Mingling under Samhandlingskonferansen Sammen. Foto: Kari Byklum.
– Det er mye å ta tak i, men vi blir en sterkere kommune når vi jobber sammen med både næringslivet, universitetet, frivilligheten og folk flest, sa kommunedirektør Camilla Dunsæd under samhandlingskonferansen på KRS Live nylig.
– Samtidig må vi prioritere hardt for å finne gode løsninger på utfordringene som venter oss.
Hun pekte på at det stadig blir flere eldre i samfunnet, og at mange i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Dersom kommunen ikke tilpasser seg dette, blir det ikke nok hender til å kunne utføre gode tjenester til de som trenger det.
– Noe av det viktigste vi må jobbe med fremover, er å få flere inkludert og flere ut i jobb.
Spille på lag
Dette kan ikke kommunen løse alene. Det er verken ønskelig eller særlig lurt, fortsatte hun, og minnet om kommunens visjon “sterke sammen”.
– Vi er i gang med flere tiltak hvor samhandling står sterkt, og har for eksempel etablert frivillighetsbørsen.
Der samles kommunale enheter, ulike organisasjoner og representanter fra næringslivet, og inngår forpliktende avtaler med mål om å skape et bedre og mer inkluderende lokalsamfunn.
Hun trekker fram eksempler som at DNT Sør har forpliktet seg til å etablere turvenner ved Klepelandstunet og at Søgne Seniordans tilbyr kurs i sittedans mot å få låne lokaler.
– Hver for seg kan det virke smått, men til sammen øker det graden av tilhørighet og inkludering for veldig mange.
Må bli hørt
Å bygge lag, samhold og tilhørighet handler langt på vei om å bli hørt og sett. Jørn Cruickshank, representant for Randesund bydelsråd, fortalte at de jobber målrettet med små og store saker i bydelen, nettopp for å få et best mulig lokalmiljø.
– Vi jobber med saker som virkelig representerer bydelen. Det er store ting som hvordan planene om flytting av containerhavna vil påvirke folk som bor på Søm, men vi jobber også med å skape gode møteplasser for ungdom, og har etablert en natteravnordning etter noen hendelser på Vardåsbanen.
Men han er samtidig opptatt av reell medvirkning.
– Vi vil fortsette å jobbe videre for egen bydel, men det er viktig med gjennomslag fra politisk og administrativt hold.
Pucken sendte konferansier Gunnar Stavrum videre til kommunedirektøren.
– Det er bra med samhandling i lokalsamfunnet. Folk flest er mest opptatt av det som skjer nært og tett, og vi jobber målrettet for å få flere innspill fra nærmiljøene.
Det betyr likevel ikke at alle kan få viljen sin, understreket Dunsæd.
– Vi har eksempler der to velforeninger er uenige om sykkelstien skal gå på den ene eller andre siden av veien. Begge kan ikke få viljen sin, og det må tas en beslutning, men begge parter er likevel hørt.
Godt engasjement øker uansett sjansen for et sterkere lokalsamfunn, som igjen øker sannsynligheten for at byen blir best mulig å bo i for folk flest, fortsatte hun.
Paneldebatt om Fremtidens kommuner, med Camilla Dunsæd, Jørn Cruickshank, Henriette Klemo-Hjemdal, Aida Clarke Stavdal og Tore M. Andresen. Foto: Kari Byklum.
Fint at kommunen er litt stor
Samskaping var naturlig nok den røde tråden gjennom samhandlingskonferansen, og Tina Øllgaard Bentzen, lektor ved Roskilde Universitetet i Danmark, fikk spørsmål fra salen om det var lettere å lykkes med samskaping i en mindre kommune. Hun mener at det ikke finnes noe fasitsvar, men tror det er vel så enkelt å lykkes i en litt større kommune.
– Hvis kommunen er såpass stor at de som bestemmer ikke møter de fleste innbyggerne over kjøledisken i nærbutikken, trengs det en tydeligere plan og retning. Det kan være mer forpliktende og bra, sa hun, og la til at det samtidig er avgjørende med bred demokratisk involvering.
– Snakk så vi skjønner
Nok en gang koker det ned til viktigheten av å bli inkludert. Sett, hørt og forstått. Dette ble også trukket fram av de yngste debattantene og foredragsholderne, Henriette Klemo-Hjemdal og Aida Clarke Stavdal, henholdsvis leder og nestleder av Ungdommens bystyre i Kristiansand.
De stilte det retoriske spørsmålet “om man må gå i jakke og slips for å bli hørt?”
– Vi ber om at voksne tar mer ansvar for å involvere ungdommen. Enn så lenge er det ikke tilrettelagt nok for det, sa Clarke Stavdal.
Klemo-Hjemdal mener det bør være en selvfølge at alle skal bli hørt, men at mange ungdom føler det er vanskelig å involvere seg skikkelig, blant annet fordi det ikke brukes et språk som alle forstår.
– Politikken må ikke bli for avansert, og det er viktig at også vi unge kommer tidlig inn slik at vi får reell mulighet til å påvirke. Og det må bli satt av nok tid slik at vi faktisk rekker å komme med gjennomtenkte og skikkelige innspill.
Henriette Klemo-Hjemdal og Aida Clarke Stavdal, leder og nestleder i ungdommens bystyre. Foto: Kari Byklum.
Støtter hverandre
Men ungdomsrepresentantene understrekte at det også finnes flere vellykkede eksempler på samarbeid på tvers av generasjonene.
– Vi hadde blant annet et samhandlingsmøte hvor temaet var mobbing, og hvor vi ble delt inn i grupper på tvers av enhetsområdene. Da fikk vi diskutert grundig og godt og opplevde at vi ble hørt.
Kommunedirektøren er enig med ungdommene i at man må lytte og jobbe sammen på tvers av alder og posisjon, for å klare å gjøre kommunen skodd for både nåtid og framtid. Vi er avhengig av det, mener hun.
– Se for deg en bukett med tulipaner hvor en av dem henger med hodet. Den klarer ikke å stå oppreist alene, men hvis du dytter den inn blant alle de andre, så klarer den seg helt fint.