Prosjektleder med en utfordring

Prosjektleder Hans Munksgaard i Vestre Strandgate, hvor tre kvartaler skal bygges om til kollektivfelt. Det betyr at biltrafikken vil bli lagt om så den kjører i nye Havnegata. Tollbodgata og Dronningens gate skal også tilrettelegges for kollektivtrafikk, slik at bussene kan kjøre mest mulig uhindret gjennom Kristiansand sentrum. (Foto: Kristiansand kommune)

– Dét det handler om er å få befolkningen til å endre transportatferd, og atferdsendring, dét kan være vanskelig, innrømmer Hans Munksgaard.

– Når det sludder vannrett i november skal du ha litt guts for å ta sykkelen i stedet for å ta den oppvarma bilen som står i garasjen. Det handler om folks personlige preferanser, så vi må rett og slett gjøre det kult å ta sykkelen istedet for bilen når det er drittvær.

Samtidig er det et mål å få flest mulig til å ta bussen framfor bilen til jobb og andre ærend i byen.

– For å få folk til å bruke kollektivtilbudet må vi få dem til å sette seg inn i hvordan det funker og prøve det. Og gjør de dét, vil de se at tilbudet faktisk er ganske bra, spesielt i sentrale områder, reklamerer prosjektlederen, og legger til:

– Og det skal bli enda bedre!

215 millioner i året

Et bedre kollektivtilbud er nemlig ett av hovedsatsingsområdene i avtaleutkastet til byvekstavtalen som nylig ble signert av ordførerne i Kristiansand, Vennesla, Birkenes og Lillesand og fylkesordføreren.

Avtalen vil innebære at Kristiansandsregionen får nærmere 215 millioner kroner hvert år i ti år framover til å satse på kollektivtrafikk og andre tiltak som skal gjøre det enklere å gå og sykle. (Regionen får allerede 127,8 millioner i såkalte belønningsmidler. Blir byvekstavtalen endelig vedtatt i løpet av høsten, vil det komme 86,7 millioner ferske byvekstmidler på toppen av dette.)

– Nesten 87 millioner mer i året til kollektivtrafikk og tiltak for gående og syklende gir oss et helt annet handlingsrom til å gjøre tiltak så vi kan nå nullvekstmålet, som er hovedpoenget med hele byvekstavtalen, forklarer Hans Munksgaard.

Som prosjektleder har en av Hans Munksgaards oppgaver så langt vært å føre protokoll fra forhandlingsmøtene mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Her i aksjon under fjerde forhandlingsmøte, hvor partene kom til enighet om et utkast til en byvekstavtale.

Trigges av utfordringer

Med utdanning innen karttekniske fag har den 51 år gamle sivilingeniøren stort sett jobbet med arealplanlegging, transport og analyseutredninger siden han ble uteksaminert fra NMBU på Ås. De siste 12 årene – hvorav seks år som kontorleder – for Asplan Viak i Kristiansand. Nå er han fast ansatt som prosjektleder for og forvalter av byvekstavtalen for Kristiansandsregionen.

– Det som fristet meg var at det er en kompleks og vanskelig oppgave. Jeg har tro på at vi når målet, men det skal mye jobb til, og jeg trigges av sånne oppgaver. Det trigger meg å kunne være med å forme ting og bidra til et bedre bomiljø i Kristiansand, sier sivilingeniøren.

Nullvekstmålet

Alle de fire største byene i Norge – Oslo, Stavanger (Jæren-området), Bergen og Trondheim – har i tillegg til Tromsø inngått byvekstavtaler med staten, der det overordnede målet er at all vekst i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet).

– En byvekstavtale er et spleiselag mellom staten og de lokale kommunene, der kommunenes innsats først og fremst handler om å føre en areal- og parkeringspolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet, det vil si at færre trenger å kjøre bil for å gjøre sine daglige gjøremål, forklarer Munksgaard.

Det har både positive og det som av mange kan oppfattes som negative sider.

– Det positive er et bedre kollektivtilbud og bedre framkommelighet for gående og syklende. Det som oppfattes som negativt er jo bomstasjoner og bortfall av parkeringsplasser i sentrumsområder. Det vil si at det blir vanskeligere å parkere i sentrumsområdene, og dét er en helt bevisst politikk, for vi ønsker jo at folk skal bruke andre transportmidler for å komme seg dit, understreker prosjektlederen.

