Sørlandets største dekkskiftoperasjon

Lagersjef Martin Yankov omgitt av 650 sett med dekk. Foto: Kristiansand kommune

– Vi har syv-åtte mann i sving med dekkskift, inklusive de som kjører ut for å skifte på bilene ute i tjeneste, forteller Martin Yankov, lagersjef på Dalane sentralanlegg, eller “Verkstedet på Dalane”, som sentralanlegget også blir kalt.

I reolene rundt lagersjefen ligger 650 sett med dekk lagret. 650 sett, det er 2600 dekk, det. Dekkene er til Kristiansand kommunes 628 person- og varebiler. Når vinteren er over, skal alle ha sommerdekk på. Det skjer nå, i april. I november er det fram med vinterdekkene igjen.

– Når det er planlagt godt, går det fire uker, opplyser Yankov.
Han nøler ikke med å kalle det Sørlandets største dekksiftoperasjon.

– Det er faktisk det, bekrefter lagersjefen.

Tar sone for sone

I verkstedet vegg i vegg med dekklageret står en liten lastebil ferdig opplastet med sommerdekk.

– Vi har to team med to-tre personer i hver bil. De reiser ut og tar sone for sone eller lokasjon for lokasjon, og skifter dekk på bilene som står der, forklarer Trond Richardsen, enhetsleder på sentralanlegget siden 2018.

Har en av kommunens biler flatt dekk eller fått ei ripe i lakken, ringer sjåføren verkstedfolkene på Dalane. Som rykker raskt ut, henter bilen og setter igjen en lånebil, dersom det er behov for det. Hvis det bare er et hjul som må skiftes, har mekanikerne med seg hjul og deler og bytter på stedet. På den måten blir det ikke noe tidsavbrekk i tjenesten for de som disponerer bilen.

Knut Johannessen gjør klart til dekkskift "i felten". Foto: Kristiansand kommune

Sjåføren merker ingenting

– Det er det som er det store plusset med dette. En sykepleier eller hjelpepleier er bare på jobb. Når vi skifter dekk på bilene deres, gjør vi det i vaktskiftet, så de merker egentlig ingenting, kanskje bortsett fra at de ser at det er nye dekk på bilen når de skal ut igjen, forklarer enhetslederen.

I tillegg til de 628 person- og varebilene, inneholder den kommunale maskinparken alt fra mindre utstyr som aggregater og gressklippere til gravemaskiner, lastebiler, hjullastere, septikbiler, spylebil, søppelbil og traktor.

Utstyret og maskinene benyttes til drift og vedlikehold av kommunens parkanlegg, infrastruktur, formålsbygg og annen kommunal eiendom. Utstyret og maskinene er også nødvendige for å ivareta kommunens krav til beredskap.

– Vi håndterer alt fra de minste gressklipperne til store lastebiler, for hele kommunen, presiserer Trond Richardsen.

Kjerringa mot strømmen

Mange kommuner leaser person- og varebiler, de holder seg ikke med egne lastebiler eller gravemaskiner, og i alle fall ikke eget verksted til å vedlikeholde dem. Så hvorfor gjør Kristiansand kommune det motsatte? Dét finnes det en forklaring på.

– For noen år siden ble det tatt et valg; skulle man lease eller kjøpe? Man valgte da å kjøpe. Du passer gjerne bedre på din egen bil enn en du leaser. En leasingbil har du i fem år, så må du bytte den. Hvis det er ei ripe i sida på den da, så må du betale ekstra for det. En bil vi eier, bruker vi i minimum ti år, altså dobbelt så lenge, og når den har gjort nytte sin, så kan vi selge den, for det er vi som eier den. Vi får kanskje 25.000 for den, og det er kanskje ikke så mye, men på 628 biler over ti år, er det 15 millioner, så det er en betydelig sum, forklarer Glen Allan Eikeland, produksjonssjef i Ingeniørvesenet.

Det hører med til historien at Kristiansand kommune hadde leaset biler over en lengre periode da valget om å kjøpe ble tatt.

