Nå foreligger tredje analyse i prosjektet Trygg Digital By
Ett av hovedfunnene var at det ikke er mer angrep og hatprat i valgperioden enn i den generelle digitale samtalen i Kristiansand. Men lokale politikere opplever likevel utbredt politikerforakt.
– Det er bekymringsfullt å merke seg at angrepene rammer lokale politikere spesielt. Et hardt debattklima kan i verste fall skremme folk fra å delta i den politiske samtalen, eller gjøre at de ikke orker å stille som kandidater i valgkampene, sier Mathias Bernander, ordfører i Kristiansand. – Dette skal vi ta tak i, understreker han.
Mathias Bernander
Inngår i samarbeid med Nordic Safe Cities
Kristiansand kommune har inngått et partnerskap med Nordic Safe Cities om å kartlegge Kristiansands digitale landskap ved bruk av algoritmer som kan analysere samtaler på Facebook. Kartleggingen gjøres i samarbeid med et digitalt analysebyrå. Analysen går ikke inn på enkeltpersoners Facebook-profiler, men undersøker hatet i kommentarfeltene til innleggene på offentlige sider og Facebook-grupper.
Dette er den tredje analysen i satsingen Trygg digital by som er et samarbeid med Nordic Safe Cities, Kristiansand kommune og Gjensidigestiftelsen. De to foregående analysene har kartlagt den offentlige digitale samtalen og den politiske digitale samtalen.
Analysen ble lagt frem for formannskapet onsdag 6. desember (foto: Kristiansand kommune)
Om analysen
Analysen har tatt for seg følgende offentlige Facebook-sider:
- Kandidater til bystyre- og fylkestingsvalget i Kristiansand og Agder
- Lokale partilag i Kristiansand og Agder
- Medlemmene av det forhenværende bystyret
- Lokale medier i Kristiansand og Agder
Direktør for Nordic Safe Cities Jeppe Albers la frem rapporten (foto: Kristiansand kommune)
Datainnsamlingen foregikk fra 1. august til 30. september. Totalt er 104 Facebook sider og grupper inkludert i analysen Datainnsamlingen. Innenfor disse sidene er det totalt er 34 592 samtaler som er analysert. Av disse var 216 kommentarer angrep og hatprat. Til sammenligning var det 390 kommentarer av 38 184 som var angrep og hatprat da den politiske samtalen ble evaluert i vår.
– Valgsamtalen ble kartlagt ved at vi undersøkte perioden før, under og etter kommunestyre- og fylkestingsvalget for å ta temperaturen på det digitale demokratiet, forklarer Bernander. Selv om tallene på angrep og hatprat ikke er veldig høye rent prosentmessig, kan slike angrep være veldig ødeleggende for dem som rammes og for den åpne samfunnsdebatten generelt.
Bernander understreker at det er viktig å ha en levende politisk debatt i vårt samfunn.
– Det skal være takhøyde og aksept for at vi har ulike meninger, men vi kan ikke ha en debatt som er preget av hat og hets. Et dårlig debattklima er en trussel mot vårt åpne demokrati. Dersom viktige stemmer blir bragt til taushet, har vi alle tapt, fastslår han.
Her er noen av hovedfunnene
Det er ikke mer hatprat i valgperioden enn i andre tidsrom, men 1/3 av hatkommentarene er rettet mot lokale politikere
Strømpriser, bompenger og kunstsilo er temaer som ofte fører til hatprat eller personangrep
Største delen av hatprat på de undersøkte sidene på retter seg mot innvandrere og muslimer generelt, selv om samtalen i utgangspunktet ikke handler disse gruppene Dette er unikt for Kristiansand, sammenlignet med byene Bodø og Tromsø som også har blitt analysert.
Det er særlig lokalpolitiske debatter om strømpriser, bompenger, kunstsilo og kommunedeling som vekker sterke følelser. En interessant detalj er at debattklimaet er langt mer konstruktivt når temaet er kommunedeling.
Polarisert debatt
– Det er trist, men ikke overraskende at også denne analysen bekrefter det minoritetsgrupper i vår region beskriver som deres Facebook-hverdag, fastslår flerkulturell rådgiver i Kristiansand kommune, Kim Henrik Gronert. – Polariseringen i sosiale medier deler debatten i oss og dem og fører dessverre til at mange mennesker ikke ønsker eller orker å delta i den politiske samtalen.
Denne undersøkelsen er gjort i perioden før konflikten i Gaza/israel eskalerte og det er grunn til å tro at situasjonen har forverret seg, for begge parter i konflikten.
Kim Henrik Gronert (foto: Kristiansand kommune)
Hva gjør kommunen?
Kommunedirektør Camilla B. Dunsæd er opptatt av å forebygge og se fremover.
– Kristiansand skal være en trygg by for alle – også digitalt, så dette skal vi fortsette å jobbe med i tiden fremover, sier hun. – Høsten 2023 ble det utarbeidet en tiltaksplan som blant inneholder følgende elementer: Digitalt team som samler inn og deler digital innsikt, utarbeide felles standard for digital oppførsel i skoler i Kristiansand, fokusere på opplæring av politikere i god debatt-tone og trene opp «demokratistøtter» som bidrar aktivt i det digitale rom.
Camilla B. Dunsæd (foto: Anne-Lise Norheim)
Om Trygg digital by
Formannskapet i Kristiansand kommune vedtok våren 2022 å gå inn i Trygg Digital By, et prosjekt finansiert av Gjensidigestiftelsen. Prosjektet har pågått over et helt år. Analysen som foreligger nå, er den siste av tre digitale analyser. Pilotprosjektet bygger videre på gjeldende politiske vedtak og pågående satsinger i Kristiansand som kan styrke kunnskap om digitalt hat og motvirke hatefulle ytringer. Våren 2024 kommer den samlede rapporten og tiltaksplan for det videre arbeidet. Kristiansand er en av få byer i Norden som er foregangskommune når det gjelder å forebygge det digitale debattklimaet.
Aktuelle lenker
Lenke til politisk sak om å bli pilotkommune i Trygg digital by
Nordic Safe Cities er nordisk nettverk mot hat, polarisering og ekstremisme.
Kontaktpersoner for media
Johanne Marie Benitez Nilsen, kriminalitetsforebyggende koordinator Kristiansand kommune, tlf: + 47 95 23 58 20, johanne.b.nilsen@kristiansand.kommune.no,
Camilla B. Dunsæd, tlf.: +47 97 51 08 64, Camilla.Dunsaed@kristiansand.kommune.no
Mathias Bernander, tlf.: +47 90 11 71 76
Mathias.bernander@kristiansand.kommune.no
Jeppe Albers, Nordic Safe Cities: tlf.: +45 61 71 07 28 jeppe@nordicsafecities.org