestre av svangerskapet.
  2. Barna observeres for abstinensutvikling og får nødvendig pleie og behandling. Mødre som har barn med abstinenser har behov for ekstra ammehjelp, veiledning i samspill og i barnestell.
  3. Barn av mødre i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) blir observert for abstinenser i minimum 10 dager på avdelingen. Barna forblir innlagt til de er abstinensfrie og allmenntilstanden er god nok for hjemreise. I mange tilfeller er barnet innlagt i flere uker til måneder.
  4. Barn med fare for utvikling av abstinenser blir observert i avdelingen og det blir tatt urinprøve til medikamentscreening. Det brukes Finnegan score og døgnklokke for å kartlegge barnets abstinenser. Observasjonene danner grunnlag for individuelt tilpasset pleie og omsorg for barnet.
  5. Sykepleier på NFI lager avtaler sammen med foreldrene, dagsplan og behandlingsplan. Foreldrene informeres om hvordan posten observerer og registrerer abstinensutviklingen og samspillet mellom barn og foreldre. Foreldre får tre samspillssamtaler.
  6. Sykepleier på NFI henviser til koordinator på å HABU når barnet er født. Sykepleier på HABU tar kontakt med familien mens de er innlagt. Ved utskrivelse henvises barnet til HABU sitt 0-6 års program v/ barnelege.
  7. Sykepleier på NFI ringer til oppfølgende helsestasjon for å informere om at barnet er født og det avtales et første møte på sykehuset mellom helsesykepleier og mor. Sykepleier henviser til sosionom ved behov
  8. Barnelegen sender bekymringsmelding til barneverntjenesten i hjemkommunen til barnet. Bekymringen gjelder ruseksponering i svangerskapet.


Ved senere bekymring for familiesituasjonen og foreldrenes omsorgsevne sendes ny bekymringsmelding om dette.

Bekymringsmelding

Barneverntjenesten

Sped- og småbarnsteamet i Barneverntjenesten i Kristiansandsregionen jobber med barn fra 0-3 år og deres familier. De mottar også bekymringsmeldinger for gravide.

Saksgangen i en barnevernssak:

  1. Barneverntjenesten mottar bekymringsmelding
  2. Meldingen undersøkes av sped- og småbarnsteamet. Barneverntjenesten har rett og plikt til å foreta undersøkelser (barnevernloven §4-3
  3. Det tilbys frivillige hjelpetiltak
  4. Dersom hjelpetiltak ikke er godt nok, vurderer barneverntjenesten omsorgsovertakelse. Da fremmes det sak om omsorgsovertakelse til Fylkesnemnda (barnevernloven §4-12)
  5. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter ved å gi råd, veiledning og hjelpetiltak (barnevernloven §4-4)
  6. Barnevernet ønsker å komme tidlig inn, for å forebygge skjevutvikling hos barnet, samt støtte omsorgspersonene.

Barneverntjenesten kan tilby flere ulike hjelpetiltak:

  • råd og veiledning
  • støttefamilier 
  • miljøarbeidere 
  • familieveiledning
  • Cos-veiledning 
  • koordinering av ansvarsgruppe
  • økonomiske tiltak som dekning av barnehageplass, foreldre og barn- institusjon og henvisning til og samarbeid med andre hjelpeinstanser

Bekymringsmelding til barnevernet fra offentlig ansatte

Henvisning til ABUP


Overføring til hjemmet


Rutiner ved overføring fra nyfødtintensiv til hjemmet

For barn med kort liggetid på nyfødtintensiv (NFI), 3-5 dager:

  • Sykepleier på NFI ringer aktuell helsestasjon og evt barnevern for å informere om utskrivelse. Helsestasjon får skriftlig rapport av sykepleier.
  • Fastlege får epikrise fra barnelege.

 

For de med lang liggetid i avdelingen og for alle i LAR

Før utskrivelse har NFI ansvar for å kalle inn til ansvarsmøte, med de instansene barnet er henvist til. Dette kan være forsterket helsestasjon, HABU, sped- og småbarnstemaet i barneverntjenesten og fastlegen.


På møtet informeres det om hva barnet har blitt eksponert for, mengden og når i svangerskapet, bosituasjon, økonomi og andre praktiske utfordringer. Det er viktig å støtte mor i denne perioden, samt å sikre at barnet får den oppfølgingen det har behov for. De ulike instansene bør sammen fordele tiltakene slik at den enkelte familie makter å følge dem opp.

Skriftlig henvisning til HABU

  • Etter fødselen sendes skriftlig henvisning til 0-6 års programmet
  • Ansvar: Barnelege på nyfødtintensiv eller jordmor på barsel
  • Dette gjelder også dersom mors rusavhengighet først oppdages ved fødsel eller under opphold på barsel/nyfødtintensiv.