Kristoffer Vekterli skifter dekk på en av kommunens varebiler. Foto: Kristiansand kommune

Mer lønnsomt å eie

Bilhold er imidlertid mer enn kjøp og salg av biler. Regner du inn verkstedlokaler, verktøy, delelager, mekanikere, dekkskift, service, EU-kontroll, drivstoff, forsikring og alt annet som kan knyttes til bilhold, er det fortsatt lønnsomt å eie, fastholder produksjonssjefen. Han har regnet ut at kommunen i løpet av fem år sparer skattebetalerne for minimum 160 millioner kroner ved å eie framfor å lease. Og da har han ikke regnet med de 15 millionene han regner med å få inn på salg av de 628 bilene når de pensjoneres fra kommunal tjeneste.
Dessuten vil det være en omfattende jobb bare å hente inn alle tjenestene som utføres ved sentralanlegget, påpeker Eikeland.
– Vi har tatt noen telefoner for å høre hvor mye verkstedene skulle ha for å gjøre disse tjenestene for oss – kjøre rundt og skifte dekk, hente og bringe og alt dette her. Det var ingen som ville gjøre det, forteller produksjonssjefen.

Base for 50-60 ansatte

Foruten verksted og lager inneholder sentralanlegget, som ligger noen minutters kjøring fra Gartnerløkka på riksvei 9 mot Setesdalen, blant annet smie, smørehall og hall for sprøytelakkering. Anlegget er base for nærmere 60 ansatte; verkstedpersonell, rørleggere og utearbeidende ansatte i både Parkvesenet og Ingeniørvesenet.

Sentralanlegget er dessuten beredskapslager for hele kommunen. I tillegg til dekk til alle kommunens kjøretøyer, inneholder det store lageret en egen seksjon med deler til kommunens vann- og avløpsnett. Hit kommer også nabokommmunene for å låne deler når det er krise.

Produksjonssjef Glen Allan Eikeland og enhetsleder Trond Richardsen foran sentralanlegget. Bak kommer Kathinka Langeid inn med en høytrykksspylebil. Foto: Kristiansand kommune

Viktig for akuttberedskapen

– I Kristiansand kommune har vi en kjerne av maskiner og mannskap vi er nødt til å ha for å opprettholde akuttberedskap, og så kjøper vi oss opp med tjenester fra private leverandører for å ha full beredskap, for eksempel om vinteren, opplyser Glen Allan Eikeland.

– Summa summarum har Kristiansand kommune cirka tjue prosent i egen regi på drift. På anlegg, legging av rør og sånne ting, har vi en egenregi på cirka sytten prosent, så mesteparten kjøper vi fra private entreprenører og aktører gjennom rammeavtaler og entrepriser, legger han til.

For å få fullt utytte av de egeneide maskinene, brukes de både sommer og vinter, for å få flere timer å fordele kostnadene på.

– Vi bruker det vi har på anlegg og ute på forskjellige driftsoppgaver, og så kjøper vi resten, presiserer produksjonssjefen.

Lærlingbedrift

Mange mekanikere på Sørlandet har hatt sin læretid ved verkstedet på Dalane. For øyeblikket har verkstedet 18 ansatte og fire lærlinger. Tar vi med all kommunal aktivitet knyttet til verksted, bil og maskinentreprenørvirksomhet, snakker vi om cirka 12 læreplasser. I tillegg kommer mange praksisplasser og sommervikarer.

Enheten tilbyr også flere lavterskeltilbud i form av praksisplasser og utplasseringer med fokus på inkludering og flere i arbeid.

– Vi har hatt noen lærlinger med ulike utfordringer, som har tatt fagbrev hos oss. Vi har også hjulpet noen med jobb etterpå, forteller Glen Allan Eikeland.
Både han og Trond Richardsen skulle gjerne sett enda flere lærlinger i verkstedhallene på Dalane.

– Vi har lærlingplasser, men vi får ikke inn nok lærlinger, sier Eikeland.

– Vi må være tidligere ute, hevder Richardsen.

– Mekanikere er det mangel på i hele Sør-Norge. Vi må snart hente dem allerede i tiende klasse, for å få tak i dem, avslutter enhetslederen.

Sentralanlegget på Dalane er også beredskapslager for Kristiansand kommune. Her ligger deler til vann- og avløpsanlegg på rekke og rad. Foto: Kristiansand kommune