Årsrapporten for 2022 legges fram for formannskapet 10. mai. Dronefoto: Tor Erik Schrøder
Årsrapporten er et viktig styringsdokument for kommunen og beskriver kommunens aktiviteter i ord og tall det siste året. Fjoråret var preget av mange hendelser som også har berørt Kristiansand.
– 2022 var året da regjeringen fjernet alle obligatoriske koronatiltak, Russland invaderte Ukraina og strømprisene skjøt i været. Kommuneøkonomien er meget stram, og i året som har gått har kommunen måttet bruke av oppsparte midler. Det forventes en lavere økonomisk vekst i hele samfunnet som vil kreve omstilling og effektivisering i hele kommunen i tiden fremover, sier Dunsæd i årsrapportens forord.
Hun nevner også saken om mulig kommunedeling som gir usikkerhet om veien videre.
– I tillegg er organisasjonen blitt preget av usikkerhet etter at Statsforvalteren i Agder i 2022 fikk i oppdrag av kommunal- og distriktsdepartementet å utrede mulig deling av Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner. Statsforvalterens utredning ble klar på nyåret 2023, og prosessen videre er fortsatt uavklart.
Kommunen jobber sammen mot å nå de overordnede målene i kommuneplanens samfunnsdel. Alle planer som ble utarbeidet dette året, tjenestetilbudet og øvrig aktivitet søker å oppfylle disse målene:
Her er et utdrag av aktiviteter og utviklingstrekk i året som gikk:
Kommunen har deltatt i, og vært tilrettelegger for, flere store satsinger innen fornybar energi. Kommunen har bidratt til samarbeid, og at satsingene sees i sammenheng, blant annet innen hydrogen og havvind.
I 2022 arbeides det fortsatt strukturert med viktige innsatsområder innenfor miljø og klima. Innsatsen er rettet både mot kommunen som organisasjon, selskaper hvor kommunen er hel- eller deleier, og kommunen som geografisk område.
Målet er at Kristiansand som samfunn arbeider sammen for å redusere klimagassutslippene. I 2022 ble klimagassutslippene redusert for kommunen som organisasjon, men økte noe for kommunen som geografisk område.
Handlingsplan for god luftkvalitet er fulgt opp i 2022. Andelen piggfrie dekk økte fra 71 % til 75 % og det er målt nedgang i svevestøv. I kompliserte forurensing- og forsøplingssaker, arbeider kommunen på tvers av fagområder for å se helheten i arbeidet.
Programmet “Flere i Arbeid” er sentralt for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Her vil kommunen utfordre systemene som er med på å forsterke utenforskap. Aktiviteten i de ulike prosjektene er kommet godt i gang. Mange aktører i regionen er nå med i programmet. Hovedmålet er å få flere i jobb, at flere gjennomfører videregående skole, og at bedriftene får dekket sitt behov for arbeidskraft.
Kommunen har i løpet av året bosatt 452 flyktninger fra Ukraina, og opprettet en rekke mottaksplasser. Gode samarbeid på tvers av områdene har bidratt til å sikre et godt mottak og tilbud til asylanter og flyktninger.
Prosjektet «Nye mønstre - trygg oppvekst» har vist gode resultater og ble overført til ordinær drift i 2022. Det er nå etablert en egen avdeling i NAV med 14 ansatte, med forventet ytterligere vekst i 2023. I regjeringens rapport om sosial ulikhet blir modellen presentert som eksempel på lovende praksis.
Byggeprosjekter som ble ferdig i 2022:
Det har vært en økende andel i jobb de siste årene, og i 2022 var andelen på 67 % i Kristiansand. Til tross for en økning, ligger Kristiansand fremdeles under landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for sammenlignbare storbykommuner (ASSS) som begge lå på 69%. Arbeid for å fortsatt øke andelen i jobb vil være viktig i Kristiansand, og selv små endringer vil gi store gevinster.
Sykefraværet for Kristiansand kommune var i 2022 på 9,7%, mot 9,8% i 2021. De første månedene av 2022 var preget av høyt koronarelatert sykefravær. Kommunen styrket nærværsarbeid og sykefraværsoppfølging i 2022, og forhåpentligvis vil vi se resultater i 2023. Målet er 7,8% innen 2025.
Kommunens arbeid med heltid er organisert som et prosjekt og varer ut 2024. Det er god driv i prosjektet. Målet for prosjektet er at andelen heltidsstillinger i kommunen er på 60% og at gjennomsnittlig stillingsstørrelse er på 86%. Ved utgangen av 2022 har 58,3 % av de ansatte en heltidsstilling. Dette er en økning på 4,4 prosentpoeng siden oppstart av prosjektet i 2020. Ved utgangen av 2022 har de ansatte en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 81,6 %, en økning på 1,5 prosentpoeng. Flere av områdene har allerede nådd sine mål, eller er i god fremdrift til å nå målet innen prosjektets slutt.
Årsregnskapet for 2022 viser et underskudd på 98,8 mill. kroner (korrigert netto driftsresultat). Det er 108,9 mill. koner bedre enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er økt skatteinngang på slutten av året.
Alle områdene utenom Oppvekst og Helse og mestring, brukte mindre penger enn budsjettert. Helse og mestring brukte på 57,3 mill. kroner mer enn budsjettert, og Oppvekst hadde et underskudd på 84,2 mill. kroner. Det blir krevende for disse to områdene å jobbe mot budsjettbalanse i 2023.
Områdene har et samlet negativt fond på -20,1 mill. kroner. Det sentrale disposisjonsfondet er på 532,4 mill. kroner ved årsskiftet.
Kommunens netto lånegjeld er på 8,0135 mrd. kroner ved årsskiftet, og er under lånetaket på 8,5 mrd. kroner.
Årsrapport 2022
(årsrapportens nettside - ekstern lenke)
Du finner også tidligere årsrapporter på kommunens nettside:
Årsrapport og årsregnskap