Kristiansand gjør et byks på kommunebarometeret

Kommunedirektør Camilla B. Dunsæd gleder seg over at Kristiansand kommune gjør et hopp på Kommunebarometeret til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen. (Foto: Anne Lise Norheim)

– Det er gledelig å se at Kristiansand kommune gjør det bra på Kommunebarometeret. Det er et resultat av godt arbeid og engasjementet fra våre dyktige ansatte og ledere, sier kommunedirektør Camilla Dunsæd.

– Det er ingen hemmelighet at Kristiansand kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon, det er derfor ekstra gledelig å kunne vise til et så godt resultat på Kommunebarometeret, og det motiverer til videre innsats. Som kommunedirektør er jeg stolt over den innsatsen som ansatte legger ned hver dag for å gi innbyggerne gode tjenester, legger kommunedirektøren til.

37 plasser opp

Sist uke offentliggjorde Kommunal Rapport resultatet av årets kommunebarometer, hvor alle landets 356 kommuner måles på 157 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Da ble det klart at Kristiansand kommune jumper hele 37 plasser opp, fra fjorårets 48. til 11. plass.

Med dét er Kristiansand nest beste storbykommune i landet, kun slått av Trondheim på 9. plass. Kristiansand er også nest best av sørlandskommunene. Bare Grimstad er bedre med sin 8. plass.

Ordfører Mathias Bernander gir de ansatte æren for det gode resultatet på årets kommunebarometer. (Foto: Kristiansand kommune)

Blant landets beste kommuner

– Det er med stolthet vi ser at Kristiansand kommune klatrer så betydelig. Denne prestasjonen speiler den dedikasjonen og kvaliteten som blir levert av våre ansatte hver eneste dag. Det er liten tvil om at det er mye som er bra i Kristiansand kommune. Vi er en av landets beste kommuner å bo og jobbe i, sier ordfører Mathias Bernander. Han legger til:

– Men det er også fortsatt mye som kan bli bedre. Så dette er ingen hvilepute. Resultatet motiverer oss til å fortsette arbeidet med å styrke kommunen for årene som kommer, og alltid ha tjenestene vi leverer til våre innbyggere på toppen av vår prioriteringsliste.

Omfattende tallmateriale

For å måle kommunene mot hverandre henter Kommunal Rapport tall fra SSBs Kostra-database. I tillegg bruker de blant annet statistikk fra Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Til sammen gjør dette Kommunebarometeret til den mest omfattende årlige sammenligningen av norske kommuner.

De 12 sektorene kommunene sammenlignes på er grunnskole, pleie og omsorg, barnevern, barnehage, helse, sosialtjeneste, kultur, klima og natur, saksbehandling, vann og avløp, økonomi og kostnadsnivå.

Årets barometer er basert på tallene fra 2023.

Best innen barnevern

Sektoren hvor Kristiansand gjør det best er barnevern, hvor kommunen rykker opp to plasser fra 6. til 4. plass. De viktigste indikatorene på dette området er andel barn i barnevernet og andel undersøkelser gjennomført innenfor tre måneder.

Kommunen gjør det også godt innen sektoren for kostnadsnivå. De tyngst veiende indikatorene her er nøkkeltallene for grunnskole, pleie og omsorg og barnehage, det vil si kommunens nettokostnader per bruker av tjenestene. Her rykker Kristiansand opp 35 plasser, fra 41. til 6. plass.

Den tredje beste tabellplasseringen er i sektoren klima og natur, som omfatter blant annet endring i utslipp, sykkelveinett, antall ladepunkter for elbiler og energiforbruk i kommunale bygg. Her rykker Kristiansand opp 34 plasser, fra 63. til 29. plass.

Stor oppgang på helse og økonomi

Kristiansand skårer også høyt på helse, hvor de tyngste nøkkeltallene er legedekning, dekning av helsesykepleier, skolehelse, hjemmebesøk og vaksinasjonsgrad. Her er oppgangen på hele 85 plasser, fra 107. til 32. plass.

Kristiansand gjør et solid hopp også innen økonomisektoren, hvor de viktigste nøkkeltallene handler om driftsmargin og disposisjonsfond. Også her er hoppet på 85 plasser, men kommunen ligger fortsatt på en beskjeden 131. plass i denne sektoren.

Størst oppgang på vann og avløp

Størst oppgang i en enkeltsektor opplever Kristiansand på vann og avløp, hvor kommunen har ligget langt nede på tabellen de siste årene. Kommunen ligger fortsatt på en beskjeden 162. plass, men oppgangen fra i fjor er på hele 148 plasser.

De viktigste målepunktene på dette området er størrelsen på gebyrene, trygt drikkevann, standarden på ledningsnettet og om kommunen oppfyller kravene til avløpsrensing.

Forbedringspotensiale

Sektoren Kristiansand skårer lavest på er sosialtjenesten, hvor kommunen rykker ned 87 plasser, til 257. plass. De viktigste målepunktene innen denne sektoren er stønadslengde for eldre mottakere og andel mottakere som er på stønad i over seks måneder og ti måneder.

Kommunen gjør det heller ikke godt på pleie og omsorg, hvor de viktigste nøkkeltallene er andel ansatte med fagutdanning, andel av opphold på sykehjem som er korttidsopphold og andel hjemmeboende personer med demens som mottar tilbud om dagaktivitet. Her havner Kristiansand på 161. plass. Det er likevel en oppgang på 63 plasser fra i fjor.

Gode på kultur og saksbehandling

Innen kultursektoren rykker Kristiansand opp 26 plasser, fra 64. til 38. plass. Viktigste nøkkeltall her er netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger og antall ansatte kulturarbeidere i kommunen.

Kommuneadministrasjonen i Kristiansand er også god på saksbehanding, hvor kommunene blir målt på blant annet andel fristbrudd, saksbehandlingstid, tilsyn og gebyr. Her rykker Kristiansand opp 105 plasser, fra 153. til 48. plass

Midt på treet på skole og barnehage

I grunnskolesektoren rykker Kristiansand ned 29 plasser til 102. plass, mens kommunen rykker opp 31 plasser i barnehagesektoren, til 95. plass.

De viktigste nøkkeltallene på skole er avgangskarakterer, nasjonale prøver på 10. trinn og utdanningsnivået til lærerne. Kristiansand skårer lavt på andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk og andel elever som får leksehjelp, men høyt på elevtrivsel og andel elever som får spesialundervisning.

De viktigste tallene i barnehagesektoren er grunnbemanning per barn i kommunale barnehager, andelen kommunale barnehager som oppfyller pedagognormen og andelen ansatte i kommunale barnehager som har pedagogisk utdanning.

Mer om Kommunebarometeret