Henrik Strømme Korsvik svinger ryddesaga på enga ovenfor Vollevannet. – Når vi slår ei eng som her, så ønsker vi å få tilbake de naturlige blomsterartene. Da tar vi også vare på insekter som hører naturlig til her. Så håper vi å få en bedre utnyttelse av friområdene enn det er idag, sier Anne Brattås. (Foto: Kristiansand kommune)
– Fremmede planter sprer seg raskt og fordriver planter som hører naturlig hjemme i den norske floraen. Lupiner og kjempebjørnekjeks er blitt et kjempeproblem de siste åra, og parkslirekne er det så store mengder av at vi nesten har gitt opp å begrense utbredelsen av dem, forteller Anne Brattås, rådgiver i Parkvesenet i Kristiansand kommune.
Hun driver et eget prosjekt på bekjempelse av fremmede arter, og denne sommeren har hun leid inn tre sommerhjelper som frontsoldater.
Vi møter to av dem i Borghilds vei i Gimlekollen. I en skråning ned mot Vollevannet er Ida Lindström Sørvåg (24) fra Stavanger og Henrik Strømme Korsvik (20) fra Kristiansand i full gang med å rydde ei eng og et skogsområde for blant annet parkslirekne, rynkerose og gyvel.
Ida Lindström Sørvåg og Anne Brattås rydder gyvel i skråningen ned mot Vollevannet. Gyvel sprer seg med frø som er i belger. – Denne busken skjærer vi helt ned til basis, eventuelt luker og graver den opp, forklarer Anne Brattås. Planten kan ses mange steder i Kristiansand, med gule blomster i mai-juni. (Foto: Kristiansand kommune)
Ellers i kommunen er det kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø som har høyest prioritet, særlig før de setter frø i juli.
– Kjempebjørnekjeks er en to-tre meter høy skjermplante, med opptil én meter lange blader. Den skygger ut de småvokste plantene, forklarer Anne Brattås.
Planten vokser i skogkanter, enger og i veikanter, og frøene spres med både vind og vann.
– Planten kan sette 40-50.000 frø, så det er viktig å skjære av blomsten før den rekker å spre frø, understreker rådgiveren.
Plantesaften lukter av anis, og inneholder fototoksiske stoffer som gjør at du kan få blemmer og skader i huden, særlig hvis huden i tillegg blir eksponert for sollys. Det er derfor lurt å bruke verneklær, hansker og skjerm/visir foran ansiktet når du går til kamp mot denne.
Kjempebjørnekjeks kan bli mer enn tre meter høy, har lange blader og plantesaft som kan gi blemmer og skader i huden. Det er derfor lurt å bruke verneklær, hansker og skjerm/visir foran ansiktet når du går til kamp mot denne. Henrik Strømme Korsvik viser et velvoksent eksemplar. (Foto: Kristiansand kommune)
Langs den gruslagte stien ned mot badeplassen ved Vollevannet står rene skogen av parkslirekne, nylig omtalt som “planten fra helvete” i en herværende regionavis. Årsaken til det brutale kallenavnet er at den sprer seg så raskt og ikke er lett å bli kvitt. Den hurtigvoksende planten har røtter som kan gå tre meter ned i bakken.
– For private hageeiere anbefaler vi at de kontakter et gartnerfirma som har autorisasjon til å håndtere plantevernmidler, dersom de ønsker en slik bekjempelse, opplyser Anne Brattås.
Hun presiserer at det er viktig å rengjøre klippeutstyret godt dersom du har vært borti parkslirekne. Også hjul, tilhengere og maskiner brukt i områder med fremmede arter skal rengjøres svært godt. Parkslirekne sprer seg nemlig med små biter av røtter eller overjordiske skudd. Den sprer seg foreløpig ikke med frø i Norge.
Skal du bli kvitt parkslirekne, må du gjerne følge opp med å sprøyte med plantevernmiddel eller dekke med duk. Oppgraving er svært kostbart, og jordflytting medfører også stor fare for videre spredning. – Fremmede arter er kostbart og tidkrevende å bli kvitt. En må derfor begrense videre spredning ved for eksempel kantklipping, og stille krav til forsvarlig masseforflytning i byggeområder. Enhver har en aktsomhetsplikt etter Naturmangfoldloven, påpeker Anne Brattås. Parkvesenet setter opp skilt der hvor de har sprøytet.
Andre arter som ligger tynt an når Ida og Henrik kommer med ryddesaga og grensaksa, er rynkerose og fagerfredløs.
Førstnevnte trives spesielt godt i strandområder ved sjøen, har skarpe torner, får nyper med frø som spres. Rynkerose danner et tett buskfelt hvis den ikke blir fjernet.
Sistnevnte er en typisk hageplante som spres når du kaster hageavfall i naturen i stedet for å levere det til forbrenning hos Avfall Sør.
– Vi vil gjerne at de som har fremmedarter pakker dem i en gjennomsiktig sekk og leverer den på gjenvinningsstasjonen som restavfall, for den skal brennes hos Returkraft, den skal ikke i bioavfallet, presiserer Lars Pedersen, leder for kommunikasjon i Avfall Sør.
Gjennomsiktige sekker med fremmede arter kan leveres gratis på alle Avfall Sør sine tre gjenvinningsstasjoner, ved Ikea i Sørlandsparken, på Mjåvann og på Støleheia. Er det snakk om små mengder, kan du også pakke det i en pose og hive det i restavfallsdunken hjemme, så blir det brent hos Returkraft.
Ryddelaget viser fram et utvalg fremmede arter vi helst ikke vil ha i den norske floraen; Ida med kjempebjørnekjeks, Henrik med lupin og fager fredløs, Anne Brattås med rynkerose og Lars Pedersen med gjennomsiktige sekker fylt med blant annet kjempespringfrø.
Avfall Sør tar også gjerne imot vanlig hageavfall fra private husholdninger. På Støleheia komposteres hageavfall og ender opp som flotte kompost- og jordprodukter.
– Vanlig hageavfall som ikke inneholder fremmedarter; som avklippa blomster, kvister eller gress, kan du legge i biodunken din eller i nedgravd kontainer hvis du bor i borettslag eller boligsameie, påpeker Lars Pedersen.
– Plenklipp kan gjerne legges i blomsterbed, i grønnsakshagen eller under bærbusker. Det gir god næring til plantene og mer mikroliv i jorda, samtidig som det holder på fuktigheten så plantene ikke tørker så fort, legger Anne Brattås til.
Parkvesenet har satt opp skilt noen steder hvor det har vært kastet hageavfall over lang tid. – Det hives svært mye hageavfall på kommunens friområder. Dette ønsker vi en slutt på, presiserer Anne Brattås og minner om at Avfall Sør ønsker å ta imot mer hageavfall på gjenvinningsstasjonene.
Mer om bekjempelse av fremmede arter
Mer om fremmede arter – Miljødirektoratet
Mer om fremmede arter – Artsdatabanken