Sterkere sammen – med innbyggerne

Kommunedirektør Camilla Dunsæd (nr 2 fra venstre) og direktørene Kjell A Kristiansen (organisasjon), Kristin Eidet Robstad (oppvekst), Camilla Jarlsby (kultur og innbyggerdialog) og Brede Skaalerud (helse og mestring) skal satse på utvikling av tjenstene sammen med innbyggerne i Kristiansand. Foto: Svein Tybakken

Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer fremover Ifølge Perspektivmeldingen (Meld. St. 14) vil kraftig økning i eldrebefolkningen fra 2030 medføre tunge utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner. Samtidig blir vi for få arbeidstakere og skatteytere. Dette er så alvorlig at kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, stiller spørsmålet om kommunene er på vei til økonomisk kollaps i 2040.

Nye modeller og metoder

– Ja, dette er det dramatiske bakteppet for prosjektet «Samhandlingskommunen Kristiansand». For å møte disse utfordringene, kreves det nye modeller og metoder for hvordan vi skal utøve våre ulike roller og klare å opprettholde velferdssamfunnet.  

Det sier kommunedirektør Camilla Dunsæd, som peker på at bystyret er tydelige på at kommunen skal samhandle med innbyggerne og andre sentrale samfunnsaktører for å løse samfunnsoppdraget og oppfylle visjonen Sterkere sammen, slik det også beskrives i kommuneplanen.

– Kjernen i den samhandlende kommune – med livskvalitet som mål, er kapasitetsbygging i mennesker og lokalsamfunn ved å få offentlige og private aktører i sivilsamfunnet til å samarbeide om å skape offentlig velferdgjennom å dele ressurser og kunnskap med hverandre. Det er en styring- og praksisform som kan redde et offentlig velferdssystem under press, sier Dunsæd.

«Samhandlingskommunen Kristiansand» startet allerede i fjor høst, og direktør for området kultur og innbyggerdialog, Camilla Jarlsby, er prosjekteier mens kommunalsjef for innbyggerdialog, Elisabeth Engemyr, har ledet starten av prosjektet.

Dialogverksteder

–  Vi begynte i fjor høst 2021 med å gjennomføre seks dialogverksteder der både innbyggere, politikere og ledere og ansatte i kommunen deltok. Det viste seg at verkstedene var påfallende samstemt i synet på hvilke tjenesteområder det i første omgang er behov for mer samhandling. Erfaringen fra verkstedene har lagt grunnlag for det videre utviklingsarbeidet, sier Camilla Jarlsby, som viser til fem innbyggergrupper eller fokusområder prosjektet skal jobbe videre med:

•            Familier med sammensatte problemer
•            Innbyggere med fysiske og psykiske utfordringer
•            Private småbedrifter og gründere
•            Nye innbyggere
•            Frivilligheten

– Mitt fokus er at prosjektet har god gjennomføringskraft og at vi på en god måte klarer å realisere det innspillene fra dialogverkstedene utfordrer oss på; styrke samhandlingen og finne en god praksis der ledere og ansatte jobber på en ny og bedre måte for å kunne gi best mulige tjenester til innbyggerne. Vi må sørge for at innbyggerne opplever å bli tatt på alvor av samhandlingskommunen, sier direktør for kultur og innbyggerdialog, Camilla Jarlsby.

Sammenhengende tjenester

Kommunalsjef for innbyggerdialog, Elisabeth Engemyr, har ledet prosjektet "Samhandlingskommunen Kristiansand" høsten 2021. Nå overlater hun stafettpinnen til Svein Ove Ueland. Foto: Svein Tybakken

Les mer om prosjekt Samhandlingskommunen

– Målet for samhandling er innbyggermedvirkning og sammenhengende tjenester. Basert på funnene fra dialogverkstedene med innbyggere og ansatte, har prosjektgruppen landet på noen anbefalinger for hvordan en utviklingsprosess kan se ut. For at arbeidet kan bli konkret og målrettet, har vi i mandatet pekt på tre viktige innsatsområder, sier Elisabet Engemyr, som mener det er viktig å ikke gape over for mye med en gang, men sikre utvikling på noen viktige felt. Det gjelder blant annet utvikling av

• innbyggerdialogen – mer aktiv involvering av innbyggerne
• tjenestene – mer involvering av innbyggerne i utøvelsen av tjenestene
• organisasjonen – ny kultur for samhandling

– Det har vært gøy, meningsfylt og lærerikt å organisere dialogverkstedene. Det vi opplever er jo at folk engasjerer seg og har gode innspill. Vi har også hatt god hjelp i prosessen av kompetansemiljøet Joint Action Analytics. Resultatet er et mandat som skal være med å endre måten kommunen samarbeider med befolkningen og brukerne. Det er kjempeviktig, og jeg er glad jeg fortsatt skal være med i denne spennende prosessen og ha søkelys på utviklingen av innbyggerdialogen, sier den avtroppende prosjektlederen, som nå gir stafettpinnen videre til kollega Svein Ove Ueland.

Kommune 3.0

«Samhandlingskommunen» er med andre ord i fortsatt trygge og erfarne hender. Som tidligere barnevernsjef og oppvekstdirektør, er Ueland tydelig på at Kristiansand kommune har utviklet gode tjenester og gjør mye riktig i dag – også i tråd med samhandlingsidealene.

– Men vi har en lang vei å gå for at samhandling skal gjennomsyre oss. Danskene innførte for flere år siden begrepet «kommune 3.0». Poenget er å synliggjøre utviklingen fra kommune 1.0 hvor innbyggerne måtte stå med lua i hånda og pent spørre om hjelp. I kommune 2.0, der vi er nå, har vi fokus på tjenesteproduksjon, kundetilfredshet og service. Nå skal vi til kommune 3.0 som vektlegger felleskapet som ramme for et godt liv. Da er det opplagt at kommuneorganisasjonen ikke vet best hvordan ting skal være, sier en tydelig engasjert prosjektleder.

Svein Ove Ueland er forberedt på at prosjekt «Samhandlingskommunen» kan skape debatt i organisasjonen.

– Det blir utfordrende å endre holdning. Vi skal ikke bare samhandle med innbyggerne. Vi må bryte ned siloene og samarbeide over de definerte ansvarsområdene vi har i dag. Det blir krevende for både ledere og ansatte, så nå får vi virkelig mulighet til å vise at vi er på lag og på hugget.

– I mandatet er det definert områder der vi skal gå i gang med konkret handling. Det dreier seg blant annet om ansatte i helse og mestring som sammen med kolleger i oppvekst skal styrke samhandling for et mer helhetlig tilbud til barn med fysiske helseutfordringer. Her vil samhandling med foreldre spille en viktig rolle. Og så vil jeg nevne «JegerUng» – en satsing på Jegersberg gård som alternativ skole-arena for ungdomsskoleelever. Her skal det utvikles og høstes erfaring med Jegersberg gårds egne beboere i førersetet. Begge disse tiltakene er spennende samhandlingsprosjekter og det er mange flere. Jeg gelder meg stort til å komme i gang nå i mars, sier Svein Ove Ueland.