Sigurd Paulsen foran ting som alle innbyggere bør ha i sitt eget beredskapslager. Foto: Kristiansand kommune
– Innbyggerne kan være trygge på at vi har god beredskap i kommunen, men det er samtidig viktig at alle går gjennom egenberedskapen sin, sier beredskapssjef i Kristiansand kommune, Sigurd Paulsen.
At kommunens beredskapssystem fungerer, ble bekreftet under ekstremværet i Agder nylig.
– Det første som skjer når det varsles eller oppstår hendelser som denne, er at beredskapsledelsen kommer på banen. De varsler umiddelbart de som har vakt innen helse- og omsorgstjenester, samt de med ansvar for IT, tele, vei, vann, bygg- og anlegg.
Deretter settes arbeidet i de respektive avdelingene i gang.
– Når det oppstår krevende hendelser er det mange aktører som setter beredskap, både kommunen, nettselskap, vegtrafikksentralen og politiet. Alle har klare ansvarsområder, og det er de samme ansvarsområdene de vanligvis har, informerer han.
Egenberedskapsuke
I uke 44 (30. oktober – 5. november) arrangeres Egenberedskapsuka 2023 over hele landet. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som organiserer arbeidet med uka.
I Kristiansand blir det utstillinger av utstyr det er verdt å ha i hjemmet, for eksempel i tilfelle strøm, vann eller mobilnett blir borte i inntil tre døgn.
Kristiansand kommune - Egenberedskap i 72 timer
Utstillingene står i innbyggertorgene i Kvadraturen, Tangvall og Nodeland.
Onsdag 1. og torsdag 2. november er utstillingen ved innbyggertorget i Rådhuskvartalet betjent mellom klokka 10 og 11.
Meld fra
I ekstraordinære situasjoner er kommunen spesielt opptatt av å opprettholde samfunnskritiske tjenester, samt gjøre prioriteringer for å trygge dem som trenger det mest.
– Dersom du for eksempel mottar hjemmetjenester, kan du være trygg på at du får den hjelpen også i krevende situasjoner. Men du må være forberedt på at det kan ta noe lengre tid før hjelpen kommer, sier Paulsen.
Store snøfall eller veltede trær som hindrer adkomsten, er eksempler på hendelser som kan føre til forsinkelser.
– Vi er absolutt rigget for å rykke ut og ordne opp, og vi samarbeider også med andre beredskapsaktører. Men vi klarer ikke å være alle steder samtidig, og i slike tilfeller bør pårørende og gode naboer være viktig støtte.
Paulsen oppfordrer innbyggerne til å følge med på appen Civis, og også melde fra om hendelser til aktuelle kontakttelefoner som oppgis på kommunens hjemmeside.
Dette bør du ha hjemme
Det er også viktig å sikre best mulig egenberedskap. Paulsen minner om oversikten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som mange ble kjent med under pandemien.
Les mer her:
På dsb.no finner du egenberedskapsbrosjyren i pdf-format
Sikker hverdag | Sikkerhverdag
– Oversikten over hva man bør ha hjemme, er basert på at man skal klare seg 72 timer på egen hånd. Det er ikke mer enn det bør være, for under uværet i høst var flere i Agder uten strøm lenger enn det. Mange har nok mat til å klare seg i noen dager, men færre har lagret nok vann, tror han.
– I tillegg til medisiner og annet livsviktig utstyr, er vann noe av det første du vil savne om det ikke er tilgjengelig. En digital radio på batteri er også lurt. Hvis strømmen går og mobilnettet er nede, blir du fort avskjermet fra omverdenen.
Tilgang på riktig og relevant informasjon er nødvendig for å håndtere en krise.
Kristiansand kommunes innbyggerapp er en nyttig kilde til viktig informasjon fra kommunen i beredskapssituasjoner. Last ned appen.
Sårbar velferdsteknologi
En annen utfordring som kommunen jobber aktivt med, er å sikre at strømbrudd ikke går på sikkerheten løs, for eksempel ved å slå ut trygghetsalarmene. Under stormen i oktober var 80 000 innbyggere i Agder uten strøm i kortere eller lengre perioder.
– Det er Glitre Energi som har ansvar for dette, og selv om de gjør det de kan, førte strømbruddet til utfordringer for noen av kommunens innbyggere, sier Paulsen som nevner at hjemmetjenesten fikk problemer med noen medisinske prosedyrer i mørket hjemme hos folk, og at det ble vanskelig å varme mat for eldre.
Det var også utfordringer med at hjelpemidler som elektriske senger og annet teknisk utstyr sluttet å virke.
Sikkerhetsnett
– Velferdsteknologien er sårbar når strømmen går, og trygghetsalarmer er også avhengig av mobilnettet. Men det er gode systemer her også, sier han og viser til at det er rundt 200 telemaster i Kristiansand og at alle er utstyrt med batteri som slår inn ved strømbrudd.
Batteriene har en varighet på to til fire timer etter strømbruddet, men det er også stor sannsynlighet for at du vil bli dekket opp av en telemast i nærheten.
Under ekstremværet nylig var fem-seks av de 200 mastene nede samtidig, men det var svært få som mistet mobilnettet.
– En robust kommune som Kristiansand har heldigvis et godt utbygd mobilnett. Men det kan oppstå noen hull i dekningskartet når strømmen blir borte over tid, og vi jobber sammen med teleleverandører og andre instanser for å avdekke og utbedre disse. Dermed kan de fleste forvente både å få hjelpen de trenger og beholde mobildekning selv om strømmen går.
Samtidig må folk flest forberede seg på det uforutsette, både når det gjelder egenberedskap og sikring av egen eiendom og eiendeler.
Sjekk reservelageret
– Denne gangen slapp vi under alvorlige personskader, men det var nok bare flaks. Husk at det er ditt ansvar å sikre løse gjenstander. Det er skremmende tunge ting som de kraftigste vindkastene kan ta med seg.
Tiden er også inne for å ta en gjennomgang av eget reservelager. Kanskje du lagret noe under pandemien som du kan spise nå og bytte ut med noe nytt?
– Vi må forvente mer ekstremvær i tiden framover, og selv om kommunen hele tiden jobber målrettet for å sikre alle innbyggere på best mulig måte, må hver enkelt også ta ansvar for seg selv. Det er samtidig et felles ansvar å være oppmerksom på de som er alene eller trenger hjelp, mener beredskapssjefen.
– I ekstreme situasjoner må de mest sårbare og ensomme kanskje vente litt på hjelpen, og da er det fint å være et medmenneske og vise omsorg.
Dette bør du ha hjemme:
- 9 liter vann per person
- to pakker knekkebrød per person
- en pakke havregryn per person
- tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
- noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- medisiner du er avhengig av
- ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
- grill eller kokeapparat som går på gass
- stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe fyrstikker eller lighter
- varme klær, pledd og sovepose
- førstehjelpspakke
- batteridrevet DAB-radio
- batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
- våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- tørke-/toalettpapir
- sanitetsprodukter
- litt kontanter
- ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
- jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme