Kommunedirektøren Camilla Dunsæd er bekymret for kommunens vanskelige økonomi. Omstilling må til for å dekke inn underskuddet. Foto: Anne Lise Norheim.
Lenke til 2. tertialrapport lenger ned på siden.
Økonomirapporten for 2. tertial (jan-august) legges fram for formannskapet 23. oktober og bystyret 30. oktober. Den viser hvor mye penger som er brukt så langt i året.
Det er ventet at underskuddet blir 293 millioner kroner for hele 2024. Det er en økning på 40 millioner kroner siden tidligere meldt for april.
Kommunedirektøren legger ikke skjul på at det er tøffe tak for kommunen:
- Som rapporten for 2. tertial viser, står kommunen overfor en alvorlig økonomisk situasjon. Vi arbeider hardt med å tilpasse driften til de økonomiske rammene vi har i år, og som vi forventer de neste årene. Det er et krevende arbeid, men jeg har stor tro på at vi skal få det til. Vi er helt nødt til å lykkes med å omstille oss når vi ser at pengene vi har på disposisjonsfondet reduseres så mye fordi vi må dekke inn underskuddet for 2024. I all hovedsak vil kommunen komme til å levere de tjenestene vi gjør i dag også framover. Noen av tjenestene kan bli litt redusert i omgang, eller bli gitt på andre måter, for eksempel ved bruk av digitale verktøy, sier kommunedirektør Camilla Dunsæd.
Hovedårsaken til de dårlige tallene er at kommunen får inn mindre skatteinntekter enn ventet, og at områdene bruker mer penger enn de har til rådighet. Merforbruket i områdene er 90 millioner kroner.
Helse og mestring har størst forventet underskudd på 70 millioner kroner. Den vanskelige situasjonen kommer av økt behov for tjenester på mange felt, og at kommunen må tilpasse seg til rammene.
Oppvekst forventer et underskudd på 7 millioner ved årets slutt. Det skyldes at flere ungdommer er plassert i barnevernsinstitusjoner og at det er økte kostnader til styrket tilbud til barn i barnehagene. Resultatet er likevel 5 millioner kroner bedre enn tidligere meldt. Skolene har det fortsatt vanskelig, men venter å komme i balanse i år.
Kommunen må bruke oppsparte penger fra både det sentrale disposisjonsfondet og områdenes egne fond.
Kommunedirektøren foreslår å bruke 80 millioner kroner mer fra det sentrale disposisjonsfondet. Helse og mestring får 67, 2 millioner, som skal brukes på økte kostnader til flyktninger, og til å dekke inn reduserte inntekter fra staten til ressurskrevende brukere.
Kommunens “bufferkonto” minker dermed fra 460 millioner kroner ved inngangen av året til 109 millioner kroner. Områdenes fond forventes å gå fra 24, 1 millioner kroner til - 60 millioner kroner ved årsslutt.
Kommunens drift er ikke tilpasset de økonomiske rammene, og tjenesteområdene fortsetter arbeidet med omstilling- og innsparingstiltak fram mot 2025.
Investeringsutgiftene for 2024 er på 1213, 2 millioner kroner. Tallet inkluderer investeringsutgifter fra tidligere år, men startlån er ikke med i beløpet.
Ved utgangen av august har kommunen investert rundt 765 millioner kroner. Det var budsjettert med 809,2 millioner kroner.
Låneopptak reduseres med totalt 60, 6 millioner kroner. Kommunen har solgt eiendom og skyver på investeringsprosjekter for å få dette til.
Kommunen har sagt ja til å ta imot 595 flyktninger i 2024. 16 av dem er enslige mindreårige under 18 år. Ved utgangen av august var 309 flyktninger bosatt og det ventes at 500 blir bosatt totalt i år.
Sykefraværet i kommunen gikk opp 0,5% til 10,2% ved utgangen av juni i år. På samme tid i fjor var sykefraværet på 9,7%. Det er langtidsfraværet som står for mesteparten av sykefraværet.
Målet er å få ned det totale sykefraværet til 8,1% innen 2025.
2. tertialrapport 2024 (lenke tertialrapportens nettside)
Les mer om tertialrapporten på kommunens nettsider:
Kristiansand kommune - Tertialrapport
Andre tertialrapport går gjennom
• hele budsjettet og viser både drifts- og investeringsregnskapet
• status i områdene:
- Helse og mestring
- Oppvekst
- By- og stedsutvikling
- Kultur og innbyggerdialog
- Samhandling og innovasjon
- Økonomi og organisasjon
• andre rapporteringer om kommunen som arbeidsgiver og internkontroll, blant annet sykefravær
• status på økonomiske tiltak og verbalvedtak
KS var 11. oktober i møte med regjeringen om en mulig redningspakke for å løse de store utfordringene i kommunene.
Kommunalministeren har forståelse for kommunene vanskelige økonomi, og varsler at det kommer mer penger til kommunene i nysalderingen av årets budsjett i desember, i tillegg til økte overføringer neste år. Det kan dreie seg om en kompensasjon for manglende skatteinntekter og en pensjonspakke.
Økonomidirektør Terje Fjellvang sier at utarbeidelsen av økonomiplan 2025-2028 er krevende.
Forslaget til budsjett og økonomiplan for 2025-2028 presenteres for bystyret 30. oktober. Den alvorlige økonomiske situasjonen som vises i 2. tertialrapport, kommer til å gjenspeiles i forslaget.
- De største budsjett-utfordringene ligger i helse og mestring, det er der vi må få kontroll på økonomien. Vi legger ikke opp til kutt i det området når vi legger fram forslaget til budsjett og økonomiplan. Men det er utfordrende at de ikke klarer å holde budsjettet i år. Derfor må vi kutte i tjenestetilbudet, ta ned aktiviteten og drive mer effektivt innen helse og omsorg framover, sier økonomidirektør Terje Fjellvang.
Han varsler også at administrasjonen ikke legger opp til å øke eiendomsskatten i 2025, men at planer om ansettelsesstopp, og noe mer kutt i administrasjonen, er forslag som kommer til bystyret 30. oktober.
I forslaget blir det også synliggjort at Kristiansand, i likhet med kommuner over hele landet, har stadig økende utgifter til unge mennesker enn tidligere.
Økonomidirektør Terje Fjellvang
Telefon: 90 53 58 52