Bærekraftige festivaler

Bærekraftsfokuset blant lokale festivaler fortsetter å stå sterkt. Blant annet på Ravndalen Live som gikk av stabelen forrige uke. Under denne festivalen i Ravnedalen var det flere bærekraftstiltak som møtte publikum.

- Det å bidra til en bedre verden har alltid vært først på prioriteringslisten - rett etter brød og melk. I begynnelsen var dette med brød og melk litt utfordrende. Men fra dét øyeblikket vi begynte å få litt menneskelige og økonomiske muskler har bærekraft vært målestokken på alt, sier festivalsjef på Ravnedalen Live, Mira Svartnes Thorsen.

Miljøansvarlig, Sofie Mjåland (t.v.), og festivalsjef, Mira Svartnes Thorsen, viser frem en av resirkuleringsstasjonene på Ravnedalen Live. Foto: Kristiansand kommune

— Hva er det som gjør at dere ønsker å ha et så stort fokus på bærekraft?

— Vi treffes av en kaskade av kriser. Ressurskrise, matkrise, vannkrise, klimakrise. Vi velger å møte det med konstruktiv panikk, handling og håp, sier Thorsen. 

Thorsen forteller at hun ser på det som en plikt og et ansvar å ta grep for samfunnet.

— Arealforbruk, rovdrift på hav, natur og fossilt brensel må minimeres hvis menneskeheten skal ha en fremtid. Vi tenker på oss selv som et laboratorium som kan feste frem løsninger for flere. Det er en del av plikten og ansvaret ved å være en del av et større fellesskap, sier hun.     

— Målet vårt er å arrangere festivalen så miljøvennlig som mulig og at festivalområdet vi bruker ikke får bruksskader

Måkeskrik er også blant lokale festivaler som setter fokus på bærekraft. Cathrine Sørensen er festivalsjef på Måkeskrik. Hun forteller at festivalen planlegges og gjennomføres så smidig som mulig uten å etterlate negative spor. 

— Festivalen drives uten unødvendige innkjøp og har alltid hatt stort fokus på gjenbruk og lån/leie. Festivalen drives på strøm og har ingen behov for aggregat, sier Sørensen.

På Måkeskrik jobbes det stadig for å minske bruke av plastglass til drikkevarer. 

— I 2019 droppet vi å bruke plastglass til øl, noe som er mulig da vi ikke selger øl fra tank. Dette har medført halvering av restavfall. Det ble gjort både på grunn av miljøhensyn, samt effektivisering av både bardriften og rydding av området.

— Vi ser på muligheten for å få ordnet med gjenbrukskopper og glass, som publikum kan kjøpe og dermed bruke til vann, vin og lignende. Men vi må finne en løsning som fungerer før vi starter med noe sånt. Frivillige på festivalen har med seg eller får en vannflaske som de fyller på fra dispenser og dermed ikke bruker plastglass.

Sørensen forteller at de ser behovet for enda flere pantebokser, slik at all pant kan bli samlet og ikke havner i restavfall. 

— Målet vårt er å arrangere festivalen så miljøvennlig som mulig og at festivalområdet vi bruker ikke får bruksskader – noe vi heldigvis har klart å unngå alle år.  

Samtidsdans med bærekraft

Samtidsdansefestivalen, Ravndans, er også en festival som ønsker å ta hensyn til bærekraft, forteller arrangører, Sunniva Fliflet. 

— For oss handler bærekraft både om at festivalen vår skal være levedyktig, og at vi skal ivareta vårt ansvar som arrangør, sier Fliflet.

Blant deres konkrete bærekraftstiltak nevner de ansvarlig innkjøp med produkter som er resirkulerbare og varer som er etisk produsert. De jobber også for at reisen til tilreisende kunstnere får merverdi ved å samarbeide med andre lokale aktører og samle flere arrangementer.

— Vi har også i flere år samarbeidet med lokale aktører om vegetarisk og økologisk mat til alle festivalaktører, forteller Fliflet.    

Møter kriser med løsninger

Tilbake hos Ravndalen Live, mener festivalsjef Mira Svartnes Thorsen at det er behov for trygghet for å finne gode løsninger.

— Hos oss har vi jobbet for å skape en stemning der det er trygt å komme med løsninger og forslag. Kritikk og ros om hverandre. Det er ikke alltid det virker, av og til snubler vi og gjør feil. Likevel ser vi at dette virker.

Festivalen har fått 50.000 kroner i tilskudd fra Kristiansand kommune, og 200.000 kroner til en materialstrømanalyse fra Klima- og omstillingsfondet.

Thorsen forklarer at en materialstrømsanalyse er en total oversikt over hva som går inn og hva som går ut.

— Dette gjelder antall kilo stål, papp, mat, glass, og ressurser generelt. Deretter analyserer vi hva som skjer med materialene, hvor de kommer ifra og hvordan vi kan effektivisere, minimere og kutte utslipp.

