Mange muligheter på Lagmannsholmen

I forslaget til områdereguleringsplan for Lagmannsholmen skisserer byutviklingsdirektøren to hovedgrep for vannspeil og parkområder. Men innenfor de to finnes mange muligheter.

Byutviklingsdirektør Ragnar Evensen med de to plankartene.

Byutviklingsdirektør Ragnar Evensen med de to plankartene, eller byplangrepene, som ligger ved forslaget til områderegulering av Lagmannsholmen. Det er ikke tilfeldig at han peker på parken på det ene kartet. – Park er viktig, understreker byutviklingsdirektøren.

Sentralpark eller havnepark? Gjennomgående kanal, lang poll eller kort poll?

Dette er åpne spørsmål i forslaget til områderegulering for Lagmannsholmen, den 150 000 kvadratmeter store odden som nå skal omreguleres fra havneområde til sentrumsområde.

– Hovedforskjellen på de to byplangrepene er hvordan vi etablerer den overordnede parkstrukturen og vannstrukturen. Her finnes det flere muligheter, bekrefter byutviklingsdirektør Ragnar Evensen.

– Tanken er å samle seg om ett samlet byplangrep etter første høringsrunde. Så vil dette planforslaget bli gjenstand for en mer detaljert diskusjon om funksjoner, bebyggelsens karakter og andre detaljer om gater, plasser med mer gjennom en andre høringsrunde, legger han til.

Fristen for innspill i første høringsrunde er 15. august. Endelig plan forventes sluttbehandlet av bystyret i 2026. Når på året det vil skje avhenger av innholdet i høringsrundene.

20 år med debatt

Debatten rundt utvikling av Lagmannsholmen til bo-, nærings- og rekreasjonsområde har pågått i mer enn 20 år. Planforslaget som areal- og miljøutvalget får på bordet etter påske, er administrasjonens svar på bystyrets bestilling i 2019 av en strategi for utvikling av havnearealene som frigjøres når containerhavna flytter til Kongsgård-Vige. Planforslaget bygger på et kvalitetsprogram for planprosessen som ble vedtatt i bystyret i februar 2024.

Formålet med planen er å sikre at Lagmannsholmen forvandles fra havneområde til sentrumsområde med byrom, parker, gater og havnepromenade på en kvalitativ, økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig måte. Et sentrumsområde med variert arkitektur egnet til å skape godt byliv, og der innbyggernes interesser er ivaretatt.

Les saksframlegget her (sak 89/25)

Strandpromenade

Helt konkret foreslås det å etablere en sammenhengende strandpromenade rundt hele holmen, bygge ny gangbro over til Kilden og Kunstsilo, i første omgang beholde siloen og bølgehallene ytterst på holmen og bevare Gravane 4 og 6 og Krutthuset med terrenget rundt.

Videre foreslås det å beholde dagens broer over Gravanekanalen og bevare Fiskebrygga, fiskemottaket, bebyggelsen i Gravane og bygningsmiljøet rundt Gravanekanalen.

Bebyggelse og adkomst

Lagmannsholmen regnes som det største og mest attraktive området for næringsetableringer i Kristiansand sentrum i årene som kommer.

I planforslaget foreslås det at fordelingsnøkkelen mellom bolig- og næringsområder skal være 60/40, altså 60 prosent boliger og 40 prosent næringsarealer. Unntakene er Fiskebrygga vest og fiskemottaket, hvor det ikke skal være tillatt å bygge boliger.

Det anbefales ikke å gi tillatelse til å bygge høyhus. Derfor er det lagt inn forslag om maks mønehøyde på 20,5 meter.

Hovedadkomst til den nye bydelen vil være den nye Havnegata og Vestre Strandgate, som skal etableres ved hjelp av byvekstmidler. Gående, syklende og biltrafikk vil følge Havnegata, mens kollektivtrafikken vil gå i Vestre Strandgate. Det foreslås forøvrig at bydelen blir mest mulig bilfri.

Medvirkning

Underveis i planprosessen har det vært lagt vekt på at innbyggere, næringsliv og lag og foreninger skal få muligheten til å si sitt om hvordan det attraktive området skal utvikles. Slik skal det være også i den videre planprosessen.

Det er kommet inn mange kreative forslag om hva den nye bydelen kan inneholde av kulturinstitusjoner og publikumsattraksjoner, blant annet regnskogakvarium, opplevelsessentre, vitensentre og multiarena.

Planforslaget peker på Gravaneskjærane og Lagmannsholmen øst som delområder som kan egne seg godt for det ukjente og uventede.

Det skal også utvikles en egen kunststrategi som skal ligge til grunn for utviklingen av Lagmannsholmen.

Flyttingen av containerhavna avgjør

Det hele avhenger av at man finner en økonomisk og praktisk løsning for å flytte containerhavna til Kongsgård/Vige, noe som tidligst kan skje i 2026. Resten av havnevirksomheten blir værende på Lagmannsholmen inntil videre, i påvente av nødvendig tilrettelegging i andre havneavsnitt.

Når containerne er borte, kan utbyggingen starte der disse sto, i området nærmest Caledonien og Fiskebrygga. Cruisekai, fiskemottak og tilhørende havneinfrastruktur som losbåt, vaktbåt, ferje og lignende skal fortsatt være i planområdet.

Lagmannsholmen - plankart med sentralpark.

Plankartet med sentralpark viser en større park som strekker seg gjennom området i en linje fra Østre Strandgate. Tanken er at sentralparken skal ha direkte kobling til Krutthuset og løfte fram Krutthuset som et viktig landemerke. Denne løsningen kan ha både lang poll eller gjennomgående kanal med atkomst fra Gravanekanalen.

Lagmannsholmen - plankart med havnepark.

I plankartet med havnepark følger parken havnefronten fra vest mot sørøst, der den svinger mot Gravanekanalen og Odderøya. Også her er det tenkt at parken skal ha direkte kobling til Krutthuset og terrenget rundt, som gir variasjon i landskapet. Forslaget til vannløsning her er en kort poll fra Gravanekanalen.

Forsidebildet: Illustrasjonsplan 4 i illustrasjonsheftet som følger med saksframlegget viser flere kombinasjoner av park- og vannløsninger.