Kontaktsykepleier på nyfødtintensiv/jordmor på barsel skal i tillegg sende beskjed til koordinator for 0-6 års oppfølgingen HABU, for å sikre at HABU møter mor under barseloppholdet eller oppholdet på nyfødtintensiv. Det er viktig å etablere kontakt og tillit med mor og far på et tidlig tidspunkt.


Møte i ansvarsgruppe før utreise fra nyfødtintensiv

  • Det er behov for et tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen rundt mor og barn i disse familiene. Dette samarbeidet kan skje i ei ansvarsgruppe
  • For kvinner som er med i LAR skal det etableres ansvarsgruppe. Dette arbeidet bør starte allerede i svangerskapet. Etablering av ansvarsgruppe forutsetter samtykke fra foreldrene
  • Første møte i ansvarsgruppa skal arrangeres før utreise fra nyfødtposten.
  • Ansvar: Sykepleier på nyfødtintensiv
  • Hvis barnet ikke har vært innlagt på nyfødtintensiv, har helsestasjonen ansvar for å kalle inn til første møte innen 2 – 3 måneder etter fødselen
  • De første møtene i ansvarsgruppen bør ha fokus på kompetanseoverføring, kartlegging av barnets og familiens behov og planlegging av videre oppfølging


Ansvarsgruppen bør ha følgende deltagere:

  • mor/foreldre/omsorgsperson
  • sykepleier og lege ved nyfødtintensiv i første møte
  • koordinator i mors ansvarsgruppe
  • helsesøster forsterket helsestasjon
  • fastlege
  • koordinator fra HABU i det første møtet, deretter ved behov
  • sped- og småbarnesteamet, barnevernstjenesten dersom de er inne
  • Eventuelt sosialtjenesten/NAV 
  1. Det bør lages en individuell plan for barnet med samtykke fra foresatte
  2. Igangsatte tiltak evalueres fortløpende, minimum hver tredje måned
  3. Barn har krav på sin egen ansvarsgruppe, denne bør koordineres av helsesøster eller barneverntjenesten

Sped- og småbarnsteamet i Barneverntjenesten i Kristiansandsregionen jobber med barn fra 0-3 år og deres familier. De mottar også bekymringsmeldinger for gravide.

Ansvarsgruppe

Ei ansvarsgruppe er ei tverrfaglig sammensatt gruppe som skal samordne tiltak rundt en bruker, ut fra en felles målsetning og forståelse, der den enkelte deltaker har påtatt seg et ansvar i forhold til måloppnåelsen.

Les mer om hva ei ansvarsgruppe er her:

  • Ansvarsgruppe er en metode for samarbeid
  • Ansvarsgruppen skal som hovedregel være tidsavklart og opprettes/formaliseres gjennom en skriftlig avtale
  • Det må vurderes om ansvarsgruppe i en gitt sak er en effektiv metode, eller om det samme kan oppnås mer hensiktsmessig ved hjelp av andre metoder/ tiltak


Ansvarsgruppen bør ha følgende deltagere:

  • Mor/foreldre/omsorgsperson
  • Sykepleier og lege ved nyfødtintensiv i første møte
  • Koordinator i mors ansvarsgruppe
  • Helsesykepleier forsterket helsestasjon
  • Fastlege
  • Koordinator fra HABU i de første møtene, deretter ved behov
    Sped- og småbarnesteamet, Barnevernstjenesten dersom de er inne
  • Eventuelt sosialtjenesten/NAV


Det bør lages en individuell plan for barnet med samtykke fra foresatte

  • Igangsatte tiltak evalueres fortløpende, minimum hver tredje måned
  • Barn har krav på sin egen ansvarsgruppe, denne bør koordineres av helsesykepleier eller barneverntjenesten


Hva er vanlig praksis?
Det anbefales at det etter avklaring og i samråd med kvinnen, lages en oversikt over mulige samhandlingspartnere. Deretter lages det en invitasjon til et felles avklaringsmøte, som så sendes til den enkelte møtedeltager. I invitasjonen bør det fremkomme hva status for kvinnen er og bakgrunnen for at invitasjonen sendes ut.

Dagsorden bør fremgå, og et mulig oppsett kan se slik ut:

  • Hvem som inviterer til møte
  • Sakens anledning/hvorfor det ønskes et møte
  • Presentasjon av mulige utfordringer det ønskes bistand til
  • Avklaring mht hvem som kan bistå med hva
  • Skal det opprettes ansvarsgruppe ift måloppnåelsen

Formalisering av gruppen:

  • Hvem bør være med
  • Hvem skal være koordinator
  • Målsetting frem til neste gang
  • Referat
  • Neste møte

Individuell plan