Konkrete tiltak

I fjor reduserte Ravndalen Live søppelforbruket fra 1,3 tonn til 280 kilo. Etter at 600 matporsjoner var servert i fjor, var det kun en håndfull mengde med plastsøppel igjen. Festivalen har gått bort fra dieselaggregat og er i stedet helelektrifisert.

Miljøansvarlig, Sofie Mjåland (t.v), og festivalsjef, Mira Svartnes Thorsen, viser frem et av stedene man kan kjøpe mat på Ravnedalen Live. Festivalen serverer i hovedsak lokal, økologisk og ren mat, forteller de. Foto: Kristiansand kommune

Markedsansvarlig for festivalen, Stella Marie Brevik, forteller om en lang liste med konkrete tiltak på festivalen som skal bidra til mer bærekraft.

— Vi serverer hovedsakelig lokal, økologisk og ren mat - fra lokale leverandører. Vi har elektrifisert festivalen. Vi hyrer inn, betaler og lærer opp ungdom i både arrangering og bærekraft. Vi arrangerer ryddeaksjoner i nærmiljøet, samt legger til rette for sosiale møtepunkter for frivillige og ansatte. Vi bruker dekor og ting som kan brukes igjen og igjen. Vi har blant annet lært oss at det ikke er lurt å printe ting med årstall.  Vi lager rapporter og analyser som hjelper oss med å bli bedre år for år. Vi er ærlige med oss selv og feirer alle seire.  

Her er tiltakene som ble gjennomført under fjorårets Ravndalen Live

• Plastglass-avgift  

• Crew med egne, gjenbrukbare vannflasker  

• Strenge leverandørkrav  

• Sirkulært matprosjekt med lokalproduserte råvarer, laget fra bunnen av  

• Oppfordringer om å drikke av boks og flaske  

• Team som finsorterte avfallet  

• Benyttet lån og leie av utstyr  

• Koordinerte innkjøp  

• Elektrifiserte 95% av egen drift  

• Arrangerte ryddeaksjon i nabolaget (Grim, Ravnedalen, Baneheia)  

• Forskningsprosjekt nasjonalt/internasjonalt om bærekraftige opplevelser  

• Økte antall lønnede på festival  

• Skrev bærekraftstrategi  

• Var sertifisert som Miljøfyrtårn  

• Nesten all infrastruktur var gjenbruk  

• Dekor var nesten utelukkende basert på gjenbruk og er trygt plassert på lager, slik at det kan brukes igjen i år  

• Gjorde grønne sponsoravtaler  

Utfordringer underveis

Å være bærekraftig er ikke bare enkelt. Noen utfordringer har festivalen møtt på underveis.

— Det har vært bøttevis med utfordringer, som i livet ellers. Men vi løser det meste. Gjengen vår har spisskompetanse på å finne løsninger i pressede situasjoner, sier Thorsen før hun utdyper:

— Elektrifiseringen har vært dyrt å få til. Publikumsreise og artisttransport er utenfor vår kontroll, vi kan bare oppfordre. Mye av det som er utfordrende, er at det er for svake reguleringer og at det er billigere med bruk og kast, enn varig bruk og fellesløsninger. Her må myndighetene komme på banen. Også med solide insentivordninger for små og mellomstore bedrifter. Praktisk omstilling skjer blant vanlige folk og i alle deler av samfunnet.

Festivalsjefen forteller at selv om bærekraftige løsninger kan være dyrere, så møter de sjeldent motstand i møte hos samarbeidspartnere.

— Vi har svært mange leverandører som strekker seg ubegripelig langt for å bidra til å nå våre felles mål. Stort sett alle forstår godt at vi må handle annerledes. Vi har selvsagt avvist noen, men jobber helst sammen for å bli bedre i fellesskap.

— Vi har en grønn rider og grønne artistkontrakter

Også når det kommer til artistene som spiller under festivalen, har Ravndalen Live bærekraftig fokus. 

— Vi har en grønn rider og grønne artistkontrakter. Der ber vi dem reise kollektivt, ha med egne vannflasker, promotere bærekraft og være gode eksempler. Vi viser frem lokale eksempler på hvilke butikker de bør besøke og ber dem nedskalere kravene til lyd, lys og hospitality.

Thorsen forteller også om stor støtte fra publikum når det kommer til bærekraftstiltakene. 

— Publikum er vår viktigste samarbeidspartner. Vi har fått massive mengder støttemeldinger fra gjestene våre. Det virker som om de setter pris på at vi prøver, selv om vi snubler litt innimellom.

— Har dere tips til andre festivaler og lignende som ønsker å bli mer bærekraftige? 

— Det er bare å begynne. Slutt å tenke så mye. Det verste som kan skje, er at man må gjøre det annerledes neste gang. Vi deler gjerne erfaringene våre, dokumenter og annet. Og vi sitter på ganske tung kompetanse både internt og i nettverket, som lett kan gjøres tilgjengelig for andre.  

 Festivalsjef, Mira Svartnes Thorsen (t.v.), og miljøansvarlig, Sofie Mjåland (t.v.), forteller om deres bærekraftstiltak på Ravnedalen Live. Foto. Kristiansand kommune