«Hva heter det hvis jeg er fin på bildet du tar?».
En av deltakerne spør. Den norske fotografen sier ordet fotogen.
«Fotogen? Takk! Jeg samler på nye ord og nå lærte jeg et til».
En av de andre fremmøtte kommer inn fra kulda, tar av lua og viser fram det bustete håret mens han spør om ikke det finnes et ord for sånt.
— Jo, det heter luesveis, sier Gro Hareide til latter fra de andre.
Det er dyp konsentrasjon, og Gro Hareide (med lyseblå genser) forsøker å prate norsk med så mange som mulig. Foto: Kari Byklum
Hver søndag fra september til april arrangeres det gratis språkkafé på Kristiansand folkebibliotek, og i høst har det vært mellom 20 og 28 deltakere hver gang. I sommermånedene, når kafeen på hovedbiblioteket er stengt, møtes deltakerne gjerne til felles gåturer.
Hareide har vært frivillig i alle de åtte årene kafeen har holdt på. Hun og makker Jorunn Kalvik får ikke ei krone for jobben, men de synes det er verdt det.
— Det er fint å kunne bidra og moro å høre at de blir bedre og bedre i norsk jo mer vi snakker sammen, sier hun.
Deltakerne setter pris på språkkafeen og mange av dem kommer hver eneste søndag for å øve. Foto: Kari Byklum
Det finnes også språkkafeer i biblioteket-filialene i Vågsbygd, Søgne og Nodeland, og felles er at dette er et gratis lavterskeltilbud som forebygger utenforskap og fremmer integrering.
Mange av deltakerne er nylig ankomne flyktninger som venter på svar på asylsøknadene, mens andre har vært i Norge lenger. Flere går eller har gått på Kongsgård Skolesenter, som er en viktig arena for norskopplæring, men Hareide sier at dette ikke er nok for alle.
— Norsk er et vanskelig språk som det er viktig å praktisere mye. På språkkafeen har vi ikke noe pensum eller krav til prestasjon, det handler kort og godt om å snakke norsk sammen.
Gro Hareide (t.v.) har vært frivillig på språkkafeen i åtte år. Biblioteksjef i kommunen, Ann Kristin Undlien, er svært takknemlig for frivillige som bidrar til et best mulig tilbud til innbyggerne. Foto: Kari Byklum
Hareide forteller at mange innvandrere synes det er fint å kunne møtes for å snakke sammen på norsk uten at det stilles andre krav, og hvor det er lettvint å spørre om alt, også det som er litt rart.
For hvordan kan man vite at det er noe som heter luesveis? I alle fall ikke om man er fra Eritrea og aldri har brukt lue før.
— Det er mye å lære og nye ord hele tiden. Men jeg er bestemt på å bli god i norsk, og derfor kommer jeg hit hver søndag, sier Wahab Michael.
33-åringen fra Eritrea forteller at han har vært i Norge i 10 måneder og at språkkafeen er viktig for ham. Han synes også det er nyttig å bli kjent med flyktninger fra andre land her.
— Jeg har praksisplass i en matbutikk og snakker norsk med kundene, men det er spesielt vanskelig med alle dialektene og jeg må ofte spørre om igjen, sier Wahab Michael. Foto: Kari Byklum
— Vi kan jo ikke hverandres språk, og derfor må vi snakke sammen på norsk for å bli kjent, fortsetter Michael, som også ser på norsk tv.
— Gro sier vi må se på Peppa Gris. De snakker veldig tydelig på barne-tv, og det er god språkopplæring for oss som ikke har vært i Norge så lenge.
Mahmuod Khalil fra Syria har vært i Norge i et års tid. Han forteller at han kom alene til Norge og at broren kom en stund etterpå, men at det er viktig å omgås nordmenn.
— Jeg lærer mest norsk når jeg snakker med nordmenn, og derfor prøver jeg å gjøre det så ofte jeg kan. Jeg ønsker meg en jobb, men det er vanskelig å få før jeg blir bedre i norsk, sier 23-åringen.
Mahmoud Khalil fra Syria (i midten i grønt) forteller at samtalene her gjør ham bedre i norsk, men han får også nye venner på kafeen. Foto: Kari Byklum
Hvert år steller hovedbiblioteket i Kristiansand sentrum og filialene i Søgne, Songdalen, Hellemyr, Vågsbygd, Finsland og Flekkerøy i stand rundt 450 arrangementer, og biblioteksjefen i kommunen, Anne Kristin Undlien, er stolt av det mangfoldige tilbudet.
Oversikt over arrangementene finner du på Kristiansand folkebiblioteks nettsider:
— Jeg har bodd i Norge i flere år og har fått mange undervisningstimer i norsk på skolen. Det er jeg glad for, men jeg møter opp her for å bli enda bedre i norsk, sier Veirut Bereket fra Eritrea. Foto: Kari Byklum
— Språkkafeene er jo bare ett eksempel, og de fleste arrangementene handler naturligvis om litteratur- og kulturformidling. Fredagslunsjen er veldig populær, da er det ofte møter med forfattere.
Biblioteket er også en sosial møteplass, fortsetter hun, og forteller om alt fra babytreff og juleverksted til datakurs, forestillinger og konserter. Videre er det besluttet at frivillige organisasjoner får låne arrangementsrommet på hovedbiblioteket gratis.
— Det meste som foregår i biblioteket er gratis, og for barn og unge koster det aldri noe. Gratisprinsippet og frivilligheten er to viktige bærebjelker for oss, sier Undlien og skryter av de som bidrar.
Slik som Gro Hareide.
Yana Smirnova fra Ukraina (t.v) og Kalisha Hicks fra Wales har blitt kjent på språkkafeen og diskuterer om det heter “gå på eller i restaurant". Foto: Kari Byklum
— Bibliotekene hadde ikke hatt sjanse til å gi så mange gode tilbud til kommunens innbyggere om ikke det hadde vært for frivilligheten. Det er ikke bevilget midler til det, fastslår biblioteksjefen.
Når det gjelder språkkafeen på hovedbiblioteket, stiller biblioteket kun med lokaler, kaffe og kaker, så gjør frivillige resten.
— Jeg synes det er et positivt arbeid og spennende å bli kjent med folk fra ulike kulturer. Det gjør at man får åpnet sitt eget sinn og utfordret seg litt, og det har de fleste godt av. Dessuten blir vi godt kjent med flere av dem, og har til og med blitt invitert på ID-fester og i et syrisk bryllup, forteller Hareide.
Men hun skulle helst delt oppgaven med flere.
— Vi er som regel to norske frivillige, men vi skulle gjerne vært flere. Det beste for deltakerne er jo om vi er mange nordmenn som de kan snakke norsk med, da lærer de mest.
Deltakerne på språkkafeen kjente ikke hverandre fra før, men alle har til felles at de jobber hardt for å bli bedre i norsk. Foto: Kari Byklum