Får 17 millioner til å forske på Nye mønstre
Særdeles fornøyde med tildelingen av midler: Fra venstre: Eirik Abildsnes, Eirin Mølland og Kristine Vigsnes (foto: Kristiansand kommune)
Tittelen på forskningsprosjektet er: “Nye mønstre – langsiktige effekter og implementering.”
Forsker Kristine Vigsnes i Kristiansand kommune er svært fornøyd med tildelingen av forskningsidlene.
– Denne tildelingen gjør det mulig å sette i gang et prosjekt der vi skal se hvordan det går med familiene som har deltatt i Nye mønstre over tid. Hva har skjedd med barn og unge, og hvordan går det med dem som voksne? I tillegg skal prosjektet undersøke hva som skal til for at norske kommuner lykkes med å ta i bruk modeller som Nye mønstre, sier hun.
Også forskningssjef i Kristiansand kommune Eirik Abildsnes setter pris på muligheten midlene fra Levekårsprogrammet gir:
– Vi setter stor pris på at Levekårsprogrammet velger å satse på prosjekter som har såpass lang varighet. Dermed får vi mulighet til å ta dette i bruk i ulike kommuner med ulike forutsetninger for å ta modellen i bruk, sier Abildsnes. – Dette vil gi oss ny kunnskap, både om hvordan Nye Mønstre virker på langsikt og hva som skal til for å lykkes med implementering.
Det er Kristiansand kommune som er prosjekteier for forskningsprosjektet, i samarbeid med forskere fra blant annet Handelshøyskolen ved UiA og partnerkommuner Arendal, Stavanger, Lindesnes og NAV Lister.
Familiekoordinatorer gav resultater
Nye mønstre er et tiltak som ble utviklet i Kristiansand fra 2016. Det går ut på å tilby familiekoordinator som sikrer helhetlig og koordinert innsats til familier som strever med lavinntekt og komplekse utfordringer. Koordinatorene følger familien tett over fem år, og jobber med både voksne og barn i familiene.
I dag deltar 16 kommuner og over 400 familier i Norge i Nye mønstre, fra Tromsø i nord til Lindesnes i sør, og flere kommuner melder interesse for å ta modellen i bruk.
– Gjennom forskningsprosjektet som fulgte oppstart og utvikling av Nye mønstre i perioden 2019– 2023 vet vi at bo-situasjon, økonomi og bruk av tjenester endrer seg for deltakerfamiliene, og vi ser økt deltakelse i fritidsaktivitet for barna. Ikke minst vet vi at familiene opplever at familiekoordinatorene de får gjennom Nye mønstre utgjør en stor forskjell, forteller Mølland.
Kunnskapsbasert forskning
Det er viktig for forskningsprosjektet å sikre en kunnskapsbasert praksis, og derfor er det så viktig å få evaluert effektene tiltaket har over tid.
– Dette er viktig kunnskap for prioritering og utvikling av innsatser til familier som opplever komplekse utfordringer, understreker Abildsnes. – Vi vet fra annen forskning at det er krevende å omstille tjenester og jobbe annerledes, samtidig som kommunene opplever stort trykk på helse- og velferdstjenester.
Han legger til at dette er kunnskap som også regjeringens ekspertutvalg for barn i fattige familier har etterlyst.
Forskere i prosjektet er:
Prosjektleder: Eirin Mølland (PhD i samfunnsøkonomi), førsteamanuensis ved Universitet i Agder (UiA) Mølland har erfaring med empiriske analyser på registerdata og har vært involvert i forskningen knyttet til Nye mønstre fra prosjektstart og har god erfaring med å lede samarbeidsprosjekter mellom akademia og offentlig sektor.
Nina Drange (PhD i samfunnsøkonomi), seniorforsker på Frisch-senteret. Drange har utstrakt erfaring med empiriske analyser på registerdata innen utdanningsforskning, både i form av oppdragsforskning/-analyser og egeninitiert forskning.
Tormod Bøe (PhD i psykologi), professor ved Universitet i Bergen (UiB)/forsker på NORCE. Bøe har ekspertise på sosial ulikhet i psykisk helse, og har forsket på tema med registerdata og surveyundersøkelser.
Thomas Engell (PhD i psykologi), forsker ved Rbup Øst og Sør. Engell har ekspertise på implementeringsforskning, og har bred erfaring fra utvikling, implementering og effektevaluering av tiltak innen psykisk helse, barnevern og skole.
Kjetil Grimastad Lundberg (PhD i sosiologi), professor ved Institutt for velferd og deltaking (IVD), Høgskulen på Vestlandet (HVL). Lundberg har ekspertise innen velferdsforskning, tjenester på tvers, tjeneste-bruker-relasjoner, arbeidsinkludering, fattigdom og marginalisering, og kvalitative forskningsmetoder.
Øyvind Samnøy Tefre (PhD i statsvitenskap), førsteamanuensis, IVD HVL. Tefre har ekspertise innen barnevern, barnets beste-vurderinger, sosialpolitikk og kvalitative forskningsmetoder.
Prosjektet vil i tillegg bemannes med to stipendiater som tilknyttes Universitet i Agder, samt en implementeringskoordinator og ressurser til utvikling av implementeringsverktøy for kommunene.
Tidligere forskning
Mølland, Eirin, et al. "The New Patterns study: coordinated measures to combat child poverty." Scandinavian journal of public health 49.5 (2021): 571-579.
Mølland, Eirin, et al. "Economic composition and income volatility of Norwegian low-income families–a mixed method study of its implications." Nordic Journal of Social Research 14.1 (2023): 1-22.
Bøe, Tormod, et al. "Self-reported and parent-reported mental health in children from low-income families in Agder, Norway: results from baseline measurements of New Patterns project participants." BMJ open 13.11 (2023): e076400.
Haraldstad, Kristin, et al. "Health-related quality of life of children from low-income families: the new patterns study." BMC Public Health 23.1 (2023): 2439.
Vigsnes, Kristine Løkås, et al. "Activities, prerequisites, and outcomes of service coordination: A logic model for the ‘New Patterns’ intervention." Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development 3.2 (2024): 72-84.
Lundberg, K. G., & Danielsen, H. (2024). The flexibility of family co-ordinators in complex family interventions: building relations over time with families living in sustained poverty. European Journal of Social Work, 27(3), 560–571.
Danielsen H, Lundberg K. Small Moments and Turning Points for Long-term Poor Families in Norway: The Lived Experience of Having a Family Coordinator. Social Policy and Society. Published online 2024:1-12. doi:10.1017/S1474746424000502.