Fayez varmer opp malingen før han skraper den forsiktig av, slik at han kan se hvilken tilstand treverket er i, men ikke minst for å se hvordan vinduet er bygd. (Foto: Kristiansand kommune)
– Vi må finne ut hvilken metode de brukte da de lagde vinduene, for kopiene jeg skal lage må være helt like, forklarer Fayez.
Han står med blåselampe og varmer opp malingen før han skraper den forsiktig av. Vinduet er fra Ekserserhuset i Tordenskjolds gate, og Fayez anslår alderen til cirka 200 år.
Han tar ikke mye feil, for Ekserserhuset ble oppført i 1808, av Henrik Wergelands onkel. Nå skal vinduene på bygget få en sårt tiltrengt ansiktsløftning. Endel av dem kan restaureres, mens andre må erstattes med identiske kopier.
Todelt formål
Restaureringsjobben på det fredete og kommunalt eide Ekserserhuset er det første oppdraget til det nyetablerte ombruksverkstedet “Skruen” i Marvika.
Verkstedet skal bidra til å redusere klimagassutslipp direkte gjennom ombruk av bygningsdeler, og indirekte ved å påvirke til en snuoperasjon i retning av gjenbruk i både offentlig og privat sektor. Samtidig er det et mål å bevare og videreføre nødvendig fagkunnskap om restaurering av bygningsdeler, og inspirere private bedrifter til å etablere verksteder for å kunne tilby reparasjoner og ikke bare nye produkter.
Kommunen har fått én million i støtte av Miljødirektoratet til det toårige pilotprosjektet.
Fra bruk og kast til ombruk
– Kristiansand kommune har cirka 180 bygninger fra før 1900, vi har en del fredete bygninger, og hvis vi regner med boliger og annet, så har vi flere tusen bygninger som skal vedlikeholdes. Eldre bygninger kan settes i stand, og bygningsdeler kan repareres i stedet for bare å kastes. I nye bygg er det stort sett bruk og kast, men bransjen begynner nå å se på hvordan bygningsdeler kan gjenbrukes. Da må man kunne håndverket, og håndverkerne som er gode på dette nærmer seg pensjonsalder, så formålet er både å få satt i stand bygninger som vi ikke har penger til, og få gode håndverkere ut i markedet, sier byantikvar og initiativtaker Jorunn Monrad, om bakgrunnen for reetableringen.
Fayez har besøk i verkstedet av Odd Arild Furunes, som drev det tidligere restaureringsverkstedet i Kristiansand kommune fram til det ble nedlagt i 2016.
Hadde verksted tidligere
Reparasjon av bygningsdeler og interiør er nemlig ingen ny aktivitet i Kristiansand kommune. Kommunen drev et eget verksted for reparasjon av bygningsdeler fra 1990 til det ble nedlagt i 2016. Verkstedleder den gangen, Odd Arild Furunes, synes det er flott at kommunen igjen satser på å drifte et eget restaureringsverksted.
– Det er fantastisk! Å få inn engasjerte og dyktige folk som er interesserte i å drive dette, er veldig bra, sier Furunes, som i dag er innkjøpsrådgiver for utbyggingsstaben i kommunen. Han er blitt flittig brukt som rådgiver i arbeidet med å få det nye verkstedet på plass.
Dreven fagmann
At den nye verkstedlederen kan sitt håndverk er det liten tvil om. Hjemme i Syria drev Fayez egen bedrift med åtte ansatte. De leverte sirlig utskårne altertavler og annen treskjærerkunst til ortodokse kirker over hele verden.
Da krigen la hjemlandet i ruiner, rømte han med kona og de to sønnene via Frankrike og Tyrkia til Norge. Etter et halvt år i Moss og ett år i Ulsteinvik landet familien i Lyngdal, hvor de fortsatt bor.
Her fikk Fayez jobb på Hamran snekkerverksted, som produserer kjøkkeninnredning og møbler. En ny og nyttig opplevelse for den erfarne trekunstneren.
– Jeg lærer hele tida, og hos Hamran lærte jeg mye, bekrefter Fayez.
Verkstedleder Fayez utenfor verkstedet, som ligger i maritime omgivelser, helt nede ved sjøen i Marvika. (Foto: Kristiansand kommune)
Miljøbevisst
Nå gleder han seg til å gyve løs på et nytt kapittel i arbeidskarrieren.
– Jeg liker å reparere gamle, klassiske ting. Det er spennende å jobbe med gamle materialer og tradisjonelt håndverk, sier Fayez.
Han liker også den miljømessige siden ved den nye jobben.
– Jeg tenker hele tida på hva som er miljøvennlig og ikke, det er viktig for meg, forklarer han.
Verkstedet er godkjent lærebedrift, og ett av formålene er å gi både unge og mer erfarne snekkere spesialopplæring.
– Det er viktig å bringe fagkunnskap videre, så ikke kunnskapen om gammel byggeskikk dør ut, påpeker verkstedlederen.
Egen bedrift ved siden av
Målet hans er at verkstedet skal lykkes, ha god økonomi og bli kjent for god kvalitet.
– Jeg håper oppdragsgiverne vil bringe videre at verkstedet gjør en god jobb, fremholder Fayez, som er ansatt i halv stilling i prosjektperioden på to år.
Den ledige tiden skal han bruke på å bygge opp sin egen miljøvennlige treproduksjonsbedrift.
– Jeg har lyst til å lage miljøvennlige produkter, med norsk tre fra nærmiljøet, for å unngå for mye transport. Det skal være produkter uten bruk av kjemiske materialer, som lakk og olje, forteller han.
God ordrereserve
Etter noen uker i Marvika begynner “Skruen” å ta form. Verktøy og maskiner er på plass, og snart får verkstedmesteren selskap av de som skal få opplæring. Oppdragene har også begynt å strømme inn.
– Jeg synes det ser bra ut. Verkstedet har oppdrag for en god stund framover, og vi har fått tak i en veldig dyktig verkstedmester og flere ungdommer som brenner etter å komme i gang, opplyser Jorunn Monrad.
Hun har god tro på at verkstedet etter hvert skal gå i pluss økonomisk, og at det da vil være mulig å ansette noen av ungdommene.
– Men vi håper også at noen av de vi har gitt opplæring vil få jobb i private bedrifter. Verkstedet kan ikke ta oppdrag fra private, og det er behov for dyktige håndverkere som kan reparere eldre bygninger og bygningsdeler, understreker byantikvaren.
Hjemme i Homs i Syria drev Fayez egen bedrift som produserte altertavler og annen trekunst til ortodokse kirker over hele verden. Dette imponerende eksempelet befinner seg i St. Demetrius kirke i Køln i Tyskland. Det tok to år å ferdigstille veggen, som dekker et areal på 60 kvadratmeter. (Foto: Privat)