– Noen av de gamle rørene er fra før krigen, forteller leder for Vann og avløp i Kristiansand kommune, Torleif Jacobsen.
Hovedårsaken til at det gamle vann- og avløpsnettet byttes ut er fordi det er fellesnett. Dette innebærer at både kloakk og overvann går i samme ledning. Overvann er regnvann og annet vann som ikke skal til renseanlegg.
På det gamle nettet i Kvadraturen og deler av Lund har det vært nødvendig å bytte ut det gamle fellesnettet. I nyere boligområdet legges kloakk og overvann i to forskjellige ledninger.
Leder for Vann og avløp, Torleif Jacobsen i forbindelse med gravearbiedet i Tollbodgata i slutten av juni. Foto: Kristiansand kommune.
Jacobsen forteller at ved det gamle fellesnettet er det høyere risiko for at det kan komme tilbakeslag i kjellere ved ekstremvær med store nedbørsmengder.
– Slikt regnvær ser vi mer og mer av nå. Ekstremnedbør kommer hyppigere på grunn av klimaendringene. Derfor er det slik at hvis ikke vi bytter ut og separer ledningene, vil flere oppleve at det med vann i kjeller kommer oftere.
Han forteller at kommunen har jobbet med å bytte ut nettet i 15 år og brukt mye midler på det.
– Vi ser at det fungerer. I de gatene hvor vi separer er det mindre tilbakeslag. Det ser vi på innmeldte forsikringsselskaper med regresskrav til kommunen, sier han.
– I et langtidsperspektiv sparer man penger. Det vil føre til færre forsikringsskader. For samfunnsøkonomien har det store positive konsekvenser, legger han til.
Jacobsen forteller at selv om kloakkvann kommer opp i kjellere fra kommunale ledninger, er ikke kommunen ansvarlig.
– Dette har vært prøvd for retten. Så lenge de ble lagt ned etter datidens standard og vedlikeholdt etter standardene, så har ikke kommunen ansvar for vann som kommer inn i kjellerne til innbyggerne. Vedlikehold kan for eksempel være å spyle rørene.
Kommunen ønsker likevel å oppdragere vann- og avløpsnettet for innbyggere sine.
– Selv om kommunen ikke er ansvarlige for forsikringskrav hvor det kommer tilbakeslag i kjellerne til folk, så ønsker likevel kommunen å forbedre vann- og avløpsnettet for at innbyggerne skal slippe slike tilbakeslag.
Arbeidet har pågått i rundt 15 år allerede, og den planlagte utbyttingen av fellesnettet på Kvadraturen og deler av Lund er ferdig om 10–15 år.
– Hvert år går det jevnt i nye graveprosjekter. Vi holder et jevnt tempo på utskiftingen.
Å oppgradere fellesnettet innebærer mye graving når de skal bytte ut ledningene.
– Det er en ulempe for innbyggerne med omdirigering av trafikk når det pågår, men fordelen når det er ferdig er at folk vil oppleve mindre tilbakeslag ved mye regnvær.
Jacobsen forteller at det kan være komplisert gravearbeid.
– Spesielt i Kvadraturen er det mye under bakken gjør det komplisert; fjernvarme, fiber, strøm, og mange gamle ledninger. Noen av de gamle ledningene er kanskje ikke er i bruk, men det vet man ikke. Alt som er gravd ned er ikke tegnet inn på kart. I tillegg må vi grave dypt. Fra gammelt av så gravde de dypt for at det skulle komme fall ut fra kjeller.
Når arbeidet er ferdig, er det en god stund til rør og ledninger må byttes igjen.
– Oppgraderingen med de nye ledningene skal holde i hundre år, smiler Jacobsen.
De to kartene viser hvor mye kommunen har fornyet av ledningsnett i bydelene Kvadraturen, Lund, Grim og Eg fra 2009 til 2022.
Figurene er hentet fra utkast til hovedplan for vann og avløp.
Kontaktperson for media:
Torleif Jacobsen, leder Vann og avløp
Telefon: 99 53 83 99