Leder for ressurssenteret, Lane Mohammadi, sammen med Mariann Solvang, leder for integreringsenheten Rune Håverstad og Linn Kristin Flø.
Adressen Kristian IVs gate 26 har en lang historie knyttet til flyktninger i Kristiansand. Biljardbordet og sofagruppen med brettspill er det første du ser når du kommer inn. Det vitner om at her har enslige mindreårige flyktninger tilbragt mange hyggelige ettermiddager og kvelder lenge før det ble krig i Ukraina.
-Situasjonen rundt flyktningene fra Ukraina gjorde at vi måtte løse en del oppgaver på nye måter. Vi har valgt å samle mye under ett tak her, og dette mener vi kommer flyktningene til gode, sier enhetsleder for integrering, Rune Håverstad.
Helt nye oppgaver
Normalt har flyktninger blitt registrert og vært gjennom et medisinsk opplegg i sentrale mottak før de kommer til Kristiansand. Boliger, skoleplass og annet flyktningene trenger, har derfor blitt klargjort på forhånd.
De ukrainske flyktningene har snudd opp ned på det vante mønsteret for integreringsenhetens arbeid. Flyktningene befinner seg i stor grad allerede i Kristiansand når de søker asyl. De bor hos venner, hjelpere eller familie, og de ønsker hjelp der de er.
Det er først når personene søker asyl de får rettighetene som følger med å være flyktning. Før en asylsøknad er levert, har ukrainerne ikke flere rettigheter enn andre besøkende fra land utenfor EØS.
I mange tilfeller venter de eller hjelperne deres med å søke til ulike behov ikke lenger kan utsettes. Da haster det å få ting i orden, enten det gjelder penger, skole- eller barnehageplass, medisinsk hjelp, eller et nytt sted å bo.
Kutter ventetid
-Saksbehandlingstiden er lang i UDI og IMDI. Ventetiden går ned når vi i kommunen tar et større ansvar for å la flyktninger fortsette å bo hos familie eller hjelpere (AMOT), og for bosetting. Flyktningene trenger stabilitet og informasjon om bosettingsprosessen, sier Lane Mohammadi som er leder på ressurssenteret.
Sikrer gode søknader
Mohammadi er en av to erfarne ansatte fra integreringsenheten som jobber fulltid på ressurssenteret. Bemanningen økes ved behov.
En viktig del av jobben de gjør, er å sikre at søknader om AMOT er komplette og feilfrie når de sendes, samt godkjenne boliger. Det reduser behandlingstida betraktelig.
De kan også legge inn anbefaling om bosetting i IMDiS fagsystem. I tillegg kan integreringsenheten gjøre viktig kartlegging når de fyller ut søknaden, som for eksempel å få inn informasjon om spesielle helseutfordringer eller om asylsøkeren har kjæledyr.
-Vi har aldri bosatt kjæledyr før, men vi har stor respekt for tilknytningen mange har til kjæledyr, og legger til rette for dette, sier enhetsleder Håverstad.
- På ressurssenteret har de dessuten disse oppgavene:
- Oppfølging av enslige mindreårige flyktninger
- Lavterskeltilbud for enslige mindreårige flyktninger
- Klubbkvelder/aktiviteter for enslige mindreårige flyktninger
- Oppfølging av familiegjenforente
- Samtale-/aktivitetsgruppe for kvinner
- Flyktninger som har fått familiegjenforening
Det er uklart hvor mange flyktninger som kommer til Norge, og forventningene er nå redusert i forhold til tidligere. Kristiansand kommune har åpnet for å bosette 500 flyktninger og opp til 1000 personer i akuttmottak.
Kontakt for media:
Leder for integreringsenheten
Rune Håverstad
91584767