– Vi må forlate kontorstolen
Ordfører Jan Oddvar Skisland åpnet Samhandlingskonferansen 2022 med å peke på at kommunes folk må opp av kontorstolene og ut for å samhandle med innbyggerne. Foto: Svein Tybakken
27.-28. oktober 2022 satte Kristiansand kommune samhandling på dagsorden med samhandlingskonferansen Sammen.
– Kommune-Norge står overfor store utfordringer når det gjelder klimaendringer, eldrebølge og levekårsforskjeller, som sammen med krigen i Ukraina skaper utrygge rammer for oss. Et godt og bærekraftig velferdssamfunn er et fellesskapsprosjekt vi som bor og virker i kommunen må utvikle – sammen, sa ordfører Skisland blant annet i sin åpningstale.
Se video-reportasje fra Samhandlingskonferansen som retter spørsmålet mot konferansens sentrale aktører: Hvordan få kommuneorganisasjonen til å endre kultur og virkelig begynne å samhandle med hverandre og innbyggerne?
Med Samhandlingskonferansen 2022 var det Kristiansand kommunes ønske å hente inspirasjon og kunnskap av både danske og norske kommuner og akademia til hvordan samhandle med innbyggerne på beste måte. Hele konferansen ble direktesendt og kan sees på Facebook.
Fremtidsrettet
Konferansedeltakerne fikk virkelig lytte til de som går foran for en fremtidsrettet måte å drive kommune på – som bygger lokalsamfunn der likhetstanken og byråkrati tones ned til fordel for samhandling, nytenkning og nærhet.
Sterke eksempler fra prosjekter i både Trondheim og Kristiansand gjorde inntrykk på de ca. 130 deltakerne.
Radikal innovasjon
Rådgiverne Sara Andersson og Kristin Tveranger Alfsen fra Trondheim kommune er begge prosjektledere i Pilot 0-24 – Innbyggernes modell. Det er et samarbeidsprosjekt på tvers av sektorer med den hensikt å gjøre tjenestetilbudet til utsatte barn og unge og deres familier bedre koordinert og mer helhetlig.
Rådgiverne Sara Andersson og Kristin Tveranger Alfsen (i midten) fra Trondheim kommune imponerte sine kolleger i salen da de fortalte fra Pilot 0-24, Innbyggernes modell.
– Vi driver med radikal innovasjon. Delprosjektene disponerer totalt 16 millioner kroner fram til juni 2023. Vi må ikke definere på forhånd hvordan pengene skal brukes. Vi må spørre innbyggerne hva de trenger for å få et bedre liv, sa Sara Andersson, prosjektleder i kommunedirektørens fagstab for helse og velferd, på konferansen – til stor undring og applaus blant deltakerne.
Konferansedeltakerne ble tydelig enda mer begeistret da de to fra Trondheim fortalte om «Tidlig innsats i Brundalen» der en lavinntektsfamilie fikk livet snudd på rett kjøl. Målet er å forebygge utenforskap, samt å gi familier hjelp ut ifra behov de selv definerer, og at dette skal skje raskt.
Nav i barnehagen
– Mange tjenester hadde jobbet rundt denne familien over tid. Men så tok Nav plass i den lokale barnehagen og kom nært inn på moren og fikk spurt: «Hva trenger du av oss?». Da åpnet hun seg og det viste seg at familien manglet det meste. De hadde ikke nok klær, ikke senger, ingen sofa, ikke kjøkkenbord – de hadde ingen ordentlig bolig. Vi bestemte oss for å gi dem 160.000 kroner til innkjøp av det de trengte. I tillegg fikk de praktisk hjelp til innredning, fortalte Sara Andersson, som også reflekterte over en slik samhandlingsmodell.
– Det å gi økonomisk støtte direkte til innbyggere, på denne måten, er aldri prøvd i Norge tidligere. Hva skjer når vi hjelper mennesker i utsatte posisjoner på nye måter? Tenk på ringvirkningene av å raskt gi en slik familie tilbake stolthet og sosial kapital med et relativt lite beløp. I stedet for å bruke millioner på å ansette flere mennesker som skal jobbe sammen i kommunen, ønsker vi å gi økonomisk støtte til de som trenger det. Derfor spør vi dem: Hva trenger du for å få et bedre liv, sa Sara Andersson til stor applaus og tilrop fra salen.
I et håndskrevet takkebrev til Trondheim kommune, skriver moren følgende:
“Det har gitt oss tilbake stoltheten over hjemmet vårt, over familien vår, og jentene føler samhørighet med vennene sine og kan igjen be dem hjem til seg. Jeg vet helt ærlig talt ikke hvordan det hadde vært med oss nå, om vi ikke hadde mottatt denne støtten”.
Gjorde inntrykk
To innslag fra Kristiansand kommune, nærmere bestemt Energiverket og Jegersberg gård, gjorde også sterkt inntrykk på deltakerne under Samhandlingskonferansen.
