Vil flytte penger til klasserommet

Oppvekstutvalget blir orientert om forslaget i sitt møte i dag. Deretter skal saken behandes i arbeidsutvalget til ungdommes bystyre 4. februar, areal- og miljøutvalget 6. februar, oppvekstutvalget 11. februar og formannskapet 12. februar, før bystyret avgjør saken 5. mars.

Saken  med alle vedlegg (pdf)

Store utfordringer

Kristiansand kommune står overfor betydelige demografiske og økonomiske utfordringer, med synkende barnetall, flere eldre, økende sosial ulikhet og behov for store investeringer i skolebygg. Forslaget til strukturendringer gir rom for at ca. 17 millioner kroner i året kan omfordeles fra ledelse, administrasjon og drift av bygninger til å styrke kvaliteten i skolene og i støtteapparatet rundt skolene.

– Vi er opptatt av hvordan vi kan gi elevene våre en så god skole som mulig med de ressursene vi har, både når det gjelder ansatte, støttetjenester, elever og penger. I dag har vi mange skoler, og det er plass til mange flere elever enn det vi har. Faktisk står over 2000 pulter ledige i dag. Samtidig vet vi at elevtallet synker med omtrent 400 allerede fra høsten av. Tendensen med færre elever vil fortsette de neste 20 årene, sier oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad.

I likhet med andre kommuner vil også Kristiansand stå overfor utfordringer når det gjelder økonomi og tilgang på kompetent arbeidskraft i årene som kommer.

– Da er det vår oppgave å peke på strukturendringer som gjør at vi kan bruke mer av ressursene i klasserommene, og mindre av pengene til administrasjon og vedlikehold av skoler. Vi har gått nøye gjennom alle innspillene i saken og kvalitetssikret alle opplysninger. I arbeidet har vi særlig lagt vekt på hensyn til barns beste, læring og trivsel, trafikksikkerhet, avstand til skolen, skolens rolle i nærmiljøet, levekår og sosioøkonomiske forhold, økonomi, klima og miljø, demografi og bygningsmessige forhold, sier oppvekstdirektøren.

For enkelte elever vil forslaget bety ulemper som skolebytte og lengre reisevei.

– På kort sikt kan dette være krevende for både elever, foreldre og ansatte. Derfor vil det være nødvendig å ta godt vare på og følge opp alle som berøres. Vi mener at fordelene, særlig bedre læring og trivsel for elevene, veier opp for ulempene, sier oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad.

Arbeidet med skolebehovsplanen startet våren 2023. Planen er laget på bakgrunn av mandat fra bystyrets og konkretisert av oppvekstutvalget. Norconsult fikk oppdraget med å lage utredningen med bistand fra, og i samarbeid, med kommunen.    

Planen ble sendt på høring til rådsorgan på skolene, ungdommens bystyre, elevombudet, barn og unges representant, lag, foreninger og relevante institusjoner sommeren 2024. Det kom inn over 200 uttalelser.

I saken som legges fram nå er faktagrunnlaget etterprøvd, og nye vurderinger er gjort i lys av høringsinnspillene. Det er også laget en egen utredningsrapport med tilleggsutredning om klimakonsekvenser.

Kommunedirektøren mener at de foreslåtte tiltakene er nødvendige for å sikre kvalitet i form av læring og trivsel for alle elever i Kristiansand i framtida.

Anbefalte strukturtiltak i prioritert rekkefølge

Prioritet 1

• Rosseland og Tunballen slås sammen på Tunballen. Rosseland skole legges ned. 
• Ungdomstrinnet i Midtre Vågsbygd samles på Karuss ved å utvide skolen. Fiskå skole legges ned. Slettheia skole utvides for å ha plass til elevene fra barnetrinnet på Karuss.

Hovedbegrunnelsen for prioriteringen er at det innen kort tid må investeres i nye skoler på Rosseland og Fiskå. (Side 34-41 og 42-51)

• Solholmen skole blir barneskole for alle elever på 1.-4. trinn fra delområde Grim. Krossen skole blir barneskole for elever på 5.-7. trinn fra tilsvarende område.

Hovedbegrunnelsen for at disse tiltakene prioriteres høyest, er hensynet til sosial utjevning og trinnstørrelsen på Krossen. (Side 66-71)

Prioritet 2

• Tangvall og Tinntjønn skole slås sammen ved å utvide Tangvall skole. Tinntjønn skole legges ned.

Hovedbegrunnelsen for prioriteringen er størrelsen på ungdomstrinnet på Tinntjønn skole. (Side 59-65)

Prioritet 3

• Lindebøskauen og Møvik skole slås sammen ved å utvide Møvig skole. Lindebøskauen skole legges ned. 

Hovedbegrunnelsen for prioriteringen er at anbefalingen har noe større ulemper enn prioritet 1 og 2. (Side 52-58)

Forslag som må utredes nærmere

Skolestruktur for Indre Randesund utredes grundigere og fremmes i forbindelse med økonomiplanen for 2026-29.

Hovedbegrunnelsen for anbefalingen er at utredningsgrunnlaget ikke vurderes som tilstrekkelig til å ta en beslutning som vil innebære en investering på om lag 550 millioner kroner i ny barneskole, som første del av tiltaket. (Side 72-73)

Strukturforslag som ikke anbefales

• Sammenslåing av Langenes og Nygård skoler på Nygård, og nedleggelse av Langenes skole, anbefales ikke, verken på kort eller lang sikt.
• Sammenslåing av Sjøstrand og Voiebyen skoler på Voiebyen, og nedleggelse av Sjøstrand skole, anbefales ikke, verken på kort eller lang sikt.

Hovedbegrunnelsen for at forslagene ikke anbefales er at skolene er store nok til å kunne gi god faglig og læringsmiljømessig kvalitet, og at det er betydelig usikkerhet om økonomisk gevinst og om forslagene er realiserbare. (Side 30)

Strukturforslag som anbefales vurdert på sikt

• Sammenslåing av ungdomstrinnet på Finsland og Songdalen ungdomsskole på Songdalen ungdomsskole vurderes på nytt når det blir kapasitet på skolen.
• Sammenslåing av barnetrinnet på Mosby og Torridal, ved å utvide Mosby, vurderes på nytt når det blir større behov for oppgradering av bygningene på skolene. 

Når disse forslagene skal vurderes igjen, må det gjennomføres en ny fullstendig prosess med hensyn til utredning og høring. (Side 31-32)

(Illustrasjonsfoto: Kristiansand kommune/Anders Martinsen)