I denne korte filmen redegjør kommunedirektør Camilla B. Dunsæd om hovedtrekkene i forslaget til økonomiplan 20232–2026.
Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2023-2026 ble lagt fram i bystyret 26. oktober av kommunedirektøren og økonomidirektør Terje Fjellvang.
Alle dokumenter, vedlegg og lenker: forslag til økonomiplan 2023-2026
Du kan også gå direkte til Framsikt, økonomiplanens nettside (ekstern lenke)
Se bystyret direkte på nett-TV fra kl 17.00 (ekstern lenke)
Årets budsjettforslag ble lagt fram i bystyret 26. oktober av kommunedirektør Camilla Dunsæd og økonomidirektør Terje Fjellvang. De varslet en strammere kommuneøkonomi framover.
– I år har det vært vanskelig å lande kommunens forslag til budsjett for de neste fire årene. Lavere økonomisk vekst framover gjør at vi må drive både med omstilling og effektivisering, sier kommunedirektør Camilla Dunsæd.
Med økte utgifter har kommunen måttet bruke av oppsparte midler i 2022. Disposisjonsfondet ser ut til å bli tappet med nærmere 500 millioner kroner i år.
Fra 2023-2026 vil det være et samlet underskudd (netto driftsresultat) på 92 millioner kroner selv om kommunedirektøren foreslår økt eiendomsskatt og økt innsparingskrav. Forventet underskudd finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Fra 2026 forventes et overskudd på 76 millioner kroner.
De største utfordringene er i områdene Oppvekst og Helse og mestring hvor det har vært vanskelig å tilpasse driften til budsjettrammen. Endrede rammebetingelser som blant annet innføring av ny lærernorm og utgifter til fastlegeordningen, er med på å øke kostnadene. I tillegg er det økt behov for tjenester i begge områdene.
Kommunens årlige budsjett er på nesten 10 milliarder kroner og gir fortsatt mulighet til utvikling og levering av gode tjenester til innbyggere. Kommunen følger opp satsingene i kommuneplanen og FNs bærekraftsmål og skal fram mot 2030 være en foregangskommune på grønn omstilling. Vi skal ha små levekårsforskjeller og være en drivkraft i regionen.
Forslaget gir også rom for investeringer i infrastruktur og bygg, selv om kommunedirektøren foreslår å utsette enkelte investeringsprosjekt for å holde utgifter til renter og avdrag på et forsvarlig nivå. Ambisjonsnivået er likevel høyt de neste fire årene.
Utvidelse av energiprosjektet med solceller på flere tak, er blant disse investeringene.
– Klimabudsjettet skal hjelpe oss å nå målet med å redusere klimagassutslipp med minst 80% innen 2030. Vi foreslår en utvidelse av energiprosjektet med solceller på tak kombinert med batteribank for blant annet å utnytte produksjon av energi på sommerstengte skoler. Den strømmen skolen ikke trenger på sommeren, kan selges.
Nybygde Søgne skole- og idrettssenter får solcellepaneler på taket som dekker 80 prosent av energibehovet til skolen. Dette tilsvarer strømforbruket til rundt 30 eneboliger, forteller Dunsæd.
– En annen stor investering er skolestrukturen på Hånes. Det vil bli bygd ny barneskole på Brattbakken for inntil 600 elever. Ungdomstrinnet på Hånes og Tveit samlokaliseres i ny felles ungdomsskole for 385 elever med idrettshall på Lauvåsen. Byggestart blir i januar 2026, sier hun videre.
Kommunen har behov for flere heldøgns omsorgsplasser. I 2026 skal 72 plasser være klar til bruk, 44 plasser ved Randesund omsorgssenter og 28 plasser i tilknytning til Strømmehaven.
Det satses også videre på å få flere unge ut i jobb.
– I fjor startet vi «Flere i arbeid» – et femårig program som skal bidra til at flere unge under 30 som er utenfor arbeid kommer i jobb og at flere gjennomfører yrkesfaglige utdanninger. Vi skal blant annet se nærmere på hva som hindrer bedrifter i å ta inn unge som trenger oppfølging og ekstra opplæring. Vi vil teste ut ordninger sammen med fylkeskommunen, NAV, UiA Næringsforeningen og lokale bedrifter. Det skjer allerede mye bra i Kristiansand og vi har flere pilotprosjekter på gang, for eksempel hos Elkem hvor ungdommer som har falt utenfor gis mulighet til et alternativt læreløp, avslutter kommunedirektøren.
Kommunedirektøren foreslår en økning i innsparingskravene på 7,9 millioner kroner i 2023, et sparekrav som stiger til 21,7 millioner kroner fra 2026.
Bakgrunnen er bystyrets forventning om effektivisering av administrasjonen i økonomiplanen for 2022-2025.
Dette løses ved ulike administrative tiltak, for eksempel å redusere reiseutgifter, naturlig avgang og andre tiltak i områdene.
Totale innsparingskrav er på 26,8 millioner kroner i 2023, stigende til 56,3 millioner kroner fra 2026.
Det foreslås ingen økning i eiendomsskatten i 2023.
Fra 2024 foreslås en økning i eiendomsskatten fra dagens 2,1 promille til 2,2 promille.
Det betyr en økning i eiendomsskatten som er noe større enn da forrige økonomiplan ble lagt frem. Kommunedirektøren mener dette er nødvendig på grunn av den økonomiske situasjonen.
Kommunale avgifter for vann og avløp øker. Hovedgrunnen til økte vann- og avløpsgebyr er økte rentekostnader.
Gebyrøkning for vann, avløp, renovasjon og feier samlet, er 11,71% i 2023, 6,26% i 2024, 3,94% i 2025 og 4,92% i 2026.
Disse tjenestene finansieres ved selvkost. Det vil si at abonnentene betaler det tjenestene koster.
Fastlegeordningen har en økt kostnad på 44 millioner kroner i 2023 og staten finansierer kun 9 millioner kroner av dette.
Budsjettet blir vedtatt i bystyret 15. desember.
Budsjettdokumentene finner du øverst på denne siden.
Kommunedirektør Camilla Dunsæd, telefon: 97 51 08 64
Økonomidirektør: Terje Fjellvang, telefon: 90 53 58 52