"Jeg har forstått såpass at de som betyr noe i det offentlige er sånne folk med skinnlapper på albuene, sa Espen Andre Gusdal og høstet stor og lattermild respons i salen. Foto: Svein Tybakken
Espen Andre Gusdal fra Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter inntok scenen uten manus eller PowerPoint-presentasjon. Han fortalte «rett fra levera» om sitt liv som rusavhengig fra han var 12 til han var 33 år. Arendalitten har vært inn og ut av fengsel og var syk og nedbrutt da han kom til Jegersberg gård for drøyt fire år siden.
– Det var fantastisk å komme dit, for de sa: «Vi er ikke opptatt av hvem du har vært. Vi er her for å bygge deg opp til den du er.» Det var holdningen, og jeg fikk tillit til å drive stallen allerede etter et halvt år.
For å få en av de over 20 plassene Jegersberg gård tilbyr, må man ha en langvarig avhengighet bak seg. Her får rushavhengige muligheten til å få livet på rett kjøl igjen, gjennom å bo og leve på gården i tre år, samtidig som de jobber eller tar utdanning. Kristiansand kommune samarbeider med Lillesand og Vennesla om driften av Jegersberg gård.
– Nå har jeg vært rusfri siden 2018, og er leder for JegErUng. Jeg har sittet i møter i kommunen med folk med skinnlapper på jakkeermene. Jeg har forstått såpass at de som betyr noe i det offentlige er sånne folk med skinnlapper på albuene, fortalte Espen Andre Gusdal til rungende latter fra salen.
Drømt om å jobbe med barn og unge
– Det hele startet før sommerferien i 2019 da en rektor på en barneskole i Kristiansand ringte til gården, fortalte Gusdal videre. Rektoren hadde en elev som trengte noe annet enn det skolen kunne tilby, og lurte på om gutten kunne få noen arbeidsoppgaver på Jegersberg. Da jeg møtte han fikk jeg klump i halsen og gjenkjente umiddelbart meg selv i ham. Jeg gikk rett ned på kontoret til ledelsen og sa at «den gutten skal være sammen med meg», sa Gusdal, som fortalte at han alltid har drømt om å jobbe med barn og unge og å forebygge utenforskap.
– Ledelsen på Jegersberg gård ga meg tillit. Jeg syntes det var ufattelig. Det skurrer jo litt å blande tidligere rusavhengige med sårbare barn og unge. Jeg var egentlig veldig skeptisk selv. Men så har det ballet på seg og vi har funnet en modell som fungerer, sier Espen Andre Gusdal. JegEr Ung ble et fast tilbud i Kristiansand kommune i januar 2020.
Jeg var ingenting da jeg kom til Jegersberg gård. Jeg var 33 år og hadde ikke utdannelse, ikke jobb, ikke sertifikat. Nå har jeg alt dette, inkludert skinnlapper under albuene og jeg sitter til og med i en forskningsgruppe. – Det er dritskummelt, sa Gusdal. Og dermed brøt salen ut i ny, tårevåt latter og applaus.
Det er ikke tvil om at konferansedeltakerne på Samhandlingskonferansen 2022 fikk store porsjoner med gode eksempler på hvordan det offentlige velferdsapparatet er i ferd med å legge om stilen fra «vi vet best hvordan du bør ha det» til «hva kan vi sammen gjøre for å bedre din hverdag?».
Fra Trondheim kommune kom Are Risto Øyasæter og Lene Markussen som i åtte år har jobbet tett på befolkningen i området Saupstad-Kolstad der samhandling og byutvikling har endret en bydels stolthet og relasjonelle kapasitet. Foto: Svein Tybakken
Niels Højberg – tidligere kommunedirektør i Aarhus, nå ledelsesekspert og rådgiver ved Institutt for Stadskundskap ved Aarhus universitet, var tydelig på at kommunene må ta i bruk samhandling for ikke å tape velferd når det snart på grunn av demografiske endringer blir for få hender til å gjøre jobben. Foto: Svein Tybakken
Ottar Ness – professor i rådgivningsvitenskap ved NTNU: "Vi må jobbe på kryss og tvers av ressurser i lokalsamfunnet for å skape livskvalitet og verdighet, der innbyggerne selv – sammen – blir en del av løsningen.» Foto: Svein Tybakken
Innbygger i Kristiansand, Gunhild Ruud Lindvig, holdt innlegg om hvordan hun følte seg krenket da kommunen ikke ville ha noen dialog eller samhandling med Vågsbygds innbyggere da Åsane skole skulle legges. "Salg ble bestemt over hodet på oss. Kristiansand har en vei å gå som samhandlingskommune", sa hun og høstet kraftig applaus fra konferansedeltakerne for sitt åpne og ærlige innlegg.
Parksjef Aase M. Hørsdal laget god stemning på Samhandlingskonferansen med sitt smittende humør og stolthet over egen arbeidsplass. Hun fortalte om Bydelsfondet som er et resultat av Dialogmøtene til formannskapet og er med på å senke terskelen mellom kommunen og innbyggerne. Foto: Svein Tybakken
Hallvard Auestad var også litt stolt da han fortalte om tilretteleggingsarbeidet Demokratienheten han leder gjør for formannskapets dialogmøter med innbyggerne. "Vi har tilrettelagt for nær et dialogmøte per måned de siste to-tre årene. Det innebærer mange møter med velforeninger, næringsliv og frivillige organisasjoner."