De totale utslippene har gått ned 1 prosent fra 2019 til 2020, og 8 prosent fra 2015, som er referanseåret for Kristiansand kommune.
Klimastatistikken fra miljødirektoratet har en forsinkelse og det er derfor tallene fra 2020 som ble publisert. Dette var et spesielt år, da pandemien slo til for fullt, og normal aktivitet i lange perioder var redusert. Likevel er det flere interessante ting å ta med seg fra klimastatistikken.
Klimamålet til Kristiansand kommune er å redusere utslippene med 80 prosent fra 2015 til 2030, derfor kaller vi 2015 referanseåret til Kristiansand kommune.
Tabell hentet fra Ciceros notat om utslipp i Kristiansand kommune.
– Nå ser vi at selv i et år med unntakstilstand og pandemi, så går de totale direkte utslippene i Kristiansand kommune ned med kun 1 prosent. Dette viser at det i framtiden trengs kraftfulle og effektive klimatiltak for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimamålet vårt i Kristiansand. Vi må fortsette det gode arbeidet vi har startet med klimabudsjettet, og fremme gode tiltak til politikerne våre. Her er det veldig viktig at vi får til en god dialog og samarbeid med både industri, næringsliv, Kristiansand Havn og andre, sier miljøvernsjef i Kristiansand kommune, Stein Erik Watne.
Miljøvernsjef i Kristiansand kommune, Stein Erik Watne. Foto: Kristiansand kommune.
Nedgang i industriutslipp og luftfart
De største endringene man kan se i statistikken er at utslippene fra industri gikk ned med 18 tusen tonn CO2-ekvivalenter, eller 23 prosent, fra 2019 til 2020. Nesten hele reduksjonen kom fra lavere utslipp hos REC Solar, blant annet som følge av produksjonsstans deler av året, og oppstart av ny produksjonsprosess hvor solcellesilisium produseres fra silisiumspon, med mye lavere utslipp enn fra en tradisjonell silisiumovn.
Utslippene fra luftfart har også blitt halvert, med en nedgang på omtrent fem tusen tonn (49,9 prosent). Luftfart var den sektoren som ble hardest rammet av pandemien, med en nedgang i avganger og ankomster. Utslippene her omfatter avganger og ankomster av fly og helikopter ved Kjevik, ikke flyvning over eller utenfor Kristiansand kommune.
Utslippene fra personbiler redusert for første gang siden 2009
Utslipp fra veitrafikk gikk bare marginalt ned, med 1100 tonn eller drøyt én prosent. Bak den beskjedne reduksjonen skjuler det seg en litt større nedgang for personbiler (3600 tonn) og en økning for tunge kjøretøy (ca. 2200 tonn). For personbiler økte andelen elbiler fra 12 til 15 prosent, mens samlet kjørelengde gikk ned fire prosent, sannsynligvis på grunn av mindre persontransport i forbindelse med pandemien.
Dette er første gang det er registrert en tydelig nedgang i personbiltrafikken siden starten av klimastatistikken i 2009. For tunge kjøretøy skyldes de økte utslippene en blanding av både mer kjøring totalt, en nedgang i andelen biodiesel, og litt høyere utslipp per kilometer, sannsynligvis på grunn av en viss økning i gjennomsnittlig vekt per kjøretøy.
Oppgang i sjøfart
Utslippsbildet for sjøfarten er sammensatt. Netto gikk utslippene opp med 22 tusen tonn, eller hele 41 prosent.
– Utslippsøkningen skyldes hovedsakelig at flere store skip har ligget i opplag i havna gjennom store deler av 2020. Dette var en effekt av pandemien som førte til store endringer i seilingsmønstrene, sier elkraftingeniør i Kristiansand Havn, Martin Sagedal Holsen.
Selv om en del av disse skipene benyttet landstrøm, ble likevel totalutslippene høyere enn vanlig. Utslipp fra offshoreskip mer enn doblet seg som følge av enkelte skip som lå lenge i havn, mens utslipp fra cruiseskip nesten seksdoblet seg, til tross for et svært lavt antall anløp i forhold til året før. Utslippene fra Hirtshals-fergene og andre passasjerskip gikk derimot noe ned (ca. 3 tusen tonn), sannsynligvis på grunn av noe redusert antall avganger og lave utslipp i havn takket være landstrøm.