Øverst på tiltakslista i byvekstavtalen står Gartnerløkka i Kristiansand. Prosjektet omfatter nye kryss med Vestre Strandgate, ferjeterminalen og riksvei 9, del av ny Havnegate med adkomst til kontainerhavn, løsninger for kollektivtrafikk og gjennomgående sykkelekspressvei. Det er Statens vegvesen som er byggherre og det franske entreprenørkonsernet EIFFAGE Gènie Civil som har fått kontrakten på byggingen.

Gartnerløkka først, så bussgater

I tillegg til å styrke kollektivtilbudet skal pengene fra byvekstavtalen bidra til å finansiere en rekke større og mindre veiprosjekter som skal bedre trafikkavviklingen og gjøre det mer attraktivt å gå og sykle til og fra sentrumsområdene i Kristiansand og nabokommunene.

På toppen av tiltakslista ligger Gartnerløkka, Kjoskrysset og ombygging av Havnegata og Vestre Strandgate i Kristiansand.

– Mange av tiltakene i tiltakspakka handler om infrastruktur for buss, det handler om å få bussen gjennom Kvadraturen og hovedstrengen uten forsinkelser. Det er et hovedgrep, og det er det satt av ganske mange millioner til, forklarer Hans Munksgaard.

Det innebærer blant annet at Dronningens gate og tre kvartaler i Vestre Strandgate skal bygges om til kollektivfelt, og det skal gjøres tiltak på Lund torv for å få bussen lettere og raskere gjennom. Videre skal det bygges ny bro over Otra, for å få til en bussring i Kristiansand sentrum.

– Det gjør at en kan kjøre buss mer effektivt i byen og få til et bedre busstilbud fra nabokommunene og inn til Kristiansand, forklarer prosjektlederen.

Sykkelekspressvei

Sykkelekspressvei gjennom hele Kristiansand, fra Sørlandsparken i øst til Kjoskrysset i vest, står også høyt på prioriteringslista. Det er også lagt inn midler til sykkelekspressvei fra Vennesla sentrum til Hunsøya. Hans Munksgaard tror dette vil føre til at flere bruker sykkelen.

– Det tror jeg bestemt, og så har vi jo fått en helt ny gruppe syklister – de som sykler elsykkel. Det er nesten like helsebringende som vanlig sykkel, reklamerer prosjektlederen.

Han er klar over utfordringene syklistene møter vinterstid med glatt føre og mangelfull brøyting av sykkelstier, og går langt i å love at byvekstsekretariatet vil holde et våkent øye med veieierne og gi beskjed dersom vintervedlikeholdet på sykkelveiene blir for dårlig.

De største og mest kostbare tiltakene vil, ikke unaturlig, skje i Kristiansand, hvor biltrafikken er desidert størst. Nabokommunene kan imidlertid se fram mot kollektivterminaler, gang- og sykkelveier og flere mindre tiltak som skal fremme sykling, gåing og busskjøring. En egen sekkepost på 300 millioner kroner er øremerket slike mindre tiltak i nabokommunene.

Å få etablert en sykkelekspressvei som gir deg mulighet til å sykle “sømløst” gjennom Kristiansand, fra Sørlandsparken i øst til Kjos-krysset i vest, vil være en høyt prioritert oppgave for de som skal iverksette byvekstavtalen. Dette bildet viser sykkelveien over Quartbroa, mens ekspressykkelveien vil gå langs E18.

2033

Avtaleutkastet, som ble signert av ordførerne og fylkesordføreren i midten av juni, skal nå til alle kommunestyrene og fylkesutvalget til godkjenning. Så skal det innom samferdselsdepartementet før det til slutt havner på regjeringens bord. Når alle har gitt tommel opp, er avtalen gyldig. Hvis en kommune skulle si nei, blir det en ny forhandlingsrunde med de gjenværende kommunene.

Prosjektleder Munksgaard håper imidlertid å ha en godkjent byvekstavtale klar i november. Det er viktig for å komme i gang med de konkrete tiltakene så raskt som mulig, slik at det skal være mulig å nå målet for byvekstavtalen – å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy, ved effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet) – i løpet av avtaleperioden på ti år.

Og dét er mulig, tror Hans Munksgaard.

– Hvis Ytre ringvei* står ferdig i 2033, kommer det til å være vesentlig mindre biltrafikk i Kristiansand enn idag. Det betyr bedre luftkvalitet, mindre støy og bedre miljø å bo og bevege seg i, i både Kristiansand og nabokommunene, sier han optimistisk.

* Planlagt omkjøringsvei som skal gå i tunnel fra Varoddbrua i øst til Grauthelleren i vest, for å lede mest mulig av gjennomgangstrafikken på E18 utenom Kristiansand sentrum. Ytre ringvei er ikke en del av byvekstavtalen.

Mer om byvekstavtalen