Forrige uke fikk Ternevig omsorgssenter storfint besøk av stortingsrepresentant Henrik Asheim fra Stortingets arbeids- og sosialkomité.
Han fikk se med egne øyne hvordan man i Kristiansand har fått i stand et samarbeid med NAV, Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune, et samarbeid som har gitt konkrete resultater for arbeidssøkende. Prosjektet går ut på å ha arbeidsledere fra NAV på arbeidsplassen, slik at ufaglærte kan få tett oppfølging mens de er i opplæring.
– Det fine med helsefagprosjektet er at arbeidssøkere uten formell fagutdannelse får mulighet til å prøve seg innen helse- og omsorgsyrker. Prosjektet bidrar dermed til at mennesker som står utenfor kan bli en del av skole og arbeidslivet gjennom muligheter på omsorgssentrene, sier programleder i Flere i arbeid, Ingelill Lærum Pedersen.
Programleder i Flere i arbeid, Ingelill Lærum Pedersen. Foto: Kristiansand kommune
Deltakerne utfører oppgaver som ikke krever formell fagutdannelse eller spesiell kompetanse.
– Det kan for eksempel være sosiale aktiviteter med beboere, tilberedning av mat og hjelp ved måltider, i tillegg til ulike driftsoppgaver som lett renhold og varemottak. På denne måten kan man skille mellom oppgaver som for eksempel en sykepleier eller helsefagarbeider utfører og oppgaver som ufaglærte kan ta på seg, forklarer Lærum Pedersen.
Hele Norge står overfor de samme utfordringene: Det blir stadig flere eldre og færre i arbeidsfør alder til å ta seg av dem. Allerede i 2050 blir det bare halvparten så mange arbeidsføre personer, sammenlignet med 2024-tall. Det er særlig innen helse og mestring at behovet for økt arbeidskraft vil bli merkbart i årene fremover.
Et annet tall som har økt de siste årene er antall unge som ikke er i jobb eller utdanning. Dette kan føre til utenforskap som det kan være vanskelig å komme ut av.
For å komme disse utfordrende tallene i møte og for å få rustet seg for fremtiden, prøver kommunen å tenke nytt sammen med gode samarbeidspartnere, i dette tilfellet NAV og fylkeskommunen.
Programmet Flere i arbeid jobber blant annet med å teste ut hvordan man kan ta grep som bidrar til at flere unge gjennomfører utdanning og finner sin plass i arbeidslivet. Da hender det at man må våge å tenke utradisjonelt.
– Noen ganger passer gode ideer ikke inn i “systemet” eller rammene i eksisterende systemer, sier avdelingsleder Monica Hurley fra NAV Kristiansand.
Monica Hurley, avdelingsleder i NAV Kristiansand. Foto: NAV Kristiansand
– Vi trenger derfor mer frihet til å bruke en større del av tiltaksbudsjettet på lokale initiativ og tiltak i egen regi. Helsefagprosjektet har gitt konkrete resultater som vi håper også vil testes ut i andre deler av landet.
Kristiansand kommune har nettopp søkt Forskningsrådet om penger til å styrke bærekraften i kommunale helse- og omsorgstjenester. I søknaden presiserer kommunen hvordan arbeidsledermodellen kan være et viktig virkemiddel for å lykkes med å omstille tjenestene, slik at de blir bærekraftige i fremtiden.
– Vi har svært gode erfaringer fra helsefagprosjektet. Der har vi sett hvordan arbeidssøkere som får lov til å prøve seg gjennom prosjektet ender opp med å bli en ressurs for arbeidsgiver og gå over i fast jobb. Arbeidslederne som er ute på det enkelte omsorgssenter er en vesentlig grunn til at dette pilotprosjektet har lykkes så bra, sier avdelingsleder ved Ternevig omsorgssenter, Karin Bjørndal.
– I fremtiden vil det bli helt nødvendig å gjøre flere slike tiltak for å skaffe nok arbeidskraft.
Kristiansand kommune er en foregangskommune på hvordan man kan utvikle tjenestene til å være mer tilpasset for de unge som står utenfor arbeidslivet og arbeidsgiverne som trenger økt tilgang på arbeidskraft.
– Tidligere erfaring viser at mange har behov for en trygg relasjon og «en dør inn». Ved å ha arbeidsledere på arbeidsplassen blir det mulig for arbeidssøkende å kvalifisere seg gjennom arbeidsplassen og kandidatene får en viktig relasjon som representerer mange ulike aktører i systemet, understreker Lærum Pedersen.
– Dette er en modell som flere kommuner på Agder og i Norge kan ta lærdom av og prøve ut i omstillingsarbeidet innen helsesektoren i årene fremover. Vi i KS støtter Kristiansand kommune i arbeidet med utvikling av modellen og tror at dette er en riktig vei å gå. Helsesektoren får færre hender og flere oppgaver som må løses, da må vi se på alle muligheter til å organisere arbeidet på og tilføre kompetanse der det er behov, sier Odd Joar Svensson, seniorrådgiver i KS Agder.
Odd Joar Svensson, seniorrådgiver i KS Agder. Foto: KS Agder
I tillegg til gode resultater for enkeltmennesker som ønsker å komme i jobb, gjør modellen det enklere for arbeidsgivere å ta dem imot og rekruttere arbeidskraft. Denne ordningen passer utmerket også for andre fagområder i kommunen og andre ulike bransjer.
Organisasjonsdirektør i Kristiansand kommune, Kjell A. Kristiansen, er opptatt av at kommunen tar et større samfunnsansvar for å redusere og forhindre utenforskap.
– Økte rammer fra bystyret til lærlinger, sammen med målrettede tilskudd fra NAV og fylkeskommunen, har styrket kommunens fagopplæring og mulighet for å øke antallet unge voksne som går inn i løp mot fagbrev eller kompetansebevis, sier Kristiansen.
Organisasjonsdirektør i Kristiansand kommune, Kjell A. Kristiansen. Foto: Kristiansand kommune
– Det vurderes også prøveordninger for målgruppen der kvalifikasjonsprinsippet ikke er til hinder for fast stilling i kommunen. Selv om innsatsen vil kunne være aktuell for mange tjenester, er arbeidet spesielt relevant for kommunen som virkemiddel for å løse framtidas personellutfordringer innen helse og omsorgssektoren.
Flere i arbeid er et program som startet i 2021. Målet med programmet er å finne ut hvilke strukturelle grep som best bidrar til å få flere unge til å gjennomføre utdanning og å finne sin plass i arbeidslivet. Kristiansand kommune er programeier, men vi leter etter løsninger i tett samarbeid med regionalt næringsliv, Agder fylkeskommune, NAV og Universitetet i Agder.
Flere i arbeid sitt oppdrag er blant annet å prioritere virkningsfulle tiltak og forbedrede arbeidsformer. Arbeidsledermodellen er et eksempel på et tiltak som det jobbes systematisk med for å videreutvikle, skalere opp og innarbeide som en del av ordinær drift.