Kristiansand havn har stort fokus på å gjøre tiltak for å senke klimautslippene fra sjøfarten, og har blant annet vært tidlig ute med landstrøm til ferger og cruiseskip. Landstrøm senker utslippene, fordi skipene kan slå av det meste av motorkraften mens de ligger til land, selv om de har systemer om bord som trenger tilgang til strøm. Kristiansand havn er en av få havner som har tatt kontakt med Miljødirektoratet og fått inkludert landstrømsforbruket i klimastatistikken.
Holsen forteller at dette blant annet har ført til at Kristiansand havn hadde et rekordhøyt nivå på antall kWh videreformidlet landstrøm, med ca 22,5 millioner kWh. Ifølge statusrapporten til Zero, utgjør dette 37 prosent av all landstrøm som ble videreformidlet i norske havner. Alle landstrømsanleggene til havna var i bruk, og de leide i tillegg inn to ekstra.
Skipene som lå lengst til land lå tilkoblet hele tiden. Blant annet lå Viking Jupiter og hurtigruta Roald Amundsen tilkoblet landstrøm hele perioden de besøkte Kristiansand. Om det var flere cruiseskip i havn, lå disse uten landstrøm mens de var der. Alle de store offshoreskipene som har ligget til kai har vært tilkoblet landstrøm. Pioneering Spirit, verdens største kranfartøy, har ligget utenfor kaia, og dermed ikke vært tilkoblet landstrøm. Dette utgjør et ganske stort bidrag til utslippsstatistikken.
På grunn av antallet kaikanter med infrastruktur, er det en begrensning for hvor mange skip som kan ligge på landstrøm.
Holsen sier videre at det har vært en kraftig økning i liggetid i Kristiansand havn, men at havna også har grunn til å tro at klimastatistikken fra Miljødirektoratet overvurderer utslippene på bakgrunn av to årsaker. Den første årsaken er at Miljødirektoratet bruker et estimat av skipenes utslipp når de ligger til land, for så å trekke fra effekten av landstrømsleveransene. Skipene har et varierende restutslipp som følge av hjelpemotorer og fyring i kjeler til oppvarming i passasjerskip. Holsen mener likevel at skipene bruker mindre energi når de ligger på landstrøm, på grunn av mer effektiv drift av hjelpemotorer og reduksjon i aktivitet og bemanning om bord. Miljødirektoratet kan derfor ha fått ut et høyere estimert restutslipp enn det Kristiansand Havn mener er korrekt.
Den andre årsaken er at cruiseskipene i 2020 lå i havn uten passasjerer, med et helt annet energibehov enn om skipene var fulle av passasjerer. Kristiansand havn antar at tallene til Miljødirektoratet er beregnet som om skipene gikk i normal trafikk.
Hva inkluderer klimastatistikken?
Klimastatistikken til Miljødirektoratet viser de direkte utslippene som skjer innenfor kommunegrensene. Under veitrafikk ser vi utslippet fra biler som kjører på veiene innenfor kommunegrensa. Produksjon av biler eller andre varer og tjenester som skjer utenfor Kristiansand kommune, vises ikke i klimastatistikken fra Miljødirektoratet. Dette er indirekte utslipp, som vil vises i statistikken for stedet der produksjonen skjer.
CO2-ekvivalenter
Statistikken viser tall for klimagassene CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O), men de er regnet om til det man kaller CO2-ekvivalenter. De ulike gassene oppfører seg forskjellig, og har blant annet ulik levetid i atmosfæren. For at det skal være mulig å sammenligne alle gassene, og lettere forstå statistikken, regnes de om slik at de kan sammenlignes med CO2-ekvivalenter. Ved å omregne utslipp av ulike klimagasser til samme enhet – tonn CO2-ekvivalenter, tydeliggjør man hvilke utslipp som bidrar mest til global oppvarming.
Endringer i klimagassutslipp fra 2019 til 2020 i Kristiansand
Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap viser utslipp av klimagasser i Kristiansand, innenfor kommunens grenser (direkte utslipp). Miljødirektoratet publiserte den 18.01.2022 utslippstall for 2020.
CICERO Senter for klimaforskning har på oppdrag fra Kristiansand kommune utarbeidet et kort notat om hvordan utslippene har endret seg fra 2019 til 2020, med en vurdering av mulige årsaker til de observerte